Allsidige Anders satser smalt
Anders Aukland sikter mot OL-gull på 15 kilometer klassisk i Torino til vinteren. Allsidigheten skal hjelpe han til å nå målet.
Av Solfrid Braathen
Når jeg møter Anders på Toppidrettssenteret i Oslo, har han akkurat gjennomført en kombinert styrke- og spenstøkt. Sammen med bl.a. broren Jørgen og Tore Bjonviken har gutta drevet på i 2 ½ time.
- Jeg bruker sommermånedene til å trene variert og bygger dermed en solid basis for vinteren, sier Anders. Jørgen nikker enig.
- Anders virker sterk nå. Konkurrentene vil få noe å bryne seg på til vinteren hvis han klarer å holde trykket og motivasjonen oppe, varsler Jørgen.
Storebror Anders har seks NM-gull i friidrett, tre på bane og tre i terrengløp. Han kaller seg skiløper av yrke, men likevel har han ingen norske titler å se tilbake på i spesialidretten.
- Tidligere trente jeg for langrenn om høsten og konkurrerte på ski om vinteren. Da det siste rennet var gått, fant jeg fram piggskoene og dro ned på friidrettsbanen. Jeg satset like mye friidrett som ski.
Anders konkurrerte i tillegg orientering, hundekjøring og duatlon. Han har en kongepokal i hundekjøring og tre kongepokaler i duatlon. Anders mener den allsidige bakgrunnen har gjort han til en bedre skiløper i dag.
- Jeg unngikk å gå lei av én idrett siden jeg trente og konkurrerte både med piggsko og ski på beina. Det er viktig å trives og å ha det gøy med det en driver med.
- Hvorfor har det etter hvert blitt mer og mer langrenn, og hva fikk deg til å satse på denne idretten?
- Jeg ble tatt inn på elitelaget i langrenn foran 2001-sesongen. Jeg innså at jeg måtte prioritere skitrening om sommeren for å komme opp på et topp internasjonalt nivå. Jeg ville heve meg fra å ligge rundt nummer 20-30 i verdenscuprenn til å ta steget opp blant de beste.
Bjervig som motivator
Landslagskollega og klubbkamerat Espen Bjervig fikk sitt internasjonale gjennombrudd gjennom verdenscupseier i Otepää i Estland i 2000. Anders visste at han selv hadde forutsetninger for å gjøre noe tilsvarende. Samtidig var han klar over at friidrettssatsningen måtte trappes ned.
- Tidligere kunne jeg trene 7-8 timer i uka fra april til august. Mange økter foregikk i halvhardt tempo eller som rene baneintervaller. Det ga lite timer i boka. Fordelen med den typen trening var at jeg fikk presset meg skikkelig, og jeg fikk overskudd i muskulaturen. Det var Steinar Mundal som fikk meg til å innse at jeg måtte legge om treningen for å hevde meg bedre i skisporet. Jeg lærte i tillegg mye om trening av Pål Gunnar Mikkelsplass. Duoen Mundal og Mikkelsplass fikk meg til å tro at jeg kunne ta internasjonale medaljer.
Fra og med 2000 ble våren og sommeren brukt til mer rulleskigåing, motbakkeintervaller og tyngre styrketrening. Prioriteringen i sommerhalvåret ga raskt resultater. Fra tidligere å kjempe om verdenscuppoeng tok han nå steget opp i verdenstoppen. Gjennombruddet kom i november 2001 da han vant et verdenscuprenn i Kuopio. Den gang, som nå, var det klassisk stil som var hans spesialitet.
- Selv om jeg satser på klassiske løp, går jeg en del skøyting og har trenere som har god peiling på skøyteteknikk. Det er nok de fysiske forutsetningene som gjør at jeg hevder meg best i klassisk.
Delmål på veien
Selv om løpingen ble trappet ned, har ikke Anders helt glemt gamle takter. Han er fortsatt å regne som en av landets aller beste løpere. I midten av september skal han måle krefter mot norgeseliten under NM terrengløp.
- Det er klart at jeg løp fortere på bane da jeg satset på det. I terrenget og i motbakker har jeg nok forbedret meg litt etter at jeg kuttet ut friidretten.
- Du deltar fortsatt i enkelte løp. Satser du mot disse, eller er de kun et ledd i treninga?
- Jeg legger ikke opp treninga i forhold til de løpene jeg deltar i om sommeren. Konkurranser som Ringeriksmaraton (stafett) og NM-terrengløp er fin avveksling i treningen, samtidig opprettholder jeg litt konkurransetrening og får kjempet mann mot mann. Det drar jeg nytte av når vinteren kommer og jeg står der med startnummer på brystet.
Drømmer om OL-gull
Anders legger ikke skjul på at 15 kilometer klassisk i Torino er hans store mulighet til å ta et individuelt OL-gull..........
