| Slik trener jeg |
Runar Höiom var hinderløperen som trente så mye at han kunne gå kraftig ned i mengde da han gikk over til maraton. Som baneløper hadde han allerede prøvd hvordan det var å løpe 350 km i uka, 30 løpsøkter på ti dager og lang langtur på 80 km! Av Runar Gilberg Han lar ikke ting være uprøvd, svensk-norske Runar Höiom. Han vil finne ut av ting, og liker å gjøre det han gjør helhjerta og ordentlig. Da blir det hele mye mer spennende. Og spennende har livet hans vært. I oppveksten drev han med flere forskjellige kondisjonsidretter løping, langrenn, sykling, orientering uten å være på topp i noen. I forsvaret var han fallskjermjeger, og for to år lot han seg verve av den franske fremmedlegionen til oppdrag på Korsika. Så ble det en periode som multiidrettsutøver før han midt på 1990-tallet for alvor begynte å løpe. 3000 m hinder var spesialiteten, og det ble både SM-medaljer og deltakelse i den prestisjetunge Finnkampen. I fjor fikk han i sitt første år som maratonløper notert 2.23.02. Det forbedret han til 2.20.34 da han løp London Marathon i vår. Runar Höiom bor i Eiksmarka i Bærum med flotte løpsforhold på flere kanter. 34-åringen er gift med Pia, som er gallopptrener på Øvrevoll, og sammen har de to jenter på to og fem år. Runar jobber som lærer, og ved å løpe til og fra jobb har han mange dager gjort unna to økter på 2 x 14 km før klokka er 14.30. Ikke verst! - Hvilke mål har du framover? - Hovedmålet er å få avslutta satsingen snart. Jeg merker at jeg forsaker ganske mye nå. Treninga gjør meg trøtt, og det gjør at jeg ikke orker å leke like mye med barna som jeg burde. Skulle også hjulpet Pia mer i stallen. Men det hadde vært fint å få avsluttet med noen gode løp 10.000 m under 30 minutter i SM og maraton under 2.20 til høsten og så bli mosjonist. Siden mine gamle konkurrenter for lengst har gitt seg, er det tidsmål som gjelder for meg. jeg skulle gjerne vært under min kompis Rune Larssons maratonpers på 2.18.38.På den andre siden, dersom det går så bra som jeg håper på på maraton, så blir det også vanskelig å gi seg, for da vil det komme en del invitasjoner til løp med tilhørende spennende reiser. Uansett vil jeg aldri legge meg helt brakk. Når jeg ikke satser løping lenger, kommer jeg nok til å gå tilbake og trene allsidig gå på ski, sykle, kanskje prøve ultraløp. - Hvordan trener du? - Vi kan ta utgangspunkt i den treninga jeg gjorde foran London Marathon. Det var en veldig god treningsperiode og et opplegg som fungerte veldig bra. Tidligere har jeg prøvd mye forskjellig, blant annet Lydiard-basert trening, men foran høstens maraton vil jeg i stor grad gjenta det jeg gjorde i vinter. Mengden var forholdsvis stor, mellom 16 og 18 mil i uka fordelt på 10-14 økter. Jeg hadde fire ukentlige kvalitetsøkter. På mandag var det rask langtur opp mot en time i 3.30-3.40-fart. Tirsdagene løp jeg 15 x 400 m med 40 sekunders pause. Etter hvert kom gjennomsnittet ned på 66 sekunder. Torsdagene var det 15 x 1000 m med 1 minutts pause. I starten lå jeg på 3.07-3.08, men utover våren var jeg nede i et snitt på 2.59. Ukas siste kvalitetsøkt hadde jeg på lørdag, 6 x 10 minutter i 3.10-3.20-fart på tredemølle. Farten på de fire fartsøktene var altså forskjellig, fra raskere enn 3000 m-fart på 400 meterne til saktere enn maratonfart på mandagsøkta. Jeg prøvde ikke å legge noe press på meg med på forhånd ved å bestemme meg for at jeg skulle løpe så eller så fort på for eksempel 1000 m-økta. Jeg løp akkurat så raskt som jeg følte for, men ble etter hvert overrasket over hvor lett og fort det gikk. Søndagene løp jeg langtur, vanligvis rundt 3 timer, men jeg var oppe i turer på 3 timer og 45 minutter på det meste. Jeg tror jeg fikk forbrent mye fett med disse turene, iallfall kom jeg ned i sommervekt og veide før London 3 kg mindre enn jeg vanligvis gjør på den tida av året. Tre av disse lange søndagsturene tok jeg på ski. Innholdet var i hovedsak det samme fra uke til uke, men mengden og farten ble økt noe fram til to uker før London. Da roet jeg gradvis ned. I løpet av den ti uker lange oppkjøringsperioden hadde jeg kun en hviledag. På forhånd hadde jeg satt opp i detalj hva jeg skulle gjøre hver eneste dag, og når dagen kom, gjorde jeg det. Jeg drev ikke styrke- eller spensttrening. Heller ikke motbakkeintervaller. Det har jeg prøvd ut før, og det gir meg ingenting. Jeg har aldri fått noe kick eller framgang av det sjøl om jeg i utgangspunktet er veldig svak og lite spenstig Tøyer gjør jeg i dusjen. Når det gjelder den allmenne styrken, så prøver jeg fremdeles å bli mindre sterk i overkroppen. Jeg tok i sin tid 95 kg i benkpress, og det tar overraskende lang tid å trene seg ned, men nå ser det ut til at jeg endelig er i ferd med å lykkes - Noen bestemt filosofi bak treninga di? - Hovedfilosofien min er at jeg som 50-åring ikke vil sitte i badstua og legge ut om hvor god jeg kunne vært jeg vil finne ut av det. Og det er bare en måte å finne ut det på; en må gjøre det en gjør skikkelig. Skal jeg bli bedre enn de andre, må jeg trene mer enn de andre. Noen vil si at det er min last at jeg trener så mye men jeg vil si at det er all treningen som har gjort at jeg er blitt såpass god som jeg tross alt er blitt. I utgangspunktet med såkalt normal trening er jeg en 32.30-mann på mila, men ved hjelp av ordentlig trening, har jeg fått mye ut av den kroppen og det talentet som ble meg til del. Som vi var inne på tror jeg også det er viktig at hver enkelt finner ut hva som fungerer for seg. For meg hadde for eksempel spenst- og motbakketrening ingen effekt. Jeg har, delvis i samarbeid med Olympiatoppen, testet ut mye forskjellig, for eksempel høydetrening. Når jeg tester ut, gjør jeg det så grundig at jeg blir i stand til å se om det fungerer eller ikke. Jeg har heller ikke som noe mål å slå andre løpere. Om jeg løper på 2.19.58 og blir slått, gjør det ingenting. Det er bare fint om vi kan hjelpe hverandre og drar hverandre inn til gode tider. Uten at jeg sjøl hadde fått hjelp fra Olympiatoppen, Idrettshøgskolen, BUL og en rekke enkeltpersoner hadde jeg ikke nådd like langt.For meg skal også treninga være moro, og den har gitt meg mange store opplevelser og fine reiser som jeg ikke ville vært foruten. Les mer i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! ÅRGANG 2002 KONDISARKIVET |
Slik trener jeg
Siste medlemssaker
Annonse