Resultater
Løypa sett fra toppen
Her ser vi løypa fra toppen og hvilket utsyn!
Det er Ørstafjorden vi ser nederst. Vi ser grusveien slynge seg oppover. Litt før toppen på den tok vi av og inn på sti som gikk bratt oppover til åsryggen til venstre. Derfra kunne man gå ut til Vallahornet som ligger helt ytterst til venstre på bildet.
Dette hornet ligger litt høyere enn der man begynner på det ssite stykket som er nærmere klatring i steinrøys enn løping. Dermed er det 500m på dette siste stykket.
Fra Vallhornet mot Saudehornet
Trykk på bildet for STOR utgave
Her ser vi opp mot toppen fra der hvor stien i det grønne slutter. Dette bildet er tatt fra nedturen og de fleste har begynt nedstigningen slik at bildet lyver om hvor mange som var oppe i fjellet. Trykk for STORT bildet for å få et best mulig inntrykk.
Siste drikkestasjon
Trykk på bildet for STOR utgave
Her er siste drikkestasjon hvor du kan gå ut til Vallahornet eller fortsette klyvingen opp mot Saudehornet. opp hit hadde det vært brennhett og ikke et vindpust. Mange slet med varmen og den sildrende bekk som rant ned fra fjellet inneholdt lunka vann. Når drakk du lunka fjellvann i 800m høyde sist? Nr.10 som her tar til seg drikke er Henning Ove Saure.
Arrangøren hadde latt de som skulle gå opp i mosjonsklassen starte allerde i 8-tia. Genialt for oss i aktiv klasse. Jo lengre opp vi kom og jo mer slitne i kroppen og heitere i nøtta vi ble jo flere av mosjonistene sto og heiet på oss og var det noe man trengte så var det det! Faktisk er det få løp man har deltatt i de siste årene hvor det har vært så mange som heiet.
Siste drikkestasjon II
Trykk på bildet for STOR utgave.
Nr.56 Arthur Midtgård Vartdal tar til seg drikke før den siste oppstigninga.
Bak ham vil også Ole Jørgen Olsvik gjerne ha noe å drikke å strekker handa frem.
Her ser vi Ørstafjorden i bakgrunnen.
Som vi ser på dette bildet er det gåing som gjelder også for de i aktiv klasse. Så bratt og så varmt var det. 27 grader i skyggen (og den forsvant i starten).
De raskeste skiftet på rask stavgang og løping, mens vi litt lengre bak etterhvert gikk det meste.
Idyll i målområdet
Trykk på bildet for STOR utgave
I det bratte steinrøyspartiet opp mot toppen var det et lite luftdrag som var meget deilig , men fortsatt var det så godt som vindstille og utrolig hærlig å bare sitte å nyte en aldeles praktfull utsikt. Det var så god temperatur at selv om alle var dyktig slitne kunne du sitte her i timer. Det gjorde også mange. En bedre premie etter en fysisk utskeielse en denne utsikten i dette været er det vanskelig å tenke seg!
Tenke seg til hadde arrangøren båret opp drikke helt til toppen både vann og cola var det det mange krus av igjen til oss som var blant de siste konkuranseutøverne som kom opp.
Det viktigste er å delta
Trykk på bildet for STORT bilde
Sjeldent har klisjen Det viktigste er å delta vært mer korrekt enn i dette "løpet".
Enten du var i aktiv klasse eller trim, å komme seg til toppen på Saudehornet er en fysisk kondisjonsprestasjon som det står respekt av.
Her koser folket seg etter endt gåing, løping og klatring. I midten av bildet ser vi raskeste jente Vendel Snipsøyr
Råsterk vinner
Ola Hovdenak imponerte stort med tiden 52 minutter og ikke minst at han løp hele veien.
Allerede i de første bakene på grus nederst i løypa tok han farvel med de unge skiløpere som måtte til med stavgang. Ola som nå antagelig vil utfordre andre raske fjellgeiter i Skåla 1848 meter rett opp førstkommende lørdag blir ikke lett å slå.
Ut mot hav
Fra Ørsta er det umulig å forestille seg hvilke praktufulle skuer du får når du har nådd toppen.Uansett i hvilken retning du snudde deg møtte det deg et praktfullt skue. Her ser vi ut mot havet.
Vassdalsvatnet
På baksiden av Saudehornet ser man rett ned på dette flotte vatnet.
Sunnmørsalpene
Ole Arne Schlytter peker begeistret mot Sunnmørsalpene.
Badedammen
På vei ned mot Ørsta igjen er det flere kulper du kan bade i. Vi ventet til vi kom nesten til Ørsta og der lå Badedammen. En kulp med nydelig elv nedover svaberg med urskog rundt.
Slikt man bare ser på filmer fra sydhavsøyer.
Ingen tvil om at har hatt en fin sommer på Ørsta. Vannet var avkjølende men ikke kaldere enn at du kunne bade lenge. Kulpen var så godt laget at på det dypeste nådde du ikke bunnen. Her trivdes både unga og vi litt eldre. Hvilken perle!
 
Her fortsetter reportasjen fra Saudehornet rett opp 1303 meter