--------------------------------------------------------------------
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
SEPTEMBERnummeret 2005
ÅRGANG 2005
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Av Solfrid Braathen
Når jeg møter Anders på Toppidrettssenteret i Oslo, har han akkurat gjennomført en kombinert styrke- og spenstøkt. Sammen med bl.a. broren Jørgen og Tore Bjonviken har gutta drevet på i 2 ½ time.
- Jeg bruker sommermånedene til å trene variert og bygger dermed en solid basis for vinteren, sier Anders. Jørgen nikker enig.
- Anders virker sterk nå. Konkurrentene vil få noe å bryne seg på til vinteren hvis han klarer å holde trykket og motivasjonen oppe, varsler Jørgen.
Storebror Anders har seks NM-gull i friidrett, tre på bane og tre i terrengløp. Han kaller seg skiløper av yrke, men likevel har han ingen norske titler å se tilbake på i spesialidretten.
- Tidligere trente jeg for langrenn om høsten og konkurrerte på ski om vinteren. Da det siste rennet var gått, fant jeg fram piggskoene og dro ned på friidrettsbanen. Jeg satset like mye friidrett som ski.
Anders konkurrerte i tillegg orientering, hundekjøring og duatlon. Han har en kongepokal i hundekjøring og tre kongepokaler i duatlon. Anders mener den allsidige bakgrunnen har gjort han til en bedre skiløper i dag.
- Jeg unngikk å gå lei av én idrett siden jeg trente og konkurrerte både med piggsko og ski på beina. Det er viktig å trives og å ha det gøy med det en driver med.
- Hvorfor har det etter hvert blitt mer og mer langrenn, og hva fikk deg til å satse på denne idretten?
- Jeg ble tatt inn på elitelaget i langrenn foran 2001-sesongen. Jeg innså at jeg måtte prioritere skitrening om sommeren for å komme opp på et topp internasjonalt nivå. Jeg ville heve meg fra å ligge rundt nummer 20-30 i verdenscuprenn til å ta steget opp blant de beste.
Bjervig som motivator
Landslagskollega og klubbkamerat Espen Bjervig fikk sitt internasjonale gjennombrudd gjennom verdenscupseier i Otepää i Estland i 2000. Anders visste at han selv hadde forutsetninger for å gjøre noe tilsvarende. Samtidig var han klar over at friidrettssatsningen måtte trappes ned.
- Tidligere kunne jeg trene 7-8 timer i uka fra april til august. Mange økter foregikk i halvhardt tempo eller som rene baneintervaller. Det ga lite timer i boka. Fordelen med den typen trening var at jeg fikk presset meg skikkelig, og jeg fikk overskudd i muskulaturen. Det var Steinar Mundal som fikk meg til å innse at jeg måtte legge om treningen for å hevde meg bedre i skisporet. Jeg lærte i tillegg mye om trening av Pål Gunnar Mikkelsplass. Duoen Mundal og Mikkelsplass fikk meg til å tro at jeg kunne ta internasjonale medaljer.
Fra og med 2000 ble våren og sommeren brukt til mer rulleskigåing, motbakkeintervaller og tyngre styrketrening. Prioriteringen i sommerhalvåret ga raskt resultater. Fra tidligere å kjempe om verdenscuppoeng tok han nå steget opp i verdenstoppen. Gjennombruddet kom i november 2001 da han vant et verdenscuprenn i Kuopio. Den gang, som nå, var det klassisk stil som var hans spesialitet.
- Selv om jeg satser på klassiske løp, går jeg en del skøyting og har trenere som har god peiling på skøyteteknikk. Det er nok de fysiske forutsetningene som gjør at jeg hevder meg best i klassisk.
Delmål på veien
Selv om løpingen ble trappet ned, har ikke Anders helt glemt gamle takter. Han er fortsatt å regne som en av landets aller beste løpere. I midten av september skal han måle krefter mot norgeseliten under NM terrengløp.
- Det er klart at jeg løp fortere på bane da jeg satset på det. I terrenget og i motbakker har jeg nok forbedret meg litt etter at jeg kuttet ut friidretten.
- Du deltar fortsatt i enkelte løp. Satser du mot disse, eller er de kun et ledd i treninga?
- Jeg legger ikke opp treninga i forhold til de løpene jeg deltar i om sommeren. Konkurranser som Ringeriksmaraton (stafett) og NM-terrengløp er fin avveksling i treningen, samtidig opprettholder jeg litt konkurransetrening og får kjempet mann mot mann. Det drar jeg nytte av når vinteren kommer og jeg står der med startnummer på brystet.
Drømmer om OL-gull
Anders legger ikke skjul på at 15 kilometer klassisk i Torino er hans store mulighet til å ta et individuelt OL-gull..........
--------------------------------------------------------------------
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
SEPTEMBERnummeret 2005
ÅRGANG 2005
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse