Presidentens hjørne
Best i Norden
Selv om Sverige er på vei tilbake som stormakt i friidrett, holder de ikke samme nivå som våre beste langløpere. Sjekker vi de nordiske årsstatistikkene for løp fra 800m og oppover, ser vi at Norge stort sett har bedre bestetider enn våre naboer i Norden. Når det gjelder toppene våre, er de fullt ut på høyde med andre europeiske løpsstjerner selv om bredden i toppen ikke er som den var rundt 1980. Men det er den heller ikke i andre land i Europa.
God norsk VM-innsats
Først og fremst vil jeg gratulere Marius Bakken, Susanne Wigene og Kirsten Melkevik Otterbu med fine prestasjoner i VM. Marius og Susanne løp offensivt og nådde greit målet om finaleplass. Kirsten åpnet friskt i sitt andre maratonløp..
Marius Bakken var beste europeer på 5000 meter. Mot overmakten fra Afrika fikk både han og Susanne det tøft i finalen. Selv var jeg til stede i Helsingfors og så finaleløpene på stadion. Høydepunktet var likevel Paula Radcliffes og Kirsten Melkevik Otterbus gode maratonløp i gatene i Helsingfors. Paula fikk endelig sitt fortjente VM-gull.
Otterbu åpnet i fart til under 2.20, men fikk det tøffere og tøffere utover i løpet. For oss som sto ute i løypen kom hun litt vel fort til passering 10 km. Det straffet seg mot slutten, som det alltid gjør når man åpner for hardt i et maratonløp. Det har både jeg og svært mange av dere som leser dette så smertelig erfart. Det man tjener i sekunder i starten, taper man i minutter mot slutten av et maratonløp. Likevel løp hun bare to minutter svakere enn i debuten i Hamburg, og det i en mye hardere løypa.
Seeding i Birkebeineren
Til vår store glede valgte arrangøren av Birkebeinerrennet å seede startpuljene i år. Det gjorde at langrennet ble avviklet mer smertefritt enn noen gang. Opplevelsen for deltagerne var udelt svært positiv.
Til sammenligning ble det litt nedtur for mange i et ellers flott arrangement å måtte sykle klassevis i Birkebeinerrittet. De fleste trives best i konkurranse med jevngode løpere, ikke nødvendigvis med jevngamle utøvere. For oss i Kondis betyr det både muligheten til å sykle så fort som mulig uten å bli hindret av etternølere i klassen foran som å kunne sykle i eget tempo uten å være redd for å bli kjørt ned av råkjørere som kommer bakfra.
Totalt endte 70 syklister på sykehus (hvorav to med alvorlige skader) etter ublide møter med konkurrenter og omgivelsene rundt løypen. Noen av disse alvorlige ulykkene ville ikke ha inntruffet dersom man hadde seedet utøverne i forhold til sykkelferdigheter. Seeding bør også innføres i Birkebeinerløpet der det finnes mange trange partier uten mulighet til å passere utøvere man tar igjen.
Lykke til med treningen fremover i høst.
Stig A. Vangsnes
President
BLI MEDLEM I KONDIS (Nederst på BLADOVERSIKTEN)
Selv om Sverige er på vei tilbake som stormakt i friidrett, holder de ikke samme nivå som våre beste langløpere. Sjekker vi de nordiske årsstatistikkene for løp fra 800m og oppover, ser vi at Norge stort sett har bedre bestetider enn våre naboer i Norden. Når det gjelder toppene våre, er de fullt ut på høyde med andre europeiske løpsstjerner selv om bredden i toppen ikke er som den var rundt 1980. Men det er den heller ikke i andre land i Europa.
God norsk VM-innsats
Først og fremst vil jeg gratulere Marius Bakken, Susanne Wigene og Kirsten Melkevik Otterbu med fine prestasjoner i VM. Marius og Susanne løp offensivt og nådde greit målet om finaleplass. Kirsten åpnet friskt i sitt andre maratonløp..
Marius Bakken var beste europeer på 5000 meter. Mot overmakten fra Afrika fikk både han og Susanne det tøft i finalen. Selv var jeg til stede i Helsingfors og så finaleløpene på stadion. Høydepunktet var likevel Paula Radcliffes og Kirsten Melkevik Otterbus gode maratonløp i gatene i Helsingfors. Paula fikk endelig sitt fortjente VM-gull.
Otterbu åpnet i fart til under 2.20, men fikk det tøffere og tøffere utover i løpet. For oss som sto ute i løypen kom hun litt vel fort til passering 10 km. Det straffet seg mot slutten, som det alltid gjør når man åpner for hardt i et maratonløp. Det har både jeg og svært mange av dere som leser dette så smertelig erfart. Det man tjener i sekunder i starten, taper man i minutter mot slutten av et maratonløp. Likevel løp hun bare to minutter svakere enn i debuten i Hamburg, og det i en mye hardere løypa.
Seeding i Birkebeineren
Til vår store glede valgte arrangøren av Birkebeinerrennet å seede startpuljene i år. Det gjorde at langrennet ble avviklet mer smertefritt enn noen gang. Opplevelsen for deltagerne var udelt svært positiv.
Til sammenligning ble det litt nedtur for mange i et ellers flott arrangement å måtte sykle klassevis i Birkebeinerrittet. De fleste trives best i konkurranse med jevngode løpere, ikke nødvendigvis med jevngamle utøvere. For oss i Kondis betyr det både muligheten til å sykle så fort som mulig uten å bli hindret av etternølere i klassen foran som å kunne sykle i eget tempo uten å være redd for å bli kjørt ned av råkjørere som kommer bakfra.
Totalt endte 70 syklister på sykehus (hvorav to med alvorlige skader) etter ublide møter med konkurrenter og omgivelsene rundt løypen. Noen av disse alvorlige ulykkene ville ikke ha inntruffet dersom man hadde seedet utøverne i forhold til sykkelferdigheter. Seeding bør også innføres i Birkebeinerløpet der det finnes mange trange partier uten mulighet til å passere utøvere man tar igjen.
Lykke til med treningen fremover i høst.
Stig A. Vangsnes
President
BLI MEDLEM I KONDIS (Nederst på BLADOVERSIKTEN)
Siste medlemssaker
Annonse