Festivalsus på Kalvøya
Country kan være både terrengløp og musikk. Forrige gang jeg var på Kalvøya dreidde det seg om Neil Young. Denne gangen var Ragnhild Kvarberg en av dem som fikk festivaløya til å gynge.
Av Runar Gilberg
Det var på denne idyllen av ei øy Neil Young og hans band av galne hester holdt sin melankolske og forvrengte oppvisning i 1996 den gangen Kalvøya-festivalen enda var en årviss begivenhet med tusenvis av deltakere. Nå var det idrettslaget Tyrving som slapp hordene løs, i et litt mindre og noe mer edruelig antall.
Men entusiasmen og gleden var til stede på nesten samme måten. Kanskje også noe av den melankolien som senket seg over forsamlingen da Neil, bare akkompagnert av kassegitaren og munnspillet, i et magisk øyeblikk framførte "Heart of Gold".
Og tro om ikke noen ble en anelse beveget også da Ragnhild Kvarberg stormet i mål med store mengder oppdemt glede inni seg. Etter mye motgang var hun på en måte tilbake, like overraskende for henne som for de fleste som så på. Og om ikke hjertet var av gull, så var det iallfall sterkt nok til å gi henne gull på en dag da hun stilte til start uten store forhåpninger.
Utfordrerposisjon
For på forhånd var Ragnhild Kvarberg utfordreren i en favorittkvartett som i tillegg til henne bestod av Hanne Lyngstad, Susanne Wigene og Trine Pilskog. Men med sykdomsforfall fra de to siste, dreide store deler av spenningen seg om hvorvidt det ville bli spennende
Men det ble det. Hanne og Ragnhild fikk etter hvert ei luke til resten av feltet, og ut av skogen litt over halvveis var også tetduoen splitta opp. Ikke med mye, men Ragnhild Kvarberg klarte å holde forspranget helt til mål og vant med fire sekunder.
Ren-Eng-jenta ser altså ut til å være tilbake i like godt slag som da hun tok gull i terreng-NM på Osterøy for to år siden. Den gang etter et durabelig spurtoppgjør med Kristin Roset. Og gleden var ikke noe mindre nå.
- Det var veldig morsomt å få en slik positiv opplevelse. Det gir en ekstra motivasjon å kjenne at kroppen fungerer, ikke minst med tanke på banesesongen, forteller Ragnhild som bestemte seg for å delta bare to dager før løpet. Et seigt virus som gav seg utslag i både bihulebetennelse og halsvondt, hadde plaga henne i flere uker. Men da det først gav seg, viste det seg altså at formen var fin.
- Ble du overraska da Hanne Lyngstad slapp omtrent halvveis slapp?
- Før start var jeg redd at Hanne skulle være den sterkeste. Hun har hatt en svært bra innendørssesong og er også rask i en spurt. Men heldigvis var åpningsfarten rolig, og det var nok litt av grunnen til at det gikk bra for meg.
Ikke sikker
- Var du redd at hun skulle komme tilbake sjøl om du fikk luke?
- Jeg syntes jeg hørte henne bak meg hele tida, og jeg var derfor ikke sikker før det var bare ti meter igjen.
- Blir det flere NM-gull i år?
- Det vet jeg ingenting om. Jeg tar tingene som de kommer, men håper selvsagt på å få til en ålreit sesong. Men med så mange gode 1500 m-jenter i landet som det vi har nå, kan det bli hardt nok å få medalje. Det viktigste blir å holde seg skadefri og ha det kjekt. Og på Kalvøya var det veldig artig å løpe, ikke minst fordi det var så mange med. Dessuten var løypene fine og varierte, sier Ragnhild.
Ja visst. En av deltakerne mente det var så fint å springe på Kalvøya at NM terreng burde legges dit fast. Som en todagers vårlig Kalvøy-festival.
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Juninummeret 2004
ÅRGANG 2004
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Av Runar Gilberg
Det var på denne idyllen av ei øy Neil Young og hans band av galne hester holdt sin melankolske og forvrengte oppvisning i 1996 den gangen Kalvøya-festivalen enda var en årviss begivenhet med tusenvis av deltakere. Nå var det idrettslaget Tyrving som slapp hordene løs, i et litt mindre og noe mer edruelig antall.
Men entusiasmen og gleden var til stede på nesten samme måten. Kanskje også noe av den melankolien som senket seg over forsamlingen da Neil, bare akkompagnert av kassegitaren og munnspillet, i et magisk øyeblikk framførte "Heart of Gold".
Og tro om ikke noen ble en anelse beveget også da Ragnhild Kvarberg stormet i mål med store mengder oppdemt glede inni seg. Etter mye motgang var hun på en måte tilbake, like overraskende for henne som for de fleste som så på. Og om ikke hjertet var av gull, så var det iallfall sterkt nok til å gi henne gull på en dag da hun stilte til start uten store forhåpninger.
Utfordrerposisjon
For på forhånd var Ragnhild Kvarberg utfordreren i en favorittkvartett som i tillegg til henne bestod av Hanne Lyngstad, Susanne Wigene og Trine Pilskog. Men med sykdomsforfall fra de to siste, dreide store deler av spenningen seg om hvorvidt det ville bli spennende
Men det ble det. Hanne og Ragnhild fikk etter hvert ei luke til resten av feltet, og ut av skogen litt over halvveis var også tetduoen splitta opp. Ikke med mye, men Ragnhild Kvarberg klarte å holde forspranget helt til mål og vant med fire sekunder.
Ren-Eng-jenta ser altså ut til å være tilbake i like godt slag som da hun tok gull i terreng-NM på Osterøy for to år siden. Den gang etter et durabelig spurtoppgjør med Kristin Roset. Og gleden var ikke noe mindre nå.
- Det var veldig morsomt å få en slik positiv opplevelse. Det gir en ekstra motivasjon å kjenne at kroppen fungerer, ikke minst med tanke på banesesongen, forteller Ragnhild som bestemte seg for å delta bare to dager før løpet. Et seigt virus som gav seg utslag i både bihulebetennelse og halsvondt, hadde plaga henne i flere uker. Men da det først gav seg, viste det seg altså at formen var fin.
- Ble du overraska da Hanne Lyngstad slapp omtrent halvveis slapp?
- Før start var jeg redd at Hanne skulle være den sterkeste. Hun har hatt en svært bra innendørssesong og er også rask i en spurt. Men heldigvis var åpningsfarten rolig, og det var nok litt av grunnen til at det gikk bra for meg.
Ikke sikker
- Var du redd at hun skulle komme tilbake sjøl om du fikk luke?
- Jeg syntes jeg hørte henne bak meg hele tida, og jeg var derfor ikke sikker før det var bare ti meter igjen.
- Blir det flere NM-gull i år?
- Det vet jeg ingenting om. Jeg tar tingene som de kommer, men håper selvsagt på å få til en ålreit sesong. Men med så mange gode 1500 m-jenter i landet som det vi har nå, kan det bli hardt nok å få medalje. Det viktigste blir å holde seg skadefri og ha det kjekt. Og på Kalvøya var det veldig artig å løpe, ikke minst fordi det var så mange med. Dessuten var løypene fine og varierte, sier Ragnhild.
Ja visst. En av deltakerne mente det var så fint å springe på Kalvøya at NM terreng burde legges dit fast. Som en todagers vårlig Kalvøy-festival.
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Juninummeret 2004
ÅRGANG 2004
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse