I skyggen av Ingrid og Grete
En gang i forrige århundre hadde Norge de to beste løperdamene i hele verden. De satte verdensrekorder, ble verdensmestere og vant de store maratonløpene rundt om i verden. I deres aller beste år var ikke spørsmålet om de kom til å vinne, men hvor mye de ville vinne med. Da det forrige århundre skulle summeres opp ble Grete kåret som tidenes beste langdistanseløper og Ingrid fulgte på andreplass i flere kåringer i internasjonale løpertidsskrifter.
Hvordan kunne det skje at et lite land som Norge kunne fostre de to aller beste i en idrett som er utbredt over absolutt hele verden og hvor millioner av kvinner deltar i konkurranser. Og til og med i en enkel idrett hvor teknikk og utstyr betyr minimalt. En idrett hvor talent og treningsvilje er de viktigste komponentene. For det er ingen grunn til å tro at det finnes mer talent i Norge enn i resten av verden.
Norges befolkning utgjør mindre enn en promille av verdens befolkning. Rent statistisk sett skal det gå hundrevis av år mellom hver gang det dukker opp et talent i Norge som kan nå så langt som Ingrid og Grete. Og det skjedde endatil i et land hvor forholdene ligger langt bedre til rette for vinteridrett enn for løping.
VGs vareopptelling
Ved årsskiftet hvert år holdes det vareopptelling. VG-sporten laget sin liste over hvem som hadde gjort det best i 2002. De hadde 100 navn på lista: 22 fotballspillere og hele 32 kondisjonsutøvere var med. 21 av dem fra skisport, 4 fra sykkel, 3 fra kajakk og roing, 2 fra orientering, 1 fra gang og 1 fra løp. I alt en løper: Marius Bakken. Og han burde ikke vært på lista i det hele tatt i 2002.
Marius Bakken ble rangert som nr. 60 i en sesong hvor han så vidt snek seg under 14.00 på 5000 m to ganger. Han var, som kjent gjennom mange store presseoppslag, jernforgiftet i fjor og milevis unna normal form.
Vi hadde i det minste 3 løpere som presterte langt bedre resultater. Først og fremst Gunhild Halle Haugen med sine to 8. plasser i EM og Karl Johan Rasmussen som ble nr. 8 på maraton i EM. På tampen av sesongen frisknet også Stine Larsen til og tok 2. plass i Amsterdam Marathon på glimrende 2.27.06. Den beste norske tida gjennom tidene bak Ingrid og Grete og bare drøye to minutter bak bestetida til Grete Waitz.
Mobbing
Men dette er ingen ny trend. Da Gunhild løp inn til 18. plass på 10.000 m i VM i Edmonton i 2001, så fikk hun strykkarakter av friidrettsmedarbeiderne i de tre store Osloavisene. Dagbladet mente hun burde holdt seg hjemme og ga henne 0 i terningkast og rangerte henne som den dårligste av alle de norske i et svært magert mesterskap for Norge. Dagbladet håpet til og med at de slapp å se henne i flere mesterskap.
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Novembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Hvordan kunne det skje at et lite land som Norge kunne fostre de to aller beste i en idrett som er utbredt over absolutt hele verden og hvor millioner av kvinner deltar i konkurranser. Og til og med i en enkel idrett hvor teknikk og utstyr betyr minimalt. En idrett hvor talent og treningsvilje er de viktigste komponentene. For det er ingen grunn til å tro at det finnes mer talent i Norge enn i resten av verden.
Norges befolkning utgjør mindre enn en promille av verdens befolkning. Rent statistisk sett skal det gå hundrevis av år mellom hver gang det dukker opp et talent i Norge som kan nå så langt som Ingrid og Grete. Og det skjedde endatil i et land hvor forholdene ligger langt bedre til rette for vinteridrett enn for løping.
VGs vareopptelling
Ved årsskiftet hvert år holdes det vareopptelling. VG-sporten laget sin liste over hvem som hadde gjort det best i 2002. De hadde 100 navn på lista: 22 fotballspillere og hele 32 kondisjonsutøvere var med. 21 av dem fra skisport, 4 fra sykkel, 3 fra kajakk og roing, 2 fra orientering, 1 fra gang og 1 fra løp. I alt en løper: Marius Bakken. Og han burde ikke vært på lista i det hele tatt i 2002.
Marius Bakken ble rangert som nr. 60 i en sesong hvor han så vidt snek seg under 14.00 på 5000 m to ganger. Han var, som kjent gjennom mange store presseoppslag, jernforgiftet i fjor og milevis unna normal form.
Vi hadde i det minste 3 løpere som presterte langt bedre resultater. Først og fremst Gunhild Halle Haugen med sine to 8. plasser i EM og Karl Johan Rasmussen som ble nr. 8 på maraton i EM. På tampen av sesongen frisknet også Stine Larsen til og tok 2. plass i Amsterdam Marathon på glimrende 2.27.06. Den beste norske tida gjennom tidene bak Ingrid og Grete og bare drøye to minutter bak bestetida til Grete Waitz.
Mobbing
Men dette er ingen ny trend. Da Gunhild løp inn til 18. plass på 10.000 m i VM i Edmonton i 2001, så fikk hun strykkarakter av friidrettsmedarbeiderne i de tre store Osloavisene. Dagbladet mente hun burde holdt seg hjemme og ga henne 0 i terningkast og rangerte henne som den dårligste av alle de norske i et svært magert mesterskap for Norge. Dagbladet håpet til og med at de slapp å se henne i flere mesterskap.
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Novembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse