Japan har på langt nær like mange stjerneløpere som Kenya, men når det gjelder bredde i toppen, er det knapt noen som slår japanerne. I f.eks. Ageo Halvmaraton i fjor måtte en løpe fortere enn 1.06.40 for å komme blant de 200 beste. 412 japanere løp under 1.10 i ett og samme løp. Og når det arrangeres maratonstafetter mobiliserer japanerne litt ekstra. I Chiba Ekiden kom de tre japanske laga på første-, andre- og fjerdeplass. Bare det kenyanske laget med to verdensmestere - Abel Kurui og Catherine Ndereba - på laget kunne forhindre storeslem. Japanske løpere vant også alle etappene bortsett fra den første. Der dro Craig Mottram ifra etter 3,5 km og løp i mål på pene 13.23 på den 5 km lange etappen. Den australske storløperen har vært borte lenge med akillesskade, men ser nå ut til å være tilbake i meget god form. Svenske Olle Walleräng løp også godt på førsteetappen og ble nummer seks på 13.48. Dessverre for svenskene fikk Joel Bodén mageproblemer på sin etappe. Han måtte bryte, og laget fikk dermed ingen sammenlagtplassering. De andre løperne fikk likevel lov å løpe, og Malin Ewerlöf Krepp gjorde en god sisteetappe der hun ble nummer åtte på 24.48. Erik Sjöqvist ble nummer ti på den 10 km lange femteetappen med 30.22. Finnene stilte også lag, men endte sist av de lagene som kom til mål. Norge var for om lag ti år siden nokså fast inventar i Chiba Ekiden. Da var det en herre- og en kvinneklasse, og Norge brukte å stille kvinnelag. Det hadde vært spennende og sett hva et toppet norsk mikslag kunne fått til i dette selskapet. Med alle de beste på plass, kunne det blitt meget bra. Men når det japanske vinnerlaget varter opp med følgende serie, forteller det noe om nivået: 13.32 (herre 5 km) - 15.09 (dame 5 km) - 29.07 (herre 10 km) - 15.34 (dame 5 km) - 28.57 (herre 10 km) - 23.39 (dame 7,2 km) Det japanske vinnerlaget var likevel 31 sekunder bak løyperekorden som ble satt av Etiopia i fjor.
Reportasje hos IAAF |
Artikkelen fortsetter under annonsen