Den optimale løpetur
Du vet du har hatt en knalltur når du – lykkelig sliten og lårmør med såre føtter og tær – ligger i furunålsbadet og lurer: ”Når kan jeg gjøre dette neste gang?”

Tekst: Ove Haugen
Foto: Øystein Jensen

For dere som er ute etter ”den optimale løpetur”, så kan det herved opplyses at denne går langs kyststien mellom Stavern og Helgeroa. Sesongen er lang, og man får en perleopplevelse enten man tar turen i juli mens sommeren er på sitt beste, eller i høst- eller vårmånedene. Og den er like fin enten man velger å gå eller å løpe.

Denne perlen av en natursti ble merket på begynnelsen av 1990-tallet, og den strekker seg fra Stavern via Naverfjorden og Nevlunghavn til Helgeroa. Dette er den perfekte løpetur - den er lang, krevende og gir deg naturopplevelser som ikke så lett glemmes!

Stavern

Kyststien starter eller ender i Stavern, denne vakre miniatyrbyen i søndre Vestfold. I andre enden, ca. 33 kilometer med svaberg, skogsstier og grusveier unna, finner vi Ødegården i nærheten av mer kjente Helgeroa. Til Stavern kommer man enkelt med bil eller buss, gjerne også med tog via Larvik. Stavern ligger 8 kilometer sør for Larvik, og det er her vår tur starter en høstdag i september.

Turen starter ved porten til Fredriksvern Verft, anlagt i årene 1750-1758. Bygningene innenfor muren gir et historisk sus og er i stor grad satt opp på slutten av 1700-tallet. På veien gjennom denne, inntil nylig, militære leieren har vi fin utsikt til Stavernsøya eller Citadelløya som den også kalles.

Sola liker seg godt langs kyststien. Slår man opp i statistisk årbok, vil man finne Stavern og Nevlunghavn på toppen av oversikten over steder med flest soldøgn i Norge. Man vil dessuten finne det ganske fornøyelig å se de mørke skyene sveipe forbi noen kilometer unna. Skadefryd er som kjent den eneste sanne glede.

Vi passerer Minnehallen etter ca. én kilometer. Denne pyramideformede bygningen er minnesmerke over sjøfolk som falt under første verdenskrig. Den ble innviet av Kong Håkon i 1926 og omfatter nå også andre verdenskrig. Fra inngangpartiet er det mulig å gå rundt bygningen langs en inngjerding på veggen. Ta en tur oppom! Her har man en utrolig fin 360 graders utsikt over Stavern, Larviksfjorden og ikke minst utover sjøen og kyststripen mot Nevlunghavn. Dette gir inspirasjon til de kommende timene på beina! Vi ser Svenner fyr og Tvistein Fyr. Det siste ble bygd i 1908 for å minne båtfolk sørfra om de fryktede Rakkebåene. Det var bemannet frem til 1988, og det vil nå følge oss helt til Mølen som vi passerer etter ca. 27 kilometer.

Rett etter Minnehallen kommer vi til Skråvika som de siste fire årene har vært stedet for Stavernfestivalen med topp nasjonale og internasjonale rockestjerner. Snart ser vi også Kysthospitalet. ”Kysta”, som det blir kalt på lokalt folkemunne, ble åpnet i 1892 som behandlingssted for ulike tuberkuloseformer. Solbading var en sentral del av behandlingen. Nå, i betydelig oppusset og utvidet form, drives det som rehabiliteringssykehus. Solplassen og Rakke Camping passeres før vi beveger oss ut på svabergene ved Rakke.

Blå merker i vannkanten

Vi fortsetter turen vår langs de blå merker, og man føler fort at dette partiet, spesielt svabergene fra Rakke til campingplassene ved Naverfjorden, er forholdsvis krevende. Man blir varm i trøya. Løypa går ofte helt i vannkanten, og underlaget varierer mellom skogsstier, kjerreveier og svaberg. Åpningspartiet er ingen walk-over.

Svabergene øst for Naverfjorden er slipt og polert av is og vann og byr på flotte bade- og fiskemuligheter. Siden vi verken skal fiske eller bade, nærmer vi oss raskt Nalumstranda friområde. Vi passerer her Stretere Camping, som den andre campingplassen på turen. Underlaget her består av hardpakket sand. Her løpes det på selve stranda, og det føles helt ok. Dette er ikke styrketreningssand, og vi danser lekende lett videre mot ”Strendane”.

På de neste to kilometer passerer vi ikke mindre enn ytterligere fem campingplasser med innbydende sandstrender, nemlig ”Brunlanes-rivieraen”. Passeringen av stranda ved Kjærstranda Camping er noe strevsom - her er det dyp, tung sand - og vi fristes ikke til å legge inn noe ”drag” over denne. Det er heldigvis ikke mer enn et par hundre meter til mer fast grunn. Vi har nå løpt i ca. én time, og vi har enda et par igjen!

Etter noen kilometer med en kombinasjon av skogsstier og grusveier blant fritidsboliger og hytter, kommer vi til enda en camping, Donavall Camping. Her er det ingen vanskelige partier.

Ødegårdsfjorden

Denne Ødegården må ikke forveksles med endepunktet for kyststien med samme navn! Vi er nå ca. halvveis på kyststien og løper gjennom et parti med svartorskog som bare i liten grad er berørt av hyttebygging og andre naturinngrep. Med unntak for et par stigninger er skogsveiene lette å løpe på. Men stigningen rett etter Donavall Camping suger krefter. Gå gjerne opp her, husk at det er et stykke igjen…

Vi passerer snart to nye campingplasser fint plassert langs Hummerbakkfjorden. Vi siger i jevn fart forbi. Grusveien heller lett nedover – kaklende høner og greier – og godfølelsene strømmer på. Dette er behagelig!

Vi må nå, dessverre, ut på riksvei 55 i en snau kilometer før vi svinger til venstre og ut mot Guslandutmarka. En sugende mote og asfaltløping kan gjøre dette til en litt ugrei del av kyststien. Ta det derfor med ro! Husk at beina kan stivne noe her. Idet vi svinger ut mot Guslandutmarka, har vi igjen grus under skoa. Det er ca. 45 minutter i moderat tempo til Nevlunghavn.

Guslandutmarka er et friområde som byr på variert terreng, men mye svaberg. Det kuperte terrenget gjør også at møre bein blir enda litt mørere, og man bør huske på å fylle opp med næring nå.

Løvallodden venter – og danner en fin overgang fra Guslandutmarka med sitt lettkuperte terreng og partier med svaberg direkte ned i havet. At Løvallodden skiller seg sterkt fra resten av kyststien rent geologisk, og at vi her finner de eldste bergartene i Vestfold, blant annet de såkalte Bambleformasjonen som er ca. 1500 millioner år gammel, nei det skal vi ikke nevne – løpere er ikke opptatt av sånt!

Les hele artikkelen i KONDIS!

Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
 
Novembernummeret 2003
 
 
ÅRGANG 2003
 
KONDISARKIVET
 
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!