Forsiktig eller hard åpning hva er best?
Hva er best om du vil ha en optimal sluttid hard åpning og laber avslutning, forsiktig åpning og sterk avslutning eller jevn løping?
Forskere ved Sinai Samaritan Medical Center i Milwaukee, Wisconsin prøvde å finne svar på spørsmålet ved å la ni veltrente syklister teste ut fem ulike disponeringer på en test over 2 km. Den første kilometeren ble gjennomført på henholdsvis 56, 53, 51, 50 og 48 prosent av persfarten til testpersonene. De tre første åpningene på 56, 53 og 51 prosent representerte altså ulike grader av forsiktig åpning, 50-prosent-starten representerte jevn fart og 48-prosent-starten hard åpning. Uansett åpningsfart skulle de prøve å gjøre unna den siste kilometeren så fort som mulig. Sluttidene ble så sammenlignet etter at alle testene var unnagjort.
Hva viste undersøkelsen? Den litt forsiktige åpningsstrategien på 51 prosent, som resulterte i negativ split (siste halvdel fortere enn første), gav i gjennomsnitt de beste prestasjonene og slo de andre strategiene med 2 prosent. I tillegg viste det seg at av de ni persene som ble satt i løpet av forsøket, så stod 51 prosent-åpningen for fem av disse. Ingen perser ble satt med rask åpning på 48 prosent. Forsiktig åpning eller jevn hastighet gav klart bedre sluttresultat enn hard åpning.
Mens å starte litt forsiktig var best, var en svært forsiktig åpning ikke like bra. Ved å bruke 53 eller 56 prosent av persen på første halvpart ble sluttresultatet middelmådig, men ikke dårligere enn om en åpnet hardt (på 48 prosent). Grunnen til at de to roligste åpningene ikke fungerte, var at en tapte for mye i starten til at det var mulig å ta det igjen på slutten.
Tre ulike løpsopplegg
I en annen undersøkelse ble erfarne løpere bedt om å løpe 1245 meter på tre forskjellige måter. Først i jevn fart på 13,9 miles i timen, noe som gav en sluttid på 3.20. Neste gang åpnet de rolig i 13,5 miles i timen for så å øke farten til 14,9 miles i timen, noe som også gav 3.20 som sluttresultat. Laktat- og oksygenopptakmålinger viste at den siste måten å løpe på gav lavere melkesyreverdier og mindre oksygenforbruk sjøl om sluttida var den samme. I en tredje test skulle løperne starte på 14,9 miles i timen for så å roe ned til 13,5 miles i timen underveis (omvendt av forsøk to) og også her ende opp på 3.20. Dette fungerte imidlertid svært dårlig. Laktatverdiene og oksygenforbruket steg til himmels, og prestasjonen sank drastisk.
Hva er det så som gjør at en moderat åpning er å foretrekke framfor en hard?
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Septembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Forskere ved Sinai Samaritan Medical Center i Milwaukee, Wisconsin prøvde å finne svar på spørsmålet ved å la ni veltrente syklister teste ut fem ulike disponeringer på en test over 2 km. Den første kilometeren ble gjennomført på henholdsvis 56, 53, 51, 50 og 48 prosent av persfarten til testpersonene. De tre første åpningene på 56, 53 og 51 prosent representerte altså ulike grader av forsiktig åpning, 50-prosent-starten representerte jevn fart og 48-prosent-starten hard åpning. Uansett åpningsfart skulle de prøve å gjøre unna den siste kilometeren så fort som mulig. Sluttidene ble så sammenlignet etter at alle testene var unnagjort.
Hva viste undersøkelsen? Den litt forsiktige åpningsstrategien på 51 prosent, som resulterte i negativ split (siste halvdel fortere enn første), gav i gjennomsnitt de beste prestasjonene og slo de andre strategiene med 2 prosent. I tillegg viste det seg at av de ni persene som ble satt i løpet av forsøket, så stod 51 prosent-åpningen for fem av disse. Ingen perser ble satt med rask åpning på 48 prosent. Forsiktig åpning eller jevn hastighet gav klart bedre sluttresultat enn hard åpning.
Mens å starte litt forsiktig var best, var en svært forsiktig åpning ikke like bra. Ved å bruke 53 eller 56 prosent av persen på første halvpart ble sluttresultatet middelmådig, men ikke dårligere enn om en åpnet hardt (på 48 prosent). Grunnen til at de to roligste åpningene ikke fungerte, var at en tapte for mye i starten til at det var mulig å ta det igjen på slutten.
Tre ulike løpsopplegg
I en annen undersøkelse ble erfarne løpere bedt om å løpe 1245 meter på tre forskjellige måter. Først i jevn fart på 13,9 miles i timen, noe som gav en sluttid på 3.20. Neste gang åpnet de rolig i 13,5 miles i timen for så å øke farten til 14,9 miles i timen, noe som også gav 3.20 som sluttresultat. Laktat- og oksygenopptakmålinger viste at den siste måten å løpe på gav lavere melkesyreverdier og mindre oksygenforbruk sjøl om sluttida var den samme. I en tredje test skulle løperne starte på 14,9 miles i timen for så å roe ned til 13,5 miles i timen underveis (omvendt av forsøk to) og også her ende opp på 3.20. Dette fungerte imidlertid svært dårlig. Laktatverdiene og oksygenforbruket steg til himmels, og prestasjonen sank drastisk.
Hva er det så som gjør at en moderat åpning er å foretrekke framfor en hard?
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Septembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse