Klubb: SK VidarTrener: Eystein EnoksenI om lag tre år Lisbeth Pedersen samarbeidd med Eystein Enoksen, og det har gått stadig fortere med jenta fra Steigen i Nordland. Men at hun skulle vinne kongepokalen under NM nå i sommer, overraska alle inkludert henne sjøl. Av Runar Gilberg Først spurta hun fra to EM-deltakere på 1500 meteren før hun gjentok bedriften på 800 meteren. Men Lisbeth Pedersen drømte likevel ikke om at 4.16,55 og 2.04,43 skulle holde til kongepokal. Tidligere på sommeren hadde hun mangla noen tideler på begge distanser på å klare EM-kravet, og desto artigere var det at marginene var på hennes side under i NM. Jeg møter Lisbet og trener Eystein Enoksen fire dager og åtte økter etter NM. Gulljenta er ikke kjent for å ligge på den late sida, og det har hun ikke tenkt å forandre på sjøl om hun nå har laurbær å kvile på. Æra for framgangen deler hun gladelig med treneren, for hun har sjøl vært trener og vet hvor viktig det er at treneren følger opp. I tenåra trente Lisbet travhester, og det var en oppgave hun tok seriøst. Hun passa på at hestene var fine til beins, at de holdt seg friske og at de fikk passelige doser trening. Ved et par anledninger prøvde hun seg også som kusk, men overlot det helst til proffene. Tenker ikke på tall Ellers var oppveksten prega av håndball og litt skigåing. Hun begynte med litt forsiktig løping som 20-åring, men det var først da hun reiste til USA i 1998 at det ble litt mer satsing på friidrett. Miljøet der borte var inspirerende en kombinasjon av helhjerta satsing og bry seg om-holdning som hun enda savner. Sommeren året etter kom hun i kontakt med Eystein Enoksen, og etter hvert har de i fellesskap utviklet en treningsmodell som passer Lisbeth.- Hvilke mål har du framover? - Hovedmålet er å springe fortere hele tida, og jeg tenker ikke så mye på bestemte tall, sier jenta som i Avisa Nordland er sitert på at hun satser mot VM 2003. Skal hun være med der, må hun antakelig sette norsk rekord på 800 m eller forbedre seg med over sju sekunder på 1500 m. - Et mer realistisk mål er nok å kvalifisere seg for Universaden der Norge trolig stiller med to i hver øvelse. Det kan bli hardt nok siden det er ganske mange norske jenter som løper fort på mellomdistanse for tida, sier Lisbeth før treneren tar over: - For oss er det viktigste å fokusere på framgang på trening. Vi har en del standardøkter som veldig godt viser hvilken vei utviklingen går. For eksempel kjører vi 10 x 200 m med 90 sekunds pause, og der har snittet gått ned med to sekunder, fra 31,5 til 29,5. Vi har også løpt 10 x 300 m med 1 minutts pause som en slik testøkt, og i sommer var snittet nede i 48,5, forteller Eystein. Gradvis mengdeøkning Hovedfokus er og vil fremdeles være 800 m, men hele tida har de 1500 meteren i bakhodet.- Lisbet trener såpass mye at hun fint tåler 1500 m, men ville nok løpt flere km om det var hoveddistansen. Mengdeøkningen må uansett skje gradvis, og det er også et mål å bli raskere på 400 m, sier treneren med den motiverte utøveren. - Det er nå jeg har sjansen til å satse, og hvis jeg ikke tenker på studielånet, har jeg lyst til å bruke iallfall et par år til på å se hvor langt jeg kan komme. Så lenge jeg har framgang, er det veldig artig, og da får det heller våge seg at det rent økonomisk går med underskudd. Jeg driver ikke friidrett for å bli rik. - Hvordan trener du? - Jeg trener to økter daglig året rundt. De aller fleste dagene er det kvalitetstrening av en eller annen art. Mye fartsleik, intervall, bakkeløp, sprint, styrke, spenst, bevegelighet og teknikktrening. Jeg driver ganske mye alternativ trening og løper for eksempel i basseng flere ganger i uka. I motsetning til mange andre liker jeg det, og jeg tenker at jeg er heldig som er i bassenget fordi jeg vil og ikke fordi jeg må, noe som er tilfelle for de mange som først havner der etter at de har løpt på seg skade. Jeg trør også på stepmaskin og driver såkalt basistrening to ganger i uka sammen med utøvere fra andre idretter. Det er inspirerende. Fridager er jeg ikke flink på, heller ikke pause etter sesongslutt. Mens andre har som mål at de ikke skal løpe på ei uke, har jeg en modifisert målsetning om ikke å løpe på bane på ei uke Men det blir gjerne ei uke eller to med mer variert trening før oppkjøringa til neste sesong starter. Som du skjønner, liker jeg å trene, smiler Vidar-jenta. Før Tjalve-treneren slipper til: Periodisering - Sjøl om mange har en ukentlig fridag, kan det fungere like bra med lette dager når en er sliten. Vi periodiserer med om lag ti harde dager og fem lette. På de lette dagene er mengden mindre, men intensiteten desto større. På årsplan har vi en dobbelt periodisering med ressursperiode, oppkjøringsperiode og konkurranseperiode både til innendørs- og utendørssesongen. Det gir en etter min mening helt nødvendig variasjon i treninga. Etter åtte til ti uker når kroppen begynner å bli litt immun mot den treninga vi har drevet, bryter vi opp og gjør noe annet. Men de to syklusene skiller seg fra hverandre ved at det er høyere kvalitet frem mot sommersesongen. Grunntreninga om våren er for eksempel mer spesifikk enn grunntreninga om høsten. - Noen bestemt filosofi bak treninga? - I stedet for stor løpsmengde har vi høy kvalitet på det vi gjør. Lisbet er tøff til å holde intensiteten oppe, og hun er tilsvarende nøye med restitusjonen. Etter mange økter står hun i isbad, og minst en gang i uka får hun fysikalsk behandling. Hun er heller ikke redd for å trene masse styrke og er veldig gjennomtrent i overkroppen. Vi mener også at det er viktig å jobbe med teknikken. Lisbet gjør drilløvelser hver dag, og all teknikktreninga gjør at hun nå løper mer avslappa enn før. Hun er en av svært få som ikke har noen opp og ned-bevegelse når hun løper, og jeg vil si at hun nå løper veldig økonomisk, sier mannen som har vært med henne på et utall økter gjennom flere år. Les mer i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! |
Slik trener Lisbeth Pedersen
Artikkelen fortsetter under annonsen
