Om veteransyklisten Kåre Christoffersen
Forestill deg en kar. Han var den slappeste gutten i militæret og fysisk inaktiv til han var 27. Så begynte han å sykle og oppnådde etter hvert gode resultater. Som veteransyklist tok han faktisk flere gull fra veteran-NM og et par sølv fra nordisk. Men så fikk han en skade og måtte gi seg med syklinga 48 år gammel.
Av Runar Gilberg
I stedet begynner han å løpe. Først for å holde formen ved like til han blir så bra av skaden at han kan gjenoppta syklinga, men ganske fort skjønner han at han ikke vil komme tilbake som syklist, og han satser i stedet mer og mer helhjerta som løper.
Allerede etter et par år med løping har han etablert seg som en av de beste veteranløperne i landet og tar flere gull fra både norsk og nordisk mesterskap for veteraner. Framgangen fortsetter imidlertid år for år, og i mange løp klarer han å følge meget habile seniorløpere sjøl om han har problem med å avgjøre løp til sin fordel dersom det blir spurtoppgjør. Hans store spesiale er motbakkeløp, og i Rallarløpet går han høsten 2001 hen og setter løyperekord.
NM-debut
Det året han fyller 55 har han sin beste sesong og debuterer i NM halvmaraton for seniorer, et arrangement som denne gangen har veldig god deltakelse og samler de aller fleste av landets beste langdistanseløpere. Vår mann blir nummer ti, litt over fire minutter bak Karl Johan Rasmussen som en måned i forveien har levert en flott prestasjon ved å bli nummer åtte i EM maraton. Rasmussen løper på 1.03.10, og 55-åringen på 1.07.30 med flere tilnærmet heltidssatsende eliteløpere fra Gjesdal bak seg.
To uker seinere stiller den aldrende konverterte syklisten opp i et nasjonalt stevne på Bislett og blir nummer to på 5000 m. Han perser med 40 sekunder og løper på 13.51, bare 42 sekunder bak den norske rekorden på distansen.
Reaksjonene uteblir ikke. I løpsmiljøet tror de knapt sine egne øyne og klokker. "Hvordan er det mulig at en så gammel mann født i 1947 kan løpe så fort?" I sykkelmiljøet, der den nye løperhelten har sitt opphav, er det tendenser til skadefryd: "Der kan dere se hvor dårlig nivået er i løping når en i klasse 55-59 år slår så mange av landets eliteløpere.
"Rollebytte"
Historien er ikke sann, men bytter du om løping og sykling og skifter ut Karl Johan Rasmussen med Thor Hushovd og Rallarløpet med Trollstigrittet samt gjør noen få omskrivninger til, blir den det.
55-åringen heter Kåre Christoffersen. Torsdag 8. august ble han nummer ti i NM 45 km temposykling på 1.00.48, ganske nøyaktig fire minutter bak Thor Hushovd. Bak seg på lista hadde han tre heltidsutøvere fra Team Krone, og fram til Kurt Asle Arvesen og Mats Kaggestad var det ikke mer enn henholdsvis 1.42 og 1.33. Antar vi at Hushovd holder nivå tilsvarende 1.03 på halvmaraton og Arvesen og Kaggestad 1.06 en tid pappa Johan aldri har anerkjent som noen god tid med mindre den er oppnådd av en kvinne kommer Christoffersen høyt på 1.07-tallet.
Thor Hushovd mente sjøl han gjorde et meget godt ritt, og ifølge hans nest hardeste konkurrent hadde han tidvis drahjelp av to tv-biler. Feilsekundering gjorde også at Hushovd gikk ekstra langt ned i kjellerdjupet da han underveis fikk høre at forspranget ble stadig mindre.
Johan Kaggestad, som altså er far og trener til Mats, mente sønnen sykla bra og uttalte i etterkant:
- Jeg er veldig fornøyd med Mads. Han var ni sekunder bak Kurt og 26 sekunder bak Bjørnar Vestøl. Mats er på vei opp. Han kjørte en kjempegod tempo i Spania. Her i dag kjørte han de siste tre milene raskere enn Bjørnar som fikk bronse. Skulle Hushovd og Arvesen/Kaggestad likevel holde bare henholdsvis 1.05 og 1.08-nivå, tider som plasserer dem langt unna internasjonalt nivå, kryper likevel Christoffersen under 1.10. Også det er en prestasjon som vi knapt har sett en 55-åring gjøre før. Går vi motsatt vei og sier at Hushovd er bedre enn Rasmussen og holder 1.01-nivå og at Arvesen/Kaggestad er gode for 1.04, kommer Kåre Christoffersen inn på fantastiske 1.05. Mats Kaggestad fikk for øvrig profftilbud fra Hushovds klubb, Credit Agricole, ikke lenge etter NM.
36 sekunder bak norgesrekorden
For godt til å være sant, vil mange mene, og det var det nok også noen som tenkte da den samme Christoffersen tirsdag 13. august syklet Original Kalas Rekordmil, et 10 km temporitt i godkjent, kontrollmålt løype, på 13.01. Det er 37 sekunder bak norgesrekorden på distansen. Sjøl om det jevnlig arrangeres slike rekordmiler, er 10 km tempo likevel en langt mindre vanlig distanse i sykling enn det 5000 m er i løp, og i og med at mange andre ryttere juniorer, seniorer, veteraner også syklet på 13-tallet denne kvelden, antar jeg at Vegard Øverås Lieds norske rekord på 10 km tempo på 12.24 ikke er jevngod med Marius Bakkens 13.09, noe som i så fall ville gitt Christoffersen godt under 14 blank omregnet til 5000 m løp. Men sjøl om vi plusser på et lite minutt og sier at Øverås Lied lå på et nivå tilsvarende 14 minutter på 5000 m da han satte sin rekord i 1996, så vil vår mann enda befinne seg på 14.40-tallet og være kvalifisert for bane-NM for seniorer.
Så kan en innvende at det ikke lar seg gjøre direkte å sammenlikne 45 og 10 km temposykling med 21 og 5 km løping. Det kan for eksempel tenkes at temposykling skiller gode og ikke fullt så gode utøvere mindre enn det løping gjør. Sjøl et utrent menneske vil for eksempel klare å sykle 10 km uten store problemer, men ville neppe makte å løpe 5 km i strekk. I unnabakkene kommer en fram samme hvor slapp en er når en sykler, i løping kommer du ingen vei uten innsats, heller ikke nedover. De svakeste utøverne kan med andre ord se ut til å bli favorisert ved å få et sykkelsete under baken, men denne sykkelens "sosialdemokratiske" effekt blir nok mindre når det handler om gjennomtrente utøvere. For eksempel var det nettopp i unnabakkene Thor Hushovd dro mest ifra sine hardeste konkurrenter.
Viktigere er nok den faktoren som heter luftmotstand. Når farten øker til dobbelte, øker som kjent luftmotstanden til det firedobbelte, og luftmotstandens betydning for resultatet blir dermed større når det sykles i 45-50 km/t enn når det løpes i 18-20 km/t. Det kan derfor antas at det er noe lettere ikke å være mer enn for eksempel 5 prosent bak vinneren i løping enn i sykling.
Tid og utstyr
Men det er også noen forhold som trolig teller i motsatt retning. Mens det i temposykling er forbudt å benytte seg av drahjelp, løpes det vanligvis i felt der de nest beste kan ha fordel av å henge på. Utstyrsfaktoren skulle også tilsi at det i temposykling vil bli minst like store forskjeller da de beste rytterne vil stille med de dyreste og beste syklene. Kåre Christoffersen syklet i NM med en temposykkel til 25.000 kroner. Jeg vil anta at Hushovds kostet det dobbelte. I løping er nummer én og ti akkurat like godt skodd.
For å hevde seg i sykling kreves vanligvis atskillig flere timer med trening enn i løping. Det skulle også telle i favør eliten som sykler på heltid kontra de litt bak som må skjøtte jobb ved siden av. I en mindre tidkrevende idrett som løping er det mindre problematisk å kombinere full satsing og vanlig arbeid, og de som ikke er gode nok til å leve av idretten, kan likevel konkurrere på ganske like vilkår.
En faktor som imidlertid kan være med å forklare de små forskjellene mellom Kåre Christoffersen og eliten, er at en del av de beste syklistene ikke satser på å bli så gode som mulig i temposykling. Det er lange landeveisritt med fellesstart som er deres hovedmål, og den treningen de legger ned, er derfor ikke hundre prosent spesifikk for kortere temporitt. Dermed vil tempospesialister med løpsbakgrunn, som for eksempel Kåre Christoffersen og Geir Lien, ha lettere for å hevde seg. (Eks-løper Lien ble nummer seks i årets NM tempo, 1.09 foran Christoffersen.) Det er et argument jeg tror har en del for seg, men en skal huske at også Christoffersen og Lien vanligvis konkurrerer i fellesstartritt. Lien er dessuten primært terrengsyklist, og Christoffersen er i enda større grad klatreekspesialist enn temporytter. Det er også et faktum at det var i akkurat temposykling Thor Hushovd ble U 23-verdensmester.
Les mer i KONDIS!
Bli medlem i DNL og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
ÅRGANG 2002
KONDISARKIVET
Av Runar Gilberg
I stedet begynner han å løpe. Først for å holde formen ved like til han blir så bra av skaden at han kan gjenoppta syklinga, men ganske fort skjønner han at han ikke vil komme tilbake som syklist, og han satser i stedet mer og mer helhjerta som løper.
Allerede etter et par år med løping har han etablert seg som en av de beste veteranløperne i landet og tar flere gull fra både norsk og nordisk mesterskap for veteraner. Framgangen fortsetter imidlertid år for år, og i mange løp klarer han å følge meget habile seniorløpere sjøl om han har problem med å avgjøre løp til sin fordel dersom det blir spurtoppgjør. Hans store spesiale er motbakkeløp, og i Rallarløpet går han høsten 2001 hen og setter løyperekord.
NM-debut
Det året han fyller 55 har han sin beste sesong og debuterer i NM halvmaraton for seniorer, et arrangement som denne gangen har veldig god deltakelse og samler de aller fleste av landets beste langdistanseløpere. Vår mann blir nummer ti, litt over fire minutter bak Karl Johan Rasmussen som en måned i forveien har levert en flott prestasjon ved å bli nummer åtte i EM maraton. Rasmussen løper på 1.03.10, og 55-åringen på 1.07.30 med flere tilnærmet heltidssatsende eliteløpere fra Gjesdal bak seg.
To uker seinere stiller den aldrende konverterte syklisten opp i et nasjonalt stevne på Bislett og blir nummer to på 5000 m. Han perser med 40 sekunder og løper på 13.51, bare 42 sekunder bak den norske rekorden på distansen.
Reaksjonene uteblir ikke. I løpsmiljøet tror de knapt sine egne øyne og klokker. "Hvordan er det mulig at en så gammel mann født i 1947 kan løpe så fort?" I sykkelmiljøet, der den nye løperhelten har sitt opphav, er det tendenser til skadefryd: "Der kan dere se hvor dårlig nivået er i løping når en i klasse 55-59 år slår så mange av landets eliteløpere.
"Rollebytte"
Historien er ikke sann, men bytter du om løping og sykling og skifter ut Karl Johan Rasmussen med Thor Hushovd og Rallarløpet med Trollstigrittet samt gjør noen få omskrivninger til, blir den det.
55-åringen heter Kåre Christoffersen. Torsdag 8. august ble han nummer ti i NM 45 km temposykling på 1.00.48, ganske nøyaktig fire minutter bak Thor Hushovd. Bak seg på lista hadde han tre heltidsutøvere fra Team Krone, og fram til Kurt Asle Arvesen og Mats Kaggestad var det ikke mer enn henholdsvis 1.42 og 1.33. Antar vi at Hushovd holder nivå tilsvarende 1.03 på halvmaraton og Arvesen og Kaggestad 1.06 en tid pappa Johan aldri har anerkjent som noen god tid med mindre den er oppnådd av en kvinne kommer Christoffersen høyt på 1.07-tallet.
Thor Hushovd mente sjøl han gjorde et meget godt ritt, og ifølge hans nest hardeste konkurrent hadde han tidvis drahjelp av to tv-biler. Feilsekundering gjorde også at Hushovd gikk ekstra langt ned i kjellerdjupet da han underveis fikk høre at forspranget ble stadig mindre.
Johan Kaggestad, som altså er far og trener til Mats, mente sønnen sykla bra og uttalte i etterkant:
- Jeg er veldig fornøyd med Mads. Han var ni sekunder bak Kurt og 26 sekunder bak Bjørnar Vestøl. Mats er på vei opp. Han kjørte en kjempegod tempo i Spania. Her i dag kjørte han de siste tre milene raskere enn Bjørnar som fikk bronse. Skulle Hushovd og Arvesen/Kaggestad likevel holde bare henholdsvis 1.05 og 1.08-nivå, tider som plasserer dem langt unna internasjonalt nivå, kryper likevel Christoffersen under 1.10. Også det er en prestasjon som vi knapt har sett en 55-åring gjøre før. Går vi motsatt vei og sier at Hushovd er bedre enn Rasmussen og holder 1.01-nivå og at Arvesen/Kaggestad er gode for 1.04, kommer Kåre Christoffersen inn på fantastiske 1.05. Mats Kaggestad fikk for øvrig profftilbud fra Hushovds klubb, Credit Agricole, ikke lenge etter NM.
36 sekunder bak norgesrekorden
For godt til å være sant, vil mange mene, og det var det nok også noen som tenkte da den samme Christoffersen tirsdag 13. august syklet Original Kalas Rekordmil, et 10 km temporitt i godkjent, kontrollmålt løype, på 13.01. Det er 37 sekunder bak norgesrekorden på distansen. Sjøl om det jevnlig arrangeres slike rekordmiler, er 10 km tempo likevel en langt mindre vanlig distanse i sykling enn det 5000 m er i løp, og i og med at mange andre ryttere juniorer, seniorer, veteraner også syklet på 13-tallet denne kvelden, antar jeg at Vegard Øverås Lieds norske rekord på 10 km tempo på 12.24 ikke er jevngod med Marius Bakkens 13.09, noe som i så fall ville gitt Christoffersen godt under 14 blank omregnet til 5000 m løp. Men sjøl om vi plusser på et lite minutt og sier at Øverås Lied lå på et nivå tilsvarende 14 minutter på 5000 m da han satte sin rekord i 1996, så vil vår mann enda befinne seg på 14.40-tallet og være kvalifisert for bane-NM for seniorer.
Så kan en innvende at det ikke lar seg gjøre direkte å sammenlikne 45 og 10 km temposykling med 21 og 5 km løping. Det kan for eksempel tenkes at temposykling skiller gode og ikke fullt så gode utøvere mindre enn det løping gjør. Sjøl et utrent menneske vil for eksempel klare å sykle 10 km uten store problemer, men ville neppe makte å løpe 5 km i strekk. I unnabakkene kommer en fram samme hvor slapp en er når en sykler, i løping kommer du ingen vei uten innsats, heller ikke nedover. De svakeste utøverne kan med andre ord se ut til å bli favorisert ved å få et sykkelsete under baken, men denne sykkelens "sosialdemokratiske" effekt blir nok mindre når det handler om gjennomtrente utøvere. For eksempel var det nettopp i unnabakkene Thor Hushovd dro mest ifra sine hardeste konkurrenter.
Viktigere er nok den faktoren som heter luftmotstand. Når farten øker til dobbelte, øker som kjent luftmotstanden til det firedobbelte, og luftmotstandens betydning for resultatet blir dermed større når det sykles i 45-50 km/t enn når det løpes i 18-20 km/t. Det kan derfor antas at det er noe lettere ikke å være mer enn for eksempel 5 prosent bak vinneren i løping enn i sykling.
Tid og utstyr
Men det er også noen forhold som trolig teller i motsatt retning. Mens det i temposykling er forbudt å benytte seg av drahjelp, løpes det vanligvis i felt der de nest beste kan ha fordel av å henge på. Utstyrsfaktoren skulle også tilsi at det i temposykling vil bli minst like store forskjeller da de beste rytterne vil stille med de dyreste og beste syklene. Kåre Christoffersen syklet i NM med en temposykkel til 25.000 kroner. Jeg vil anta at Hushovds kostet det dobbelte. I løping er nummer én og ti akkurat like godt skodd.
For å hevde seg i sykling kreves vanligvis atskillig flere timer med trening enn i løping. Det skulle også telle i favør eliten som sykler på heltid kontra de litt bak som må skjøtte jobb ved siden av. I en mindre tidkrevende idrett som løping er det mindre problematisk å kombinere full satsing og vanlig arbeid, og de som ikke er gode nok til å leve av idretten, kan likevel konkurrere på ganske like vilkår.
En faktor som imidlertid kan være med å forklare de små forskjellene mellom Kåre Christoffersen og eliten, er at en del av de beste syklistene ikke satser på å bli så gode som mulig i temposykling. Det er lange landeveisritt med fellesstart som er deres hovedmål, og den treningen de legger ned, er derfor ikke hundre prosent spesifikk for kortere temporitt. Dermed vil tempospesialister med løpsbakgrunn, som for eksempel Kåre Christoffersen og Geir Lien, ha lettere for å hevde seg. (Eks-løper Lien ble nummer seks i årets NM tempo, 1.09 foran Christoffersen.) Det er et argument jeg tror har en del for seg, men en skal huske at også Christoffersen og Lien vanligvis konkurrerer i fellesstartritt. Lien er dessuten primært terrengsyklist, og Christoffersen er i enda større grad klatreekspesialist enn temporytter. Det er også et faktum at det var i akkurat temposykling Thor Hushovd ble U 23-verdensmester.
Les mer i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
ÅRGANG 2002
KONDISARKIVET
Siste medlemssaker
Annonse