| Oslofjord Triatlon to i mai 2003 og 37 i januar 2004 |
| Hvorfor i alle dager starter en gjeng mosjonister opp en triatlonklubb? Og hva skal klubben gjøre når den først er stiftet? Og vokser? Vi ønsker dere velkommen til en litt skrudd verden, en verden hvor triatlon skal bli folkesporten, der mosjonister er idrettens frelsere og gamle storheter kun er gamle. Av Bent Olav Olsen Har du joggesko? Har du sykkel? Har du svømt? Prøv triatlon! Triatlon er en genial amerikansk oppfinnelse som går ut på å svømme for så umiddelbart etterpå å kaste seg på sykkelen og så til slutt komme til mål etter en løpetur. Det finnes en triatlon som passer for deg nå, og det finnes andre man kan strekke seg mot, det være seg sprintdistanse i Oslo, Norseman fra Eidfjord til Gaustatoppen, klassisk (kort) distanse på Jessheim eller IronMan på Hawaii. Dessverre tror mange at triatlon skrives med h, og at sporten kun passer for radmagre selvplagere som trener mer en 16 timer i uka, og menn som synes det er stas å barbere bena og konkurrere i bikini. Alt dette er tull og tøys. Selvsagt er triatlon for dem som tar det seriøst, men triatlon burde også være mosjonsidretten over noen. Før man stiller til start, bør man ta seg bryet med å skifte til glatte dekk på terrengsykkelen og lære å svømme. Aller helst krål, det går liksom fortere, og så gir du ikke de andre så mange blåveiser når de skal passere. Men brystsvømming går også helt greit, og undertegnede har sitt minst dårlige resultat fra Oslo Triatlon i 2000, med brystsvømming. Selv uten nevneverdige svømmeferdigheter bør man stille til start og more seg selv og andre, noe blant annet den kjente Tim Bennett har gjort ved et par anledninger. Det handler bare om å ta litt sjanser og ikke ta seg selv så alvorlig. En ting til: Før du stiller til start, bør du prøve å få tid til å øve litt på å løpe rett etter en sykkeltur. Det føles litt tungt, men kanskje øvelse gjør mester? Et sant mylder av klubber? Mange av Kondis lesere er medlemmer av idrettslag, eller kanskje dere var det den gang det var fart på beina. Og mange av dere er med i klubber som alltid har vært der, som ble stiftet den gang Norge ble kristnet og bærer navn som Skjold, Varegg, Vidar eller Vargtass. Klubber med mer eller mindre solid økonomi, klubbhus, god kontakt med lokalavisa, faste treningstider, juniorer og mer eller mindre villige foreldre som selger kaker, vafler og lodd for den gode sak. Også en del triatlonlag er innefor en slik solid og trygg ramme i friidrettsklubber, sykkelklubber eller svømmeklubber. Ser man bort fra heltene i Stavanger Triathlonklubb, finnes det ingen store og rene triatlonklubber, men sporten hadde vært tjent med at flere triatleter er medlemmer i klubber som er reine triatlonklubber og ikke små sekter i store klubber. Grunnen for klubben Spesielt for triatlonmosjonister er de etablerte klubbene i nærheten av totalt uinteresse, og dette var den første grunnen til å starte klubben Oslofjord Triatlon. Vi hadde ikke noe sted å være, og vi trodde det var flere som hadde det slik: Vi starter rock-klubb . Eh triatlonklubb. Den andre grunnen er at noen må spre budskapet om at triatlon er en fantastisk sport som er som skapt for mosjonister. Og vi er mosjonister med hang til misjonering. Det ligger i sportens natur at det trenes allsidig gjennom hele året. Dette reduserer skadepotensialet, men gjør også at det er lettere å finne på en aktivitet som passer form, føre og familieforhold. Ok, så passer det ikke familien at jeg blir borte på en fire timers sykkeltur, men en familietur til bassenget eller en times løpetur med bikkja gir både trening og relasjonelle plusspoeng. Og når man endelig kommer seg til en av de få konkurransene som arrangeres, så er det noe med starten på en triatlon som er en litt religiøs/deilig kaotisk opplevelse, en dåp, en massedåp som med et skudd går over i en rabiat fiskestim kledd i neopren, lycra og latex. For oss som ikke er spesielt gode i noen ting, er triatlon sporten som nesten alltid leverer varene. Betalingen kommer i en eller annen form. Enten er vi såpass jevnt smågode at det innimellom slumper til å bli en ok tid og en rimelig grei plassering. Eller vi hadde en mye bedre svømmetid denne gangen, selv om alt annet gikk skikkelig på trynet. Og uansett, det er minst tre ganger så mange unnskyldninger for at det ble fiasko. ..................................................................... ................................................................................. Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Januarnummeret 2004 ÅRGANG 2004 KONDISARKIVET Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! |
Oslofjord Triatlon to i mai 2003 og 37 i januar 2004
Artikkelen fortsetter under annonsen
