Ei Furumomil og ei halv ei til
11. oktober 2003 var det igjen klart for Furumomila. Det var den 21. utgaven av arrangementet og min sjuende start i dette flotte terrengløpet.
Av Gjermund Sørstad
Sesongen min har ikke blitt slik jeg hadde håpet selv om våren forløp slik jeg hadde regnet med, ja faktisk noe i overkant. Sentrumsløpet var en positiv opplevelse, og siden jeg vanligvis løper best på høsten, så det lovende ut. Men så ble det mangel på overskudd og et litt for fyldig konkurranseprogram.
Det toppet seg i slutten av august. Da debuterte jeg i Birkebeinerrittet og var veldig fornøyd med å klare merket med god margin. Helga etter var det klart for Drammensmaraton. Jeg valgte å løpe helmaraton, og det skulle jeg aldri ha gjort. Førsterunden gikk greit, men da jeg passerte halvveis, var jeg litt engstelig. Beina føltes ikke bra, og etter 24 km var det helt slutt. Beina ville slettes ikke mer, men bryte ville jeg absolutt ikke. Det er mange år siden jeg har brutt et løp, og jeg er blitt enig med meg selv om at jeg ikke skal bryte hvis det ikke er snakk om skader. Og det var det ikke her, bare to stykk bein som var blytunge og som absolutt ikke ville bli med på de 18 kilometerne til mål. Men til slutt seiret viljen, etter mye kramper og en durabelig kamp mot de lite samarbeidsvillige beina den siste mila. Jeg brukte 23 minutter mer enn persen, men jeg har aldri vært så fornøyd med å ha fullført et løp.
Etter dette ble det en periode med rolig trening, men med noen konkurranser innlagt. Jeg håpet å være tilbake i brukbar form til maraton-NM på Ski. Det gikk absolutt ikke etter planen. 12 minutter bak persen var mye dårligere enn det jeg hadde forventet.
Kvantumsrabatt
Nå var jeg altså klar for Furumomila, seks dager etter maratonopplevelsen på Ski. Jeg innså at jeg ikke var i stand til å sette noen pers verken på 5 eller 10 km. Jeg bestemte meg for å gjøre det jeg gjorde for tre år siden løpe begge distansene. I 2000, da jeg gjorde dette første gangen, gikk dette veldig bra, og jeg var klar over at jeg ikke ville klare de tidene nå.
I strålende høstvær ankom jeg Furumo. Jeg gikk bort til etteranmeldingsbua og fylte ut skjema for 5 og 10 km. Jeg spurte funksjonæren som tok i mot påmeldingen, om jeg fikk rabatt siden jeg skulle løpe begge distansene. Funksjonæren flirte og fortalt at dette hadde de aldri opplevd tidligere. Jeg tror jeg faktisk fikk litt rabatt!
......................................................................................
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Desembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Av Gjermund Sørstad
Sesongen min har ikke blitt slik jeg hadde håpet selv om våren forløp slik jeg hadde regnet med, ja faktisk noe i overkant. Sentrumsløpet var en positiv opplevelse, og siden jeg vanligvis løper best på høsten, så det lovende ut. Men så ble det mangel på overskudd og et litt for fyldig konkurranseprogram.
Det toppet seg i slutten av august. Da debuterte jeg i Birkebeinerrittet og var veldig fornøyd med å klare merket med god margin. Helga etter var det klart for Drammensmaraton. Jeg valgte å løpe helmaraton, og det skulle jeg aldri ha gjort. Førsterunden gikk greit, men da jeg passerte halvveis, var jeg litt engstelig. Beina føltes ikke bra, og etter 24 km var det helt slutt. Beina ville slettes ikke mer, men bryte ville jeg absolutt ikke. Det er mange år siden jeg har brutt et løp, og jeg er blitt enig med meg selv om at jeg ikke skal bryte hvis det ikke er snakk om skader. Og det var det ikke her, bare to stykk bein som var blytunge og som absolutt ikke ville bli med på de 18 kilometerne til mål. Men til slutt seiret viljen, etter mye kramper og en durabelig kamp mot de lite samarbeidsvillige beina den siste mila. Jeg brukte 23 minutter mer enn persen, men jeg har aldri vært så fornøyd med å ha fullført et løp.
Etter dette ble det en periode med rolig trening, men med noen konkurranser innlagt. Jeg håpet å være tilbake i brukbar form til maraton-NM på Ski. Det gikk absolutt ikke etter planen. 12 minutter bak persen var mye dårligere enn det jeg hadde forventet.
Kvantumsrabatt
Nå var jeg altså klar for Furumomila, seks dager etter maratonopplevelsen på Ski. Jeg innså at jeg ikke var i stand til å sette noen pers verken på 5 eller 10 km. Jeg bestemte meg for å gjøre det jeg gjorde for tre år siden løpe begge distansene. I 2000, da jeg gjorde dette første gangen, gikk dette veldig bra, og jeg var klar over at jeg ikke ville klare de tidene nå.
I strålende høstvær ankom jeg Furumo. Jeg gikk bort til etteranmeldingsbua og fylte ut skjema for 5 og 10 km. Jeg spurte funksjonæren som tok i mot påmeldingen, om jeg fikk rabatt siden jeg skulle løpe begge distansene. Funksjonæren flirte og fortalt at dette hadde de aldri opplevd tidligere. Jeg tror jeg faktisk fikk litt rabatt!
......................................................................................
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Desembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse