Kork til besvær
eller er det der en finner Vasaloppets sjel?
Vanligvis liker ikke nordmenn køer, men befinner køen seg i Sverige, synes saken å være en annen. Enten det dreier seg om kjøttdisken i Svinesund eller Vasaloppet i Sälen, er det temmelig sikkert at det korker seg.
Av Runar Gilberg
Vi har sett tv-bilder av begge deler. Uendelige rekker bak kassaapparatene i grensebutikken. Skiløpere tett i tett der løypa smalner inn en kilometer etter starten i Vasaloppet. Som oftest går alt fredelig for seg. I verste fall blir en presset både bakfra og fra siden. Køsnikere finnes begge steder.
Men så, etter fem minutter eller tre kvarter, løser køen seg gradvis opp. Gevinsten er sikret. Indrefilet og kyllingvinger i halve bagasjerommet. Eller Vasaloppsløyper så langt øyet og kondisen rekker.
Jeg er ikke i tvil om hva jeg synes er den beste av de to gevinstene. Likevel og til tross for min hyllest til ventinga i forrige nummer av bladet kan jeg ikke helt forstå hvorfor arrangøren av Vasaloppet med åpne øyne hvert år tømmer 14 000 løpere inn i den samme flaskehalsen.
Arrangøren vet det, og de gjør det likevel. Løperne vet det også, og de stiller opp likevel. Og da er det kanskje ikke noe å bry seg om.
Med mindre en vil at Vasaloppet skal være en idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer på mest mulig like vilkår. Slik det er nå, kunne en likegodt nøyd seg med å ha ta tida og lage resultatliste for de firehundre første og så satt punktum og erklært resten som skimarsj uten tidtaking. De antatt beste har med dagens startordning alle fordelene, de antatt dårligste alle ulempene:
Sjansen for at Jørgen Aukland skulle vinne Vasaloppet fra startled sju, er like liten som at undertegnede skulle vinne fra startled én.
Siding
Men det sides jo, sies det. Dermed vil en havne der en hører heime i startfeltet. Jørgen Aukland slipper å starte midt i, og dermed kan han vinne. Undertegnede plasseres i startled to, og dermed slipper han ethvert press om å skulle være seierskandidat.
Ja visst sides det. Men jeg synes ikke det er noen god begrunnelse for å sende 15 000 løpere samtidig inn i den trange trakta. Det kan jo tenkes at også de som ikke har gått fort før, ønsker å se hvor fort de kan gå 90 km og ikke 91 km pluss mange timinutter med kø og trengsel. Dessuten er sidingssystemet på ingen måte vanntett. Det finnes alt for mange eksempler på at de som har snakketøyet i orden og et lite grunnkurs i bløff, får avansere et startled eller to lenger fram enn det resultatene deres skulle tilsi. De litt mer enfoldige som ikke prøver seg, men som sannsynligvis er minst like gode skiløpere, rykker dermed i praksis bakover. Rettferdig?
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i DNL og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Vanligvis liker ikke nordmenn køer, men befinner køen seg i Sverige, synes saken å være en annen. Enten det dreier seg om kjøttdisken i Svinesund eller Vasaloppet i Sälen, er det temmelig sikkert at det korker seg.
Av Runar Gilberg
Vi har sett tv-bilder av begge deler. Uendelige rekker bak kassaapparatene i grensebutikken. Skiløpere tett i tett der løypa smalner inn en kilometer etter starten i Vasaloppet. Som oftest går alt fredelig for seg. I verste fall blir en presset både bakfra og fra siden. Køsnikere finnes begge steder.
Men så, etter fem minutter eller tre kvarter, løser køen seg gradvis opp. Gevinsten er sikret. Indrefilet og kyllingvinger i halve bagasjerommet. Eller Vasaloppsløyper så langt øyet og kondisen rekker.
Jeg er ikke i tvil om hva jeg synes er den beste av de to gevinstene. Likevel og til tross for min hyllest til ventinga i forrige nummer av bladet kan jeg ikke helt forstå hvorfor arrangøren av Vasaloppet med åpne øyne hvert år tømmer 14 000 løpere inn i den samme flaskehalsen.
- Der en lenge står helt stille og skrittene når det innimellom er råd å bevege beina er museskritt.
- Der ski og staver, armer og bein floker seg og kanskje brekker.
- Der klokka tikker og det på ingen måte er treningstilstanden som begrenser framdriften.
Arrangøren vet det, og de gjør det likevel. Løperne vet det også, og de stiller opp likevel. Og da er det kanskje ikke noe å bry seg om.
Med mindre en vil at Vasaloppet skal være en idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer på mest mulig like vilkår. Slik det er nå, kunne en likegodt nøyd seg med å ha ta tida og lage resultatliste for de firehundre første og så satt punktum og erklært resten som skimarsj uten tidtaking. De antatt beste har med dagens startordning alle fordelene, de antatt dårligste alle ulempene:
- De bakerst startende går én kilometer lenger enn eliteklassen, men det står ikke på diplomen at Vasaloppet deres var 91 km i stedet for 90.
- De bakerste må vente i flere minutter før de får begynne å gå mens klokka likevel tikker. Datachipen som kunne ha vært brukt til å gi nettotid, benyttes ikke.
- Så kommer den store korken der bakken begynner og løypa etter hvert smalner inn til fire spor. Da har en det best om en greier å glømme at en er med i en idrettskonkurranse.
Sjansen for at Jørgen Aukland skulle vinne Vasaloppet fra startled sju, er like liten som at undertegnede skulle vinne fra startled én.
Siding
Men det sides jo, sies det. Dermed vil en havne der en hører heime i startfeltet. Jørgen Aukland slipper å starte midt i, og dermed kan han vinne. Undertegnede plasseres i startled to, og dermed slipper han ethvert press om å skulle være seierskandidat.
Ja visst sides det. Men jeg synes ikke det er noen god begrunnelse for å sende 15 000 løpere samtidig inn i den trange trakta. Det kan jo tenkes at også de som ikke har gått fort før, ønsker å se hvor fort de kan gå 90 km og ikke 91 km pluss mange timinutter med kø og trengsel. Dessuten er sidingssystemet på ingen måte vanntett. Det finnes alt for mange eksempler på at de som har snakketøyet i orden og et lite grunnkurs i bløff, får avansere et startled eller to lenger fram enn det resultatene deres skulle tilsi. De litt mer enfoldige som ikke prøver seg, men som sannsynligvis er minst like gode skiløpere, rykker dermed i praksis bakover. Rettferdig?
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
ÅRGANG 2003
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse