| Mellom- og langdistanseløping i Kenya |
| I januar 2003 hadde jeg gleden av å besøke langdistanseløpingens Mekka, byen Eldoret og de omkringliggende landsbyer i den nordvestlige delen av Kenya. Området ligger mellom 2200 og 2700 m over havet. Befolkningsgruppen i dette området tilhører Kalenjin-stammen. Løpere fra Kalenjin-stammen har tatt ca. 75 prosent av medaljene som kenyanske mellom- og langdistanseløpere har vunnet i internasjonale mesterskap. Av Leif Inge Tjelta Verdensmestere, olympiske medaljevinnere og andre distanseløpere i den ypperste verdensklasse finnes det flere av i dette området enn noe annet sted i verden. Da jeg spurte en del av de kenyanske løperne jeg kom i kontakt med om hva de mente var årsakene til at så mange gode løpere kom fra dette området, svarte de: - Gener, fordelen ved å bo og vokse opp i høyden, kultur og ikke minst hard trening. I Eldoret og landsbyene omkring er det vanlig at gamle storløpere driver en form for klubb eller treningsbase hvor 10-15 løpere samles for å trene. Verdensrekordholderen på 3000 m, Daniel Komen, har blant annet investert i et treningssenter ca. 20 km fra Eldoret. Her trener mellom- og langdistanseløperne, som ved de andre treningssentrene, tre ganger om dagen. Treningsmetodene som nyttes er stort sett de samme som brukes av løpere i Europa. Den store forskjellen mellom treningen i løpsmiljøne i Eldoret-regionen og i Europa er at i områdene rundt Eldoret er det uttrolig mange som løper, og de løper mye. Det som er en normal ukentlig treningsmengde, selv for en middels god kenyaner, oppleves som veldig mye trening for de fleste europeiske løpere. En som har forstått at mye løping er en av suksessfaktorene for å bli en god løper, er Marius Bakken. Skal han ha mulighet til holde følge med de beste Kenyanerne på en 5000 m, må han i alle fall trene like mye som dem. Ved å ha flere høydeopphold i Eldoret-regionen forsøker også Marius å utlikne litt av den fordelen kenyanerne har med å bo og trene i høyden. Det treningsregimet som kenyanske løpere benytter om vinteren i terrengløpssesongen, består av mye langkjøring samt intervalltreninger to til tre ganger i uken. Det som imidlertid kjennetegner langkjøringene er at flere av disse foregår med relativt høy intensitet, dvs. i området rundt anaerob terskel. Studier gjort av Saltin og medarbeidere (1) viser at intervalltrening foregår med en intensitet som tilsvarer 90-100 prosent av VO2maks. På langturer hvor intensiteten klassifiseres som moderat (steady), er intensiteten i gjennomsnitt 84% av VO2maks. Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende ÅRGANG 2003 KONDISARKIVET Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! |
Mellom- og langdistanseløping i Kenya
Artikkelen fortsetter under annonsen
