Vi må bare summere opp at helgen i Ørsta var suveren. Selvfølgelig rammet været det hele inn på en måte man nesten bare kan drømme om. Full klaff!
Arrangementet sto imidlertid trygt på egne ben.
Da vi kom opp til Ørsta fredag kveld kjøpte vi lokalavisa Møre-Nytt og på førstesiden var preget av stor artikkel om Saudehornløpet.
For å sikre at det ikke skulle rase stein ut fra råsa opp til toppen av Saudehornet og skade deltakerne hadde mange mann vært oppe å rydda råsa i flere dager kunen vi lese.
Løypa var også merka slik at uansett vær skulle man kunne gå trygt den siste biten.
 
Øyvind Sandbakk var en av favorittene på forhånd og skiløperen var både på forsida og på en helside inne i avisa.
Artikkelen "Med Øyvind på tinderangel i Alpane" fortalte om fjellbestigning i Sveits.
Men det var enda mer kondisjonsstoff i avisa denne dagen.
"Harald Vik, Norges største idrettsmann?" forteller om den døvblinde Harald Vik som bl.a. har mål om å løpe New York City Marathon 10 ganger (han har 7 løp nå) og som har sykla 140 mil rundt i Kina. Er du medlem i KONDIS kunne du i siste nummer også lese om Harald Vik.
Som man skjønner her var man på en plass hvor betydninga av god kondisjon var godt tilsted i bevisstheten.
 
Selve arrangementet ble avviklet meget bra. Ikke minst var vi imponert over godt med drikke så høyt opp i fjellet!
Folk var flinke til å heie hele veien. Premiebordet var meget imponerende både når det gjaldt premiering for plassering og uttrekkspremier.
Rammen med ikkesportslige aktiviteter rundt løpet samlet mye folk og satte løpet i sentrum denne helgen. Veldig bra!
Når løpet har en slik natur rundt seg er du sikret en naturopplevelse av de helt store!
(Undertegnede har gått en del i fjellet i Norge og Pyrrene og Nepal så han har litt å sammenlikne med)
 
 
Var det så ikke noe som kunne vært bedre?
Jo på minussiden noterte vi at arrangøren gikk tom for deltakermedaljer.
Her skal det sies at deltakelsen i dette debutarrangementet ble langt større enn man hadde trodd på forhånd.
Klasseinndelingen: 15-34, 35-54 og 55+ var en variant som ikke kan godkjennes av KONDIS.
Neste år blir det klasseinndeling etter KONDIS reglement lovet arrangøren.
Arrangøren sjøl kunne ønsket seg flere tilstede på premieutdelingen kl.19.00
Vi syntes med tanke på at arrangementets art (stor tidsmessig spredning på når folk kom ned fra fjellet) at det var fullt godkjent.
Fjellet og Åsen
Trykk på bildet for STOR utgave
En av de som ikke skulle være med på Saudehornet rett opp 1303 m var Ivar Aasen.
Men blomster hadde han fått allikevel. Det var i anledning 190-årsdagen på tirsdag.
Litt til høyre for Aasens hode ser vi Saudehornet.
Blant de ting du kan gjøre når du neste år stiller på Saudehornet er å ta turen innom Ivar Aasen-tunet. Tross det fine været i sommer har Aasentunet hatt en økning på 10% i besøket.
Her kan du lese om Ivar Aasen-tunet.
Med et horn i siden
Saudehornet har et horn i siden som heter Vallahornet. Som vi ser ligger det snaue 500m lavere enn Saudehornet men byr også på glimrende utsikt. Å komme seg opp dit gjør du heller ikke med dårlig kondis.
Mørke skyver over hornet
Lørdagsmorgen traff vi på Lørenskogs Ole Arne Schlytter som sammen med undertegnede var to av de få "utlendingene" som deltok. Ole Arne hadde vært oppe å tjutrent til Vallahornet fredag og er mannen bak dette og det forrige bildet.
Om været var bra på kvelden i Ørsta fredag (som vi kunne se på Ivar Aasen bildet) hadde det de siste dagene ligget tåke over toppen av Saudehornet om morgenen.
Blir det klarvær?
Som vi ser toppen av Saudehornet ville ikke by på noen god utsikt hvis fredagsværet holdt seg.
5-1
Men om det hadde vært disig på dagen var fredagskvelden klar og varm. Riktig en dag for promenering på småbåthavna eller som Ole Arne Schlytter gjorde tok en titt på kveldens fotballkamp Ørsta-Spjelkavik. 5-1 vant Ørsta og helgen hadde åpnet bra fra Ørstingene.
Ankerstova tidlig en lørdags morgen
Etter en god natt søvn på Viking Fjord Hotell tok vi turen ned til småbåthavna for å melde oss på. Ankerstova som vi ser her var stedet for dette og allerede klokka 08.00 var det full aktivitet. De som skulle gå turen opp til Saudehornet begynte på turen fra kl.08.30 og utover.
Familien Siggen
Blant de som skulle ta turen opp til Saudehornet var familien Siggen.
Foran Mor Siggen som var "coach". Ta en titt på det store bildet så ser dere hvem som er avbildet på T-skjorta!
Som vi ser: Ingen tåke over toppen på Saudehornet! Allerede lenge før start for de som skulle løpe opp kl.11.00 var det meget varmt
Slik så det ut fra startstreken
Det eneste flate partiet i løypa var her nede på havna. Etter noen hundre meter begyner stigninga og underlaget er vekselsvis grus og liten sti ved siden av.
Alt liggende i stekende heit solskinn.
Dette første stykket er meget bratt, så bratt at kun vinneren løp hele veien, på alle andre ble det fort vel så mye rask stavgang. Uten staver for de i konkurranseklassen, mens vi så flere mosjonister ha med staver. I tegneserier spretter svetten, i virkligheten renner den på det værste, under Saudehornet rett opp spratt svetten og det før du hadde løpt i mange minutter. Det var bare begynnelsen!
Startfeltet
Her ser vi noen av de 55 deltakerne i konkurranseklassen. Det er siste gang de er i skyggen på flere timer.
Startnummer 22: Sven Nylund fra Nordbygda IL snek seg akkurat under 1 time og ble nr. 5
nr.5: Jarle Torkildsen ble nr..7 i yngste klasse.
nr.15: Olav Hovdenakk den råe vinneren. nr.40 Tony Roberts i eldste klasse fra Volda T & IL og til høyre representerende årets arrangør av NM i terrengløp Lørenskog, Ole Arne Schlytter som tok en sterk 8.plass totalt og en 2.plass i klasse 35-54 år.
 
Her fortsetter reportasjen fra Saudehornet rett opp 1303 meter