| Tre norske vinnere og nytt flott løp av Isabellah Andersson | ||||
|
||||
Etape Bornholm 2009 var preget av økt deltakelse og et perfekt arrangement. Nivået i eliteklassen var noe dårligere enn før. At eliteklassen nå er begrenset til løpere som er fast bosatt i de nordiske landene, bidrar til det. Svein Inge Buhaug avsluttet sterkt og endte til slutt på 7. plass både i det femte løpet og sammenlagt. Han løp på 31.47 i avslutningsløpet og hadde 2.18.53 sammenlagt på de fem løpene på tilsammen en maraton. I fjor løp han på 2.16.32 og fikk 4. plass. Årets vinner Jesper Faurschou ble i fjor nr. 3 på 2.12.53. I år vant han sammenlagt på 2.14.10. Isabellah Andersson hadde sammenlagt 2.23.25 på årets fem løp. Det er hele 6 minutter bedre enn Maria Sig Møllers vinnertid i fjor. Kirsten Melkevik Otterbu vant i 2007 med 2:25:23, som også var en meget sterk tid. Vi fikk tre klassevinnere: Endre Aamodt fra Bagn IL/Valdres langløperlag i klasse 15-17 år, Reidar Helland, Moi IL i klasse 50-59 år og Svein Arne Sølvberg, Oppegård i klasse 60+. Ved siden av dette var det mange norske med gode plasseringer i sine klasser.
Kvinner:
|
||||
| Endre Aamodt var suveren i klasse 15-17 år | ||||
|
||||
| Reidar Helland, Moi IL i mål som vinner av klasse 50-59 år | ||||
|
||||
|
||||
| Jesper Faurschou vant alle fem løpene | ||||
|
||||
| Bøler med Etape Bornholms jevneste lag | ||||
|
||||
| Pondusrapport frå dag 5 | ||||
Det er dejligt ... Femte og siste løp av Etape Bornholm er unnagjort og det er "dejligt" i seg sjølv. For meg også dejligt i måten det vart gjennomført. I starten av veka var det dette løpet eg grua meg til. Eg såg føre meg støl muskulatur, utsliten kropp og vondt både her og der. Tysdag og onsdag kjende eg også til stivhet i korsryggen og tidvis smerte på utsida av kneet. I går gjekk det også så tungt fram til sju kilometer at det var ein kamp for å ikkje begynne å gå undervegs, men etter det var det som det losna litt. Fugleinfluensa? Likevel møtte eg med skepsis til dagens løp. Det skuldast også at eg dei siste dagane har hatt tiltakande snufsing og i går kjende vondt i hovud og hals. I dag var også magen litt uvel. På pensjonatet vi bur, har ei svale tilhald på ei leidning i taket i ei krå av kjøkenet. Likeeins går duekurringa så jamt utanfor, at tankane har gått til fugleinfluensa. Men sjølv om magen var litt i ulage, halsen framleis litt sår og nasa rennande, vart eg etter som det nærma seg start, positivt overraska over føtene. Dei har ikkje kjendest så lette og fine med det eg kan hugse på lenge. Eg våga uansett ikkje tru på det store og starta som vanleg roleg. I dag var det byløp i Rønne, største byen på øya. Og sjølv om høgdekurvene i løpsbladet antyda ei løype med profil som maraton på Valdresflya, vart det meir likt det eg etterlyste i går. Med unntak av ein liten sving ned i sentrum, var løypa etter mi meining paddeflat. Ingen motbakke No er det eit sitat av Tande P. Som seier at det finst tre sortar bakkar: Motbakkar, unnabakkar, og dei som reiser seg på flatene når du spring maraton. Men dei små stigningane her gav nesten berre variasjon i løypa, og hadde det ikkje vore for at bakken på dei om lag tre kilometrane med skogssti var litt oppbløytt etter det voldsomme toreveret i natt, ville eg kalle dette ei løype til å setje bestetider i. For min del kom aldri den venta motbøren. Etter kilometertider på 5.15-5.20 fram til seks kilometer, våga eg å begynne å dra på, sjølv om ein litt tung kilometer mellom sju og åtte, gjorde at eg berre heldt tida på det same. Dei to siste gjekk derimot på ca 4.50 og under 4.40 på den siste. Sluttida 51.26 gjorde at eg rykka fram fjorten plassar i samandraget og fekk samanlagttida 3.49.18. Noko etter maratonpersen på 3.12.40 frå slanke dagar, og då hadde eg ikkje fem dager på meg på å løpe ein maraton. Eg vart med det nummer 240 av 303 i mi klasse og nummer 687 av 906 fullførande menn. Det gjekk difor som eg bebuda i går, - eg klarte ikkje å unngå å hamne i siste tredjedel. Vant duellen Derimot slo kanskje den antyda Pondusfordelen inn, og sjølv om Anne Kari Klinkenberg som venta sprang godt og kom inn på 51.59, vart den duellen avgjort med 35 sekund i min favør. Så får eg skrive det eg ikkje torde å skrive i går, i fare for at det kunne misforståast slik at eg fekk Svein Inge Buhaug på nakken, at no må neste mål verte å springe etter dattera, Åse Klinkenberg. Då må ponduskurva halde fram på nedadgåande kurve, så spørst det korleis det går. Så kan ein sjå innsatsen i ulikt lys. For mange vil det vere eit nederlag å måtte sjå pæreforma kroppar, gamle gubbar og damer på over seksti år suse forbi. Ein kan og sjå det slik at ein kan beundre kor spreke desse er, og på siste fem hundre metrane i dag kjempa eg meg forbi ein løpar eg berre må bli imponert av. Det var ein gut med Downs syndrom med desse sin typiske kroppsform og springestil, uttilbeins og lett vaggande frå side til side. Sjølv om eg må tilstå det var litt godt for stoltheita og i alle fall vere føre han, var dette ein av dei beste i løpet for meg. Så er det og slik at med eit nivå, der ein vil finne få løp heime der ein vil unngå å ligge nesten bakerst, er terskelen for å stille her slik at ein har eit hav av løparar rundt og bak seg. Vann festen Arrangementet vart avslutta med middag og premieutdeling i idrettshallen i Rønne. Og her fekk eg stadfesta eit inntrykk som har festa seg meir og meir og som vi har hatt diskusjonar om i reisefølgjet i Pondus-ekspedisjonen. Det er kva sanning som ligg i myten om trauste nordmenn og lettlynte danskar. Det fekk vi sjå igjen her. Festen sine vinnarar, som skapte lyd og liv under premieutdeling, var følgjet på om lag femten løparar med følgje frå Flekkefjord. Så må ein oppsummere og denne veka må få god karakter. Bornholm er ei koseleg ferieøy, det er rimeleg å bu og ete. For ein løpar er det ideelt å kombinere ferien med desse løpa på kveldstid, slik at ein er sikra god trening og oppleving. For meg er noko av det beste med slike turar det å reise i lag med andre personar og vere i lag med og verte kjend med dei. Denne gongen var det eit lite følgje på fire personar med kvar sine særeigenheiter. Den eine ein fotograf, som mellom anna tok lange treningsturar med etterfølgjande "røgesild"-måltid klokka tre om natta, som koste seg med kattuglerop frå datamaskina når han jobba og brukte ledige stunder til å lese om mongolane sin invasjon. Dei to andre, Gisle og redaktør Kjell i evig diskusjon om kven som har rett. Kanskje var det godt vi aldri besøkte Ekkodalen midt på øya. Begge påstår nemleg at den andre ville blitt verande der, fordi han aldri fekk det siste ordet.
Ole Magne
|
||||
| Eline Heimdal fra Bardu i mål til 3. plass i jenter 15-17 år på 10 km | ||||
|
||||
| Tor Omar Nyquist svinger inn på stadion som nr. 2 i barneløpet | ||||
|
||||
| Mange flotte plasseringer for Valdres Langløparlag | ||||
|
||||
| Lovise Heimdal ble nr. 2 i klasse jenter 12-14 år | ||||
|
||||
| Michael Besseberg Gjøvaag ble nr. 5 i klasse 12-14 år | ||||
|
||||
| Festens vinnere fra Flekkefjord | ||||
|
||||
| Farvel Bornholm - vi sees igjen fjerde uke i juli i 2010 | ||||
|
Artikkelen fortsetter under annonsen
