30 år med Svalandsgubben Skauløp
Svalandsgubben Skauløp arrangeres hvert år i slutten av oktober. Løpet er etter hvert blitt kjent langt ut over Birkenes kommunegrenser. I år fyller Gubben 30 år, men Jan Fjærestads løyperekord fra 1977 blir neppe slått i jubileumsåret.
Av Trygve Løland
I 1974 var det ikke så mange skogsløp i Norge, i hvert fall ikke på Sørlandet, og deltakelsen i de få løpene som eksisterte var heller tynn. Det å stille opp i KM var nesten ensbetydende med å hente seg ei medalje. Og damer? En og annen kvinnelig deltaker var en sensasjon.
Det var da at en løpsinteressert trio fra Birkenes Idrettslag filosoferte litt og kom fram til at det måtte en skikkelig utfordring til, noe i likhet med Birken og Vasaloppet. Fra toppen av et kirsebærtre på Svaland, med utsikt over uendelige hei- og myrområder ble beslutningen fattet. Det var bare å komme seg ned på jorda igjen og finne den endelige traseen. Betingelsene for trasévalget var enkle; løypa måtte passere Svalandstårnet, som er det høyeste punktet i omegnen.
Av praktiske hensyn ble idrettsplassen på Birkeland valgt som start- og målområde. Dermed var det klart for ei løype på 27 kilometer, med en høydeforskjell på drøye 300 meter.
Underlaget varierte fra fine skogsstier og gamle kjerreveier til skumle steinkleiver og lange myrstrekninger. En liten bit asfalt ved start og mål måtte også aksepteres. Mottoet for trasevalget var hele tida Jo verre, desto bedre!
Diskriminering
Men damene kunne jo ikke løpe 27 kilometer! I 1974 fikk de jo ikke lov til å løpe Holmenkollstafetten en gang! Det ble derfor bestemt at dameløypa kunne strekke seg over løypas siste 12 kilometer, med start på løypas høyeste punkt, slik at damene slapp unna med kun en liten del av myrterrenget mennene måtte bakse seg igjennom. Det skulle senere vise seg at flere og flere damer forlangte å løpe hele løypa, og i dag er hoveddistansen også på programmet for damene, selv om mange fortsatt velger den korte varianten. Arrangørene håper bare at Likestillingsombudet ikke får snusen i det diskriminerende tilbudet; mannfolka blir jo ikke tilbudt noen valgmulighet. Men gutter i alderen 17-20 år har helt siden starten hatt sin egen distanse på 15 kilometer. For de aller yngste, 11-16 år, har det eksistert et terrengløp kalt Minigubben, over to kilometer. I anledning 30-årsjubileet vil denne distansen økes til fem kilometer, og løypa legges på slutten av hovedløypetraséen.
Svalandsbonden
Et viktig poeng var at løpet måtte få et klingende navn. Der var jo så mange fantasifulle dilter, galopper, travere og lignende. Begrepet Svalandsgubben ble helt tilfeldig slynget ut i luften, og straks vedtatt. Noen vil sikkert hevde at navnet har en viss dobbeltbetydning, da svalandsbonden som er en av initiativtakerne og eier av både det omtalte kirsebærtreet og løpets tredje matstasjon, kan bli tatt for å ha stått modell for løpets logo, som er tegnet av en lokal kunstner. Logoen forestiller nemlig en krumbøyd gubbe med skinnfu, tollekniv og to høyrebein.
Deltakere fra ulike idretter
En av målsettingene med det nye løpet var å favne over utøvere fra alle kondisjonsidretter. Orienteringsløperne skulle ha fordel av selve traseen, mens langrennsløperne fikk lov til å velge dato for løpet. Det ble siste søndag i oktober. Sykkelryttere, kajakkpadlere og ikke minst skiskyttere har senere markert seg i den utfordrende løypa. Også svømmere har vært med, og for triatlonutøvere skulle Gubben være ei grei treningsøkt. Likevel er det friidrettsutøverne som har flest seire på de 29 årene løpet har vært arrangert.
I begynnelsen var skepsisen stor til det nye løpet. En kjent idrettsprofil uttalte før første løp: Det blir toppen fem deltakere. Løpet er altfor vilt og langt. Men da de nærmet seg slutten av oktober 1974 var 65 løpere påmeldt i lang løype, inklusive skeptikeren sjøl! Siden har deltakelsen bare økt, og ligger nå på rundt 300 deltakere totalt, hvorav cirka 200 hvert år løper den lange løypa.
Løyperekorden
Vinner av historiens første Svalandsgubbe-løp ble den da 41-årige Ekebergs- og NM-vinneren Reidar Andreassen (10.000 meter bane 1960 og femmila i 1958 og 1960). Året etter vant Reidar igjen og deretter fjelløpsspesialisten Helge Hals, før orienteringsverdensmestrene Egil Johansen og Jan Fjærestad innledet epoken som fortsatt rager høyest i Gubbens historie med tanke på idrettslige prestasjoner.
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Septembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Av Trygve Løland
I 1974 var det ikke så mange skogsløp i Norge, i hvert fall ikke på Sørlandet, og deltakelsen i de få løpene som eksisterte var heller tynn. Det å stille opp i KM var nesten ensbetydende med å hente seg ei medalje. Og damer? En og annen kvinnelig deltaker var en sensasjon.
Det var da at en løpsinteressert trio fra Birkenes Idrettslag filosoferte litt og kom fram til at det måtte en skikkelig utfordring til, noe i likhet med Birken og Vasaloppet. Fra toppen av et kirsebærtre på Svaland, med utsikt over uendelige hei- og myrområder ble beslutningen fattet. Det var bare å komme seg ned på jorda igjen og finne den endelige traseen. Betingelsene for trasévalget var enkle; løypa måtte passere Svalandstårnet, som er det høyeste punktet i omegnen.
Av praktiske hensyn ble idrettsplassen på Birkeland valgt som start- og målområde. Dermed var det klart for ei løype på 27 kilometer, med en høydeforskjell på drøye 300 meter.
Underlaget varierte fra fine skogsstier og gamle kjerreveier til skumle steinkleiver og lange myrstrekninger. En liten bit asfalt ved start og mål måtte også aksepteres. Mottoet for trasevalget var hele tida Jo verre, desto bedre!
Diskriminering
Men damene kunne jo ikke løpe 27 kilometer! I 1974 fikk de jo ikke lov til å løpe Holmenkollstafetten en gang! Det ble derfor bestemt at dameløypa kunne strekke seg over løypas siste 12 kilometer, med start på løypas høyeste punkt, slik at damene slapp unna med kun en liten del av myrterrenget mennene måtte bakse seg igjennom. Det skulle senere vise seg at flere og flere damer forlangte å løpe hele løypa, og i dag er hoveddistansen også på programmet for damene, selv om mange fortsatt velger den korte varianten. Arrangørene håper bare at Likestillingsombudet ikke får snusen i det diskriminerende tilbudet; mannfolka blir jo ikke tilbudt noen valgmulighet. Men gutter i alderen 17-20 år har helt siden starten hatt sin egen distanse på 15 kilometer. For de aller yngste, 11-16 år, har det eksistert et terrengløp kalt Minigubben, over to kilometer. I anledning 30-årsjubileet vil denne distansen økes til fem kilometer, og løypa legges på slutten av hovedløypetraséen.
Svalandsbonden
Et viktig poeng var at løpet måtte få et klingende navn. Der var jo så mange fantasifulle dilter, galopper, travere og lignende. Begrepet Svalandsgubben ble helt tilfeldig slynget ut i luften, og straks vedtatt. Noen vil sikkert hevde at navnet har en viss dobbeltbetydning, da svalandsbonden som er en av initiativtakerne og eier av både det omtalte kirsebærtreet og løpets tredje matstasjon, kan bli tatt for å ha stått modell for løpets logo, som er tegnet av en lokal kunstner. Logoen forestiller nemlig en krumbøyd gubbe med skinnfu, tollekniv og to høyrebein.
Deltakere fra ulike idretter
En av målsettingene med det nye løpet var å favne over utøvere fra alle kondisjonsidretter. Orienteringsløperne skulle ha fordel av selve traseen, mens langrennsløperne fikk lov til å velge dato for løpet. Det ble siste søndag i oktober. Sykkelryttere, kajakkpadlere og ikke minst skiskyttere har senere markert seg i den utfordrende løypa. Også svømmere har vært med, og for triatlonutøvere skulle Gubben være ei grei treningsøkt. Likevel er det friidrettsutøverne som har flest seire på de 29 årene løpet har vært arrangert.
I begynnelsen var skepsisen stor til det nye løpet. En kjent idrettsprofil uttalte før første løp: Det blir toppen fem deltakere. Løpet er altfor vilt og langt. Men da de nærmet seg slutten av oktober 1974 var 65 løpere påmeldt i lang løype, inklusive skeptikeren sjøl! Siden har deltakelsen bare økt, og ligger nå på rundt 300 deltakere totalt, hvorav cirka 200 hvert år løper den lange løypa.
Løyperekorden
Vinner av historiens første Svalandsgubbe-løp ble den da 41-årige Ekebergs- og NM-vinneren Reidar Andreassen (10.000 meter bane 1960 og femmila i 1958 og 1960). Året etter vant Reidar igjen og deretter fjelløpsspesialisten Helge Hals, før orienteringsverdensmestrene Egil Johansen og Jan Fjærestad innledet epoken som fortsatt rager høyest i Gubbens historie med tanke på idrettslige prestasjoner.
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Septembernummeret 2003
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse