Vigdis i sentrum
Stavanger Rockn Run 21. august: Drøye 37 minutter etter startskudd løper Vigdis B. Holst i mål som vinner av 10 kilometeren. Hun er overbevist om at de siste ukenes rolige trening og følelsen av stadig lettere bein har gitt et godt resultat.
Av Bjørn Øglænd
Og det ble det, 37.40. Klar ny pers og hun er inne blant de 15 beste norske 10 km-jentene i år. Etter løpet diskuteres det ivrig om ikke Vigdis løp var den raskeste 10 km løpt i Stavanger av en lokal utøver på 10 år.
Vi ble nysgjerrige på hvem damen var og fikk møte henne en kveld da Stavangers festivalvarme kvelder var avløst av 15 grader og vindvåte forhold.
Jenta har tre små barn, og den eldste er i omtrent samme alder som det Vigdis selv var da hun startet sin idrettskarriere med. Oppvekstmiljøet i Herøysund i tenårene var prega av løp og langrenn, og med motiverende støtte fra primus motor i miljøet, hennes egen far, ble det mye fin trening. Løpegruppa markerte seg nok til at det ble reportasje i Norge Rundt, og om vinteren var Vestlandsmesterskapene de største oppgavene i denne perioden. Løpene uten ski på beina var helst kretskonkurranser.
Stopp og comeback
Studier, jobb, mann og etter hvert barn det ble mindre trening og færre konkurranser. Men lysten kom tilbake og med den deltakelse i Anna Malena-løpet, et kvinneløp i Stavanger som samlet rundt 1000 deltakere på 1990-tallet.
I samme perioden var GT International i støpeskjeen, først med stor profilering rundt mannlige sprintere, men også med mosjonsgrupper. Etter hvert ble det rom for mellom- og langdistansejenter, og Vigdis skulle bli sentral her.
Gradvis ble antall treningskilometer i uka økt. Og med det kom framgangen og enda mer motivasjon. Som hun sier:
- Det siste året har jeg hatt fin framgang, og jeg har følt meg veldig lett i det siste. Nå ble det 10 km-tid på 37-tallet.
- Hva er på planen framover?
- Dessverre mister jeg NM i terrengløp på grunn av ferie, men ellers blir det de lokale høstløpene som får nyte godt av godformen de neste månedene. Ser vi inn i 2005-sesongen, lokker NM terreng kort løype med innendørs-NM som delmål. Holmenkollstafetten er også med i planene. Så får banestevnene komme dersom lysten melder seg. For til tross for kraftig framgang på bane fra 2001 til i år, så er det fortsatt terrengløp som frister mest.
- Hva slags løp er det du har deltatt i?
- Fra 400 til 3000 m på bane og ellers mosjonsløp opp til 10 km.
Tid til trening
Med unger, mann og full jobb har mange vanskelig for å klare å få trent skikkelig. Vigdis sier det rett ut:
- Det er vanskelig, du må prioritere og planlegge. Velge ut det som du kan få gjort og ikke tenke på det du ikke rekker. Kilometer er det som teller når tida er knapp. Løpt distanse prioriteres foran kilo løftet i styrkerom eller spensttrening når det ikke er tid til alt. Nå har en aupair lettet det daglige arbeidet noe.
Samtidig opplever Vigdis at det er et samspill mellom trening og motivasjon. Framgang gir lyst til å trene mer, og mange har vel kjent følelsen av å gå på veggene når man ikke får trent på noen dager...
- Hvordan planlegges treningen?
- Tor Bøifot er den som i hovedsak styrer treningsopplegget og formoppbygging foran de store oppgavene. Størsteparten av kilometerne blir tilbakelagt på vei til og fra jobb. Det blir ti økter i uka, og det tar ikke lengre tid enn om jeg skulle tatt bussen til jobb. I tillegg kommer det om sommeren tre andre økter i uka, en hurtig økt (ofte konkurranse, for eksempel Frisk-karusellen i Stavanger), en intervalløkt og en rolig langtur på 90 minutter. Om vinteren erstattes den hurtige økten med en intervalløkt, ofte innendørs i Stavanger Idrettshall.
- Hva har gitt framgangen den siste tiden?
- Mer mengde, jeg løper 80-90 km pr uke. Jeg har løpt mer tempotrening på bane med fart over konkurransefart. Dermed er det fantastisk å oppleve konkurransefarten som behagelig. I forkant av 10 kilometeren i Stavanger Rockn Run løp jeg mye rolig. Til å kontrollere intensiteten bruker jeg pulsklokke.
- Hvordan unngå skader?
- Løper 60 prosent på asfalt og resten på grus. Jeg løper mye i kupert landskap og forsøker å la utviklingen i treningsarbeidet gå gradvis. Sørmarka i Stavanger er flott. Fantastisk å ha slikt terreng midt i byen! Jeg tror også det er viktig å passe på ikke å bli overivrig når framgangen motiverer som mest, sier Vigdis B. Holst.
Torsdagene er hun vanligvis på fellestrening på Sandnes Stadion. Da løper hun ofte sammen med Angunn Øvrebø som også løper for GTI. Begge har barn som har begynt med friidrett i Sandnes IL og hva er vel mer effektivt enn å trene selv mens ungene trener?
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Septembernummeret 2004
ÅRGANG 2004
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Av Bjørn Øglænd
Og det ble det, 37.40. Klar ny pers og hun er inne blant de 15 beste norske 10 km-jentene i år. Etter løpet diskuteres det ivrig om ikke Vigdis løp var den raskeste 10 km løpt i Stavanger av en lokal utøver på 10 år.
Vi ble nysgjerrige på hvem damen var og fikk møte henne en kveld da Stavangers festivalvarme kvelder var avløst av 15 grader og vindvåte forhold.
Jenta har tre små barn, og den eldste er i omtrent samme alder som det Vigdis selv var da hun startet sin idrettskarriere med. Oppvekstmiljøet i Herøysund i tenårene var prega av løp og langrenn, og med motiverende støtte fra primus motor i miljøet, hennes egen far, ble det mye fin trening. Løpegruppa markerte seg nok til at det ble reportasje i Norge Rundt, og om vinteren var Vestlandsmesterskapene de største oppgavene i denne perioden. Løpene uten ski på beina var helst kretskonkurranser.
Stopp og comeback
Studier, jobb, mann og etter hvert barn det ble mindre trening og færre konkurranser. Men lysten kom tilbake og med den deltakelse i Anna Malena-løpet, et kvinneløp i Stavanger som samlet rundt 1000 deltakere på 1990-tallet.
I samme perioden var GT International i støpeskjeen, først med stor profilering rundt mannlige sprintere, men også med mosjonsgrupper. Etter hvert ble det rom for mellom- og langdistansejenter, og Vigdis skulle bli sentral her.
Gradvis ble antall treningskilometer i uka økt. Og med det kom framgangen og enda mer motivasjon. Som hun sier:
- Det siste året har jeg hatt fin framgang, og jeg har følt meg veldig lett i det siste. Nå ble det 10 km-tid på 37-tallet.
- Hva er på planen framover?
- Dessverre mister jeg NM i terrengløp på grunn av ferie, men ellers blir det de lokale høstløpene som får nyte godt av godformen de neste månedene. Ser vi inn i 2005-sesongen, lokker NM terreng kort løype med innendørs-NM som delmål. Holmenkollstafetten er også med i planene. Så får banestevnene komme dersom lysten melder seg. For til tross for kraftig framgang på bane fra 2001 til i år, så er det fortsatt terrengløp som frister mest.
- Hva slags løp er det du har deltatt i?
- Fra 400 til 3000 m på bane og ellers mosjonsløp opp til 10 km.
Tid til trening
Med unger, mann og full jobb har mange vanskelig for å klare å få trent skikkelig. Vigdis sier det rett ut:
- Det er vanskelig, du må prioritere og planlegge. Velge ut det som du kan få gjort og ikke tenke på det du ikke rekker. Kilometer er det som teller når tida er knapp. Løpt distanse prioriteres foran kilo løftet i styrkerom eller spensttrening når det ikke er tid til alt. Nå har en aupair lettet det daglige arbeidet noe.
Samtidig opplever Vigdis at det er et samspill mellom trening og motivasjon. Framgang gir lyst til å trene mer, og mange har vel kjent følelsen av å gå på veggene når man ikke får trent på noen dager...
- Hvordan planlegges treningen?
- Tor Bøifot er den som i hovedsak styrer treningsopplegget og formoppbygging foran de store oppgavene. Størsteparten av kilometerne blir tilbakelagt på vei til og fra jobb. Det blir ti økter i uka, og det tar ikke lengre tid enn om jeg skulle tatt bussen til jobb. I tillegg kommer det om sommeren tre andre økter i uka, en hurtig økt (ofte konkurranse, for eksempel Frisk-karusellen i Stavanger), en intervalløkt og en rolig langtur på 90 minutter. Om vinteren erstattes den hurtige økten med en intervalløkt, ofte innendørs i Stavanger Idrettshall.
- Hva har gitt framgangen den siste tiden?
- Mer mengde, jeg løper 80-90 km pr uke. Jeg har løpt mer tempotrening på bane med fart over konkurransefart. Dermed er det fantastisk å oppleve konkurransefarten som behagelig. I forkant av 10 kilometeren i Stavanger Rockn Run løp jeg mye rolig. Til å kontrollere intensiteten bruker jeg pulsklokke.
- Hvordan unngå skader?
- Løper 60 prosent på asfalt og resten på grus. Jeg løper mye i kupert landskap og forsøker å la utviklingen i treningsarbeidet gå gradvis. Sørmarka i Stavanger er flott. Fantastisk å ha slikt terreng midt i byen! Jeg tror også det er viktig å passe på ikke å bli overivrig når framgangen motiverer som mest, sier Vigdis B. Holst.
Torsdagene er hun vanligvis på fellestrening på Sandnes Stadion. Da løper hun ofte sammen med Angunn Øvrebø som også løper for GTI. Begge har barn som har begynt med friidrett i Sandnes IL og hva er vel mer effektivt enn å trene selv mens ungene trener?
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Septembernummeret 2004
ÅRGANG 2004
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse