Jørn Lauenborg – et løpereventyr fra Odense
På 70- og 80- tallet hadde danskene i likhet med Norge og Sverige et knippe meget habile mannlige maratonløpere. Bredden og standarden var en helt annen enn den er i dag. Nordmannen Inge Simonsen vant det første London Marathon i 1981 og dansken Henrik Jørgensens fantomløp under den magiske grensen på 2.10 i 1985, er det ennå ingen nordbo som har klart å kopiere. Samme mann vant også London Marathon i 1988.
 
Danskene hadde imidlertid også en annen løper på denne tiden, som på mange måter var litt av en bohem. Han røyket 20 sigaretter om dagen og drakk sine tuborg. I tillegg trente han mellom 20 og 30 mil pr.uke. Familiefaren, sosialisten og fysioterapeuten Jørn Lauenborg var i sannhet en annerledes løper. I hjembyen Odense ble han etter hvert like kjent som det andre store bysbarnet, dikteren H.C.Andersen. I kvalifiseringsløpet (København) til de olympiske leker i 1980, vant han på 2,13,44. Denne tiden er fremdeles den raskeste som noen gang er løpt på dansk jord. Ikke nok med det. I Drammensmaraton 1983 løp han inn til 2.12.58 i en alder av 39 år. (født 1944). Fortere har ennå ingen løpt på norsk jord. Det at denne noe kontroversielle løperen er innehaver av begge disse ”rekordene” er jo et artig poeng.
Lauenborg startet sin karrière forholdsvis sent. Han var 21 år da han tok treningen seriøst. Han hadde mangt et nappetak med Kvalheimbrødrene, Per Halle og Knut Børø. Bestetiden på 5000 m, 13.40, satte han på favorittbanen Bislett.
Etter OL-løpet i Moskva 1980 (som han brøt) trente han ikke på to år, men klarte altså likevel å komme tilbake på et høyt nivå på maratondistansen.
 
Les Jan Terjes
26 Tidligere Minutter