Wien Marathon en reise verdt
Årets offisielle maratontur for DNLs medlemmer var lagt opp i samarbeid med Gerhard Kraft i Sport & Helseferie. Turen gikk til Wien, også omtalt som Keiserstaden, en by fire ganger større enn Oslo.
Av Unni Venke Holm
Det gikk veldig greit å komme seg til Wien. Vi mellomlandet i København og fløy videre ganske raskt og uten problemer. Vel framme på hotellet hadde vi en kort pause før vi gikk ut og spiste på en restaurant i nærheten. Siden tok vi en kveldstur innover mot byens sentrum hvor vi blant annet beskuet den praktfulle Stephansdomen i flombelysning. Videre gikk vi til byens rådhus som var sentrum for maratonløpet, kikket oss omkring og fant undergrunnsstasjonen i nærheten. På den måten ble vi litt kjent i området slik at det ville være greit å ta seg tilbake til hotellet søndag etter løpet.
Dagen før dagen
Lørdag startet tidlig med sightseeing i Wien, denne gangen per buss og med skandinavisk guide. Vi dro også til messehallen hvor det var startnummerutdeling. Her fikk vi første følelsen med at det var et stort løp vi hadde meldt oss på.
Messehallen var fullpakket med alle mulige utstillinger og informasjon om løping. Her var smaksprøver på sportsdrikker, sunn og oppbyggende mat for en løper og snacks i mange varianter. Men det som imponerte mest, var hvor effektivt startnummerutdelingen foregikk. Det var ingenting her som tilsa at det faktisk var over 25.000 løpere påmeldt totalt. Vi måtte identifisere oss med pass for å få utdelt startnummeret. Deponering og aktivisering av chip gikk også veldig greit.
En av våre deltakere er nærmere de 80 og måtte regne med å bruke mer enn fem timer på løpet. Løpet ble i utgangspunktet lukket etter fem timer. Da arrangørene ble forklart problemet, brukte de bare noen minutter på å bestemme at målområdet ville bli holdt oppe lenger slik at vår mann også skulle få registrert sluttida. Slikt kaller vi service!
Fest på pannekaker
Arrangørene av Wien Marathon byr ikke på pastaparty dagen før, derimot pannekakeparty eller som det heter i Wien: Kaiserschmarren-party. Og det var ikke hvilke som helst pannekaker! Retten sies å ha vært keiser Franz Josefs livrett og består av tykke pannekaker med rosiner som serveres sønderrevne og med plommesyltetøy. Til drikke ble det servert kaffe, sportsdrikk og vann.
Det var ikke bare maten som var keiserlig! Wien hadde invitert oss på party i noe av det flotteste de har å by på, nemlig festsalen i rådhuset en praktfull sal i nygotisk stil, bygd på 1800-tallet. Her kan over 1000 par svinge seg i valsen samtidig. Denne ettermiddagen manglet ballkjolene og danseskoene, men en kan jo bare tenke seg hvordan det kunne vært. Selv med joggesko på beina og svetteband i håret er det vel lov å drømme seg litt bort...Optimale forhold
Om natten regnet det, men søndag morgen da vi dro til starten, ble det oppholdsvær. Det var friskt og godt etter nattens regn, lett overskyet, en bitteliten bris i lufta og ca. 15° C, nærmest optimale løperforhold for en nordboer.
Les mer i KONDIS!
Bli medlem i DNL og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
ÅRGANG 2002
KONDISARKIVET
Av Unni Venke Holm
Det gikk veldig greit å komme seg til Wien. Vi mellomlandet i København og fløy videre ganske raskt og uten problemer. Vel framme på hotellet hadde vi en kort pause før vi gikk ut og spiste på en restaurant i nærheten. Siden tok vi en kveldstur innover mot byens sentrum hvor vi blant annet beskuet den praktfulle Stephansdomen i flombelysning. Videre gikk vi til byens rådhus som var sentrum for maratonløpet, kikket oss omkring og fant undergrunnsstasjonen i nærheten. På den måten ble vi litt kjent i området slik at det ville være greit å ta seg tilbake til hotellet søndag etter løpet.
Dagen før dagen
Lørdag startet tidlig med sightseeing i Wien, denne gangen per buss og med skandinavisk guide. Vi dro også til messehallen hvor det var startnummerutdeling. Her fikk vi første følelsen med at det var et stort løp vi hadde meldt oss på.
Messehallen var fullpakket med alle mulige utstillinger og informasjon om løping. Her var smaksprøver på sportsdrikker, sunn og oppbyggende mat for en løper og snacks i mange varianter. Men det som imponerte mest, var hvor effektivt startnummerutdelingen foregikk. Det var ingenting her som tilsa at det faktisk var over 25.000 løpere påmeldt totalt. Vi måtte identifisere oss med pass for å få utdelt startnummeret. Deponering og aktivisering av chip gikk også veldig greit.
En av våre deltakere er nærmere de 80 og måtte regne med å bruke mer enn fem timer på løpet. Løpet ble i utgangspunktet lukket etter fem timer. Da arrangørene ble forklart problemet, brukte de bare noen minutter på å bestemme at målområdet ville bli holdt oppe lenger slik at vår mann også skulle få registrert sluttida. Slikt kaller vi service!
Fest på pannekaker
Arrangørene av Wien Marathon byr ikke på pastaparty dagen før, derimot pannekakeparty eller som det heter i Wien: Kaiserschmarren-party. Og det var ikke hvilke som helst pannekaker! Retten sies å ha vært keiser Franz Josefs livrett og består av tykke pannekaker med rosiner som serveres sønderrevne og med plommesyltetøy. Til drikke ble det servert kaffe, sportsdrikk og vann.
Det var ikke bare maten som var keiserlig! Wien hadde invitert oss på party i noe av det flotteste de har å by på, nemlig festsalen i rådhuset en praktfull sal i nygotisk stil, bygd på 1800-tallet. Her kan over 1000 par svinge seg i valsen samtidig. Denne ettermiddagen manglet ballkjolene og danseskoene, men en kan jo bare tenke seg hvordan det kunne vært. Selv med joggesko på beina og svetteband i håret er det vel lov å drømme seg litt bort...Optimale forhold
Om natten regnet det, men søndag morgen da vi dro til starten, ble det oppholdsvær. Det var friskt og godt etter nattens regn, lett overskyet, en bitteliten bris i lufta og ca. 15° C, nærmest optimale løperforhold for en nordboer.
Les mer i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
ÅRGANG 2002
KONDISARKIVET
Siste medlemssaker
Annonse