Maraton på Gullkysten
... og mange andre bonusopplevelser
På banketten etter Singapore Marathon var det en løper som mente at Gold Coast Marathon var et veldig fint løp. Dette gikk rett hjem hos min bror Måns og meg siden juli som oftest byr på en glissen terminliste. Denne reiserapporten skal belyse hvilken flott idrett løping kan være, både den rene gleden over å være i bevegelse og de bonuseffekter som følger med og som min bror og jeg fikk oppleve i sommer.
Av Runar Höiom
Søndag 29. juni
Rolig langkjør to timer i Bangkok. Etter 20 minutter forsvinner den kaotiske trafikken, og været blir mer løpsvennlig. Et skyfall renser lufta, noe som gjør det mulig å få til en god økt. Thailenderne kommer med mange muntre tilrop når vi passerer mens regnet høljer ned. Et buddisttempel byr på utskjæringer av sjelden kvalitet. Uka gav meg til sammen 24 mil fordelt på 14 økter. 60 km var i treningssonen over 85 prosent av maksimal hjertefrekvens.
Mandag 30. juni
Ankomst til Surfers Paradise. Buklander på senga etter åtte timer i flyet fra Bangkok. Behovet for hvile er sterkt i dag! På turen fra flyplassen får jeg se min første kenguru.
Tirsdag 1. juli
På førsteøkta gjør vi oss kjent på stranda. Den er stor og svært løpsvennlig. Andreøkta er en 30 minutters hurtig langtur på stranda. Strålende sol, men ikke mer enn 17 varmegrader. Nå spiser vi lite for å komme i gang med karbohydrattømmingen. Treningen er blitt halvert for å få overskudd.
Onsdag 2. juli
To langturer med lav intensitet. Korte løpeturer gir gode muligheter til andre sysler, og det passer fint å surfe mellom øktene. Bølgene er høye, men bryter fort, noe som gjør det heller lurig å surfe. Etter middagen starter fasten.
Torsdag 3. juli
Førsteøkta består av intervaller, 6 x 1000 m på 90 prosent av makspuls med ett minutts pause. Det er fremdeles uvant med venstrekjøringen så det er best å holde seg på strandpromenaden.
Etter treninga begynner det å kjennes i magen, men tyggegummi og masse vann minsker sultfølelsen. Kroppen begynner å reagere på energimangelen og går på tomgang eller lavgir. Ved å bruke ettermiddagen på kino går tida fortere. Andreøkta blir langkjøring og fem stigningsløp. Fasten er over, og den etterlengende middagen skal spises. Som vanlig er det ikke så fantastisk med mat som en i svake stunder gjerne forestiller seg.
Fredag 4. juli
Tar helt løpefri.
Lørdag 5. juli
Hviledag i dag også. På grunn av fullbelagt hotell blir vi nødt til å bytte overnattingsted. Det verste er at jeg får migrene midt på dagen. Den bruker å sitte i i tre dager og plage meg en hel del. Med tanke på at jeg bruker å få migrene bare en gang i året, var dette et svært ubeleilig tidspunkt å bli rammet.
Søndag 6. juli
Frokosten består av den siste slurken ginseng og litt koffein. Etter ti maratonløp eksperimenterer jeg fremdeles med forskjellige saker. Nå kutter jeg ut frokosten for å se om det har positiv effekt på magen som ofte bruker å bråke. Litt bra musikk før løpet bruker å vekke løpslysten, og en dusj avslutter forberedelsene på hotellet. Jeg tar på Mp3 med god Metallica og jogger bort til starten i halvmørket. 15 minutter lett jogg holder for meg før et maratonløp. Det er en behagelig temperatur på 12 varmegrader når starten går klokka 6.50. Siktet er innstilt på en fart mellom 3.12 og 3.20. Etter tre kilometer slipper jeg teten som holder 3.12-fart. Jeg stiller inn siktet på nytt og løper langsommere.
De første 13 kilometerne løper vi sørover for så å snu og løpe nordover på samme veg. Vinden kommer svakt fra sjøsida der bølgene fra havet dåner. Tilskuerne er ganske fåtallige og lavmælte om en sammenlikner med Stockholm eller Berlin. Men det kan av og til være behagelig det også.
Fram til passering halvveis har jeg ligget 30-40 sekunder foran skjemaet basert på 3.20-fart. Det er alltid fint å ligge foran skjema, men når jeg passerer 21 km har jeg mista alt forsprang og ligger littegrann etter. Jeg blir stadig påmint hodepinen som har banket siden i går.
Vi passerer mål etter 26 km på veg til det nordlige vendepunktet. Samme hvor mye jeg vil, klarer ikke å få ned kilometertidene. De ligger stadig på 3.40. Det ser ut til at bror Måns har de samme problemene med farten som jeg. Vi ser hverandre i forbindelse med begge vendepunktene. I slike vendepunktsløyper er det interessant å se både hvordan de foran løper og om en holder unna for de som jakter bak.
Det føles som om siste delen går fort unna, men klokka forteller noe annet. Når jeg passerer mållinja, har jeg brukt 1.17 på andre halvdel mot 1.10 på den første. Måns har også tapt en del på andre halvdel og kommer inn på 2.48. Vi gir hverandre godkjent med knapp margin. Når vi slapper av etter løpet analyserer vi omstendigheter som kunne ha bidratt til et bedre resultat. Kanskje har ikke den biologiske klokka rukket å stille seg inn på lokal tid. Den lange reisa kan ha virket prestasjonshemmende. I framtida bør vi kanskje ta sikte på løp som det er kortere reise til dersom målet er å prestere maksimalt.
Køen for å få massasje var lang så vi valger en annen form for behandling etter løpet. Elektroder med strøm stimulerer musklene i 20 minutter. Grensen til å dra på seg kramper er hårfin. Effekten er likevel fantastisk, og det var langt fra lett å la være å trene de nærmeste dagene etter løpet. Etter noen etterlengtede vannmeloner gikk vi på restaurant og spiste en underbar malysisk middag.
Mandag 7. juli
Hvile. Flyr til Auckland på New Zealand. Her leier vi en bil og kjører rundt på sightseeing. Interessant å se hvor annerledes vegetasjonen er i forhold til ellers i verden.
Tirsdag 8. juli
Hvile igjen, men nå er rastløsheten påtakelig. I dag flyr vi til Fiji der vi ankommer hotellet i skikkelig styrtregn.
Onsdag 9. juli
30 minutters langkjør. Rekognosering i nærområdet med lett jogg, og det kjennes usedvanlig friskt. Reker videre med en femtimers gåtur langs Koralkysten. Tar en iskald Fiji Sportsøl på en strandbar, og det smaker ekstremt godt.
Torsdag 10. juli
Langkjør 40 minutter. Om formiddagen dykker vi to ganger. Det som fester seg sterkest på netthinna er en to meter grå revhai i siluett mot solen. Ellers er det mange skilpadder og havslanger å se under dykkinga. Om kvelden underholder lokalbefolkningen med firewalking. Bare middels spektakulært, men fint å få med seg når det foregår på nabohotellet. Middagshummeren til Måns er den største jeg har sett.
Fredag 11. juli
Langkjør 50 minutter. En forferdelig strekning over til den andre sida av øya. Halve veien var klatring/løping, og andre halvparten snubler vi bratt nedover. Resten av dagen kjører vi båt ut til Yasawagruppen. Vi passerer øyer som Castaway Island (Tom Hanks) før vi kommer til Naviti. Den ligger svært nær Den blå lagunen og heter Coconut Bay Resort.
Lørdag 12. juli
50 minutter langkjør før frokost. Etterpå snorkling og fridykking. Klarte 20-24 meter ned til et dykkested og opp igjen lekkert! Etter lunsj dro vi på båttur for å svømme med djevelrokke. Etter en stund traff vi en som vi svømte rundt og hilste på. Vi møtte til og med hai her. Mektige dyr. Så gjorde vi strandhogg, noe som var vellykket siden vi så en svart-hvit havslange som solte seg på klippene.
Søndag 13. juli
Første dagen med to økter etter maratonløpet. 45 og 35 minutter langkjør. Det er problematisk å løpe på denne øya. Stranda er altfor mjuk og jungelen er altfor bratt. Ifølge Måns sin Polar 720i var det 165 høydemeter opp de første 10 minuttene. Men finnes bare viljen, så er det meste mulig.
Mandag 14. juli
Langkjør 40 minutter i løs sand. Det skal bli godt å komme til asfalt. Dagens reise skal ta 4 timer i jetbåt og 12 timer i fly. Klokka 20 løp vi en tur i Mojaveørkenen på vei til Las Vegas. Der var vi framme sent på kvelden. Det var et fantastisk syn å se byen midt i ørkenen.
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Novembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Artikkelen fortsetter under annonsen
På banketten etter Singapore Marathon var det en løper som mente at Gold Coast Marathon var et veldig fint løp. Dette gikk rett hjem hos min bror Måns og meg siden juli som oftest byr på en glissen terminliste. Denne reiserapporten skal belyse hvilken flott idrett løping kan være, både den rene gleden over å være i bevegelse og de bonuseffekter som følger med og som min bror og jeg fikk oppleve i sommer.
Av Runar Höiom
Søndag 29. juni
Rolig langkjør to timer i Bangkok. Etter 20 minutter forsvinner den kaotiske trafikken, og været blir mer løpsvennlig. Et skyfall renser lufta, noe som gjør det mulig å få til en god økt. Thailenderne kommer med mange muntre tilrop når vi passerer mens regnet høljer ned. Et buddisttempel byr på utskjæringer av sjelden kvalitet. Uka gav meg til sammen 24 mil fordelt på 14 økter. 60 km var i treningssonen over 85 prosent av maksimal hjertefrekvens.
Mandag 30. juni
Ankomst til Surfers Paradise. Buklander på senga etter åtte timer i flyet fra Bangkok. Behovet for hvile er sterkt i dag! På turen fra flyplassen får jeg se min første kenguru.
Tirsdag 1. juli
På førsteøkta gjør vi oss kjent på stranda. Den er stor og svært løpsvennlig. Andreøkta er en 30 minutters hurtig langtur på stranda. Strålende sol, men ikke mer enn 17 varmegrader. Nå spiser vi lite for å komme i gang med karbohydrattømmingen. Treningen er blitt halvert for å få overskudd.
Onsdag 2. juli
To langturer med lav intensitet. Korte løpeturer gir gode muligheter til andre sysler, og det passer fint å surfe mellom øktene. Bølgene er høye, men bryter fort, noe som gjør det heller lurig å surfe. Etter middagen starter fasten.
Torsdag 3. juli
Førsteøkta består av intervaller, 6 x 1000 m på 90 prosent av makspuls med ett minutts pause. Det er fremdeles uvant med venstrekjøringen så det er best å holde seg på strandpromenaden.
Etter treninga begynner det å kjennes i magen, men tyggegummi og masse vann minsker sultfølelsen. Kroppen begynner å reagere på energimangelen og går på tomgang eller lavgir. Ved å bruke ettermiddagen på kino går tida fortere. Andreøkta blir langkjøring og fem stigningsløp. Fasten er over, og den etterlengende middagen skal spises. Som vanlig er det ikke så fantastisk med mat som en i svake stunder gjerne forestiller seg.
Fredag 4. juli
Tar helt løpefri.
Lørdag 5. juli
Hviledag i dag også. På grunn av fullbelagt hotell blir vi nødt til å bytte overnattingsted. Det verste er at jeg får migrene midt på dagen. Den bruker å sitte i i tre dager og plage meg en hel del. Med tanke på at jeg bruker å få migrene bare en gang i året, var dette et svært ubeleilig tidspunkt å bli rammet.
Søndag 6. juli
Frokosten består av den siste slurken ginseng og litt koffein. Etter ti maratonløp eksperimenterer jeg fremdeles med forskjellige saker. Nå kutter jeg ut frokosten for å se om det har positiv effekt på magen som ofte bruker å bråke. Litt bra musikk før løpet bruker å vekke løpslysten, og en dusj avslutter forberedelsene på hotellet. Jeg tar på Mp3 med god Metallica og jogger bort til starten i halvmørket. 15 minutter lett jogg holder for meg før et maratonløp. Det er en behagelig temperatur på 12 varmegrader når starten går klokka 6.50. Siktet er innstilt på en fart mellom 3.12 og 3.20. Etter tre kilometer slipper jeg teten som holder 3.12-fart. Jeg stiller inn siktet på nytt og løper langsommere.
De første 13 kilometerne løper vi sørover for så å snu og løpe nordover på samme veg. Vinden kommer svakt fra sjøsida der bølgene fra havet dåner. Tilskuerne er ganske fåtallige og lavmælte om en sammenlikner med Stockholm eller Berlin. Men det kan av og til være behagelig det også.
Fram til passering halvveis har jeg ligget 30-40 sekunder foran skjemaet basert på 3.20-fart. Det er alltid fint å ligge foran skjema, men når jeg passerer 21 km har jeg mista alt forsprang og ligger littegrann etter. Jeg blir stadig påmint hodepinen som har banket siden i går.
Vi passerer mål etter 26 km på veg til det nordlige vendepunktet. Samme hvor mye jeg vil, klarer ikke å få ned kilometertidene. De ligger stadig på 3.40. Det ser ut til at bror Måns har de samme problemene med farten som jeg. Vi ser hverandre i forbindelse med begge vendepunktene. I slike vendepunktsløyper er det interessant å se både hvordan de foran løper og om en holder unna for de som jakter bak.
Det føles som om siste delen går fort unna, men klokka forteller noe annet. Når jeg passerer mållinja, har jeg brukt 1.17 på andre halvdel mot 1.10 på den første. Måns har også tapt en del på andre halvdel og kommer inn på 2.48. Vi gir hverandre godkjent med knapp margin. Når vi slapper av etter løpet analyserer vi omstendigheter som kunne ha bidratt til et bedre resultat. Kanskje har ikke den biologiske klokka rukket å stille seg inn på lokal tid. Den lange reisa kan ha virket prestasjonshemmende. I framtida bør vi kanskje ta sikte på løp som det er kortere reise til dersom målet er å prestere maksimalt.
Køen for å få massasje var lang så vi valger en annen form for behandling etter løpet. Elektroder med strøm stimulerer musklene i 20 minutter. Grensen til å dra på seg kramper er hårfin. Effekten er likevel fantastisk, og det var langt fra lett å la være å trene de nærmeste dagene etter løpet. Etter noen etterlengtede vannmeloner gikk vi på restaurant og spiste en underbar malysisk middag.
Mandag 7. juli
Hvile. Flyr til Auckland på New Zealand. Her leier vi en bil og kjører rundt på sightseeing. Interessant å se hvor annerledes vegetasjonen er i forhold til ellers i verden.
Tirsdag 8. juli
Hvile igjen, men nå er rastløsheten påtakelig. I dag flyr vi til Fiji der vi ankommer hotellet i skikkelig styrtregn.
Onsdag 9. juli
30 minutters langkjør. Rekognosering i nærområdet med lett jogg, og det kjennes usedvanlig friskt. Reker videre med en femtimers gåtur langs Koralkysten. Tar en iskald Fiji Sportsøl på en strandbar, og det smaker ekstremt godt.
Torsdag 10. juli
Langkjør 40 minutter. Om formiddagen dykker vi to ganger. Det som fester seg sterkest på netthinna er en to meter grå revhai i siluett mot solen. Ellers er det mange skilpadder og havslanger å se under dykkinga. Om kvelden underholder lokalbefolkningen med firewalking. Bare middels spektakulært, men fint å få med seg når det foregår på nabohotellet. Middagshummeren til Måns er den største jeg har sett.
Fredag 11. juli
Langkjør 50 minutter. En forferdelig strekning over til den andre sida av øya. Halve veien var klatring/løping, og andre halvparten snubler vi bratt nedover. Resten av dagen kjører vi båt ut til Yasawagruppen. Vi passerer øyer som Castaway Island (Tom Hanks) før vi kommer til Naviti. Den ligger svært nær Den blå lagunen og heter Coconut Bay Resort.
Lørdag 12. juli
50 minutter langkjør før frokost. Etterpå snorkling og fridykking. Klarte 20-24 meter ned til et dykkested og opp igjen lekkert! Etter lunsj dro vi på båttur for å svømme med djevelrokke. Etter en stund traff vi en som vi svømte rundt og hilste på. Vi møtte til og med hai her. Mektige dyr. Så gjorde vi strandhogg, noe som var vellykket siden vi så en svart-hvit havslange som solte seg på klippene.
Søndag 13. juli
Første dagen med to økter etter maratonløpet. 45 og 35 minutter langkjør. Det er problematisk å løpe på denne øya. Stranda er altfor mjuk og jungelen er altfor bratt. Ifølge Måns sin Polar 720i var det 165 høydemeter opp de første 10 minuttene. Men finnes bare viljen, så er det meste mulig.
Mandag 14. juli
Langkjør 40 minutter i løs sand. Det skal bli godt å komme til asfalt. Dagens reise skal ta 4 timer i jetbåt og 12 timer i fly. Klokka 20 løp vi en tur i Mojaveørkenen på vei til Las Vegas. Der var vi framme sent på kvelden. Det var et fantastisk syn å se byen midt i ørkenen.
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Novembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!