Birkebeinerrittet 2007 - Mye vind, mange syklister
Det var med stor skepsis jeg tidligere i måneden fant ut når jeg skulle starte i årets ritt - 08.25!! Min første tanke var at det er godt jeg ikke er bedre på sykkel gitt.....
Så når klokka ringte kl.04.00, var jeg alt annet enn våken. Men jeg kom da opp og oppdaget at høyrearmen var helt vissen - og jeg lurte på hvordan det ville bli å sykle med den armen.....I tillegg følte jeg meg kvalm og litt uvel - nerver sier du kanskje, og det er vel ikke helt umulig at noe av sannheten ligger der...
Men på veien oppover til Rena, våknet faktisk den også. Ved ankomst Rena gledet jeg meg sånn passe til årets ritt. Terrengsykling er og - blir, noe jeg ikke er veldig god på. Og jeg spør meg selv hvert år hvorfor jeg i all verden gjør dette! Men jeg hadde jo en fin tur i fjor og endte jo bare 5 minutter bak kravet, så jeg hadde jo ett håp om at det ville gå minst like bra denne gangen.
Starten gikk uten problemer og jeg kom greit ut av Rena sentrum. Men jeg følte at noe manglet og ganske fort fant jeg ut at dette kanskje ville bli en tung dag. Jeg fant allikevel en form for rytme og jobbet meg oppover i feltet. På grunn av vinden ble det fort delt opp i grupper og jeg jobbet meg gjennom gruppe etter gruppe opp til Skramstad.
Skramstadsetra kom ganske fort og jeg trodde at jeg hadde åpnet bra! Et kjapt blikk på klokka sa noe helt annet : 35 minutter - hele 3 minutter etter samme passering i fjor....
Da hadde følelsen jeg hadde i beina vært riktig....dette kom til å bli tungt
Kvalmen ga seg ikke, ikke motvinden heller - og jeg skulle ønske jeg heller lå hjemme i sengen og sov...
Alle syklet fra meg og jeg oppdaget også at tasken jeg trodde jeg hadde hengende under setet var borte, dermed ville en punktering bli ganske håpløst å fikse....
Etter noen km til kom jeg til den lille, bratte, fæle håpløse utforbakken jeg hater. Og med dagens form var jeg enda mer usikker ned den skrenten enn hva jeg vanligvis er. Sinka Tim med puls i 300 bremset seg ned og pustet godt ut når jeg kom ned i bånn.
Neste parti ned Djuposet gikk også i slow motion og jeg kjente igjen stedet jeg havnet i steinrøysa for 2 år siden, og jeg kikket meg bakover bare for å være sikker på at jeg ikke havnet der igjen....
Arrangøren hadde i år ryddet ekstra i gåpartiet så der gikk det fint og jeg passerte Bringebusetra bare 1 min dårligere enn i fjor - og det skyldes nok bare løypeutbedringene at jeg hadde tatt igjen 2 minutter.
jeg begynte nå å bli sulten, men tanken på fast føde gjorde meg bare enda mere kvalm så energy sjokoladen ble liggende i lomma.
Nå ble jeg enda mere frasyklet av alle og moralen var helt på bånn - det hele føltes ut som om syklen stod stille og jeg vurderte faktisk å stoppe for å se om det var noe galt med sykkelen! Det eneste som holdt litt liv i meg var mye publikum som heiet meg videre.
Jeg sleit meg bort til Kvarstaddammen og fikk se tiden for merkekravet.....Ikke bra lesning - jeg var nå 11 minutter bak merket og ga egentlig opp! Målet ble justert til å komme inn på UNDER 4 timer. Selv i motbakkene hvor jeg vanligvis bare spretter opp var nå litt slitsomme, og rosinbakkene ble en 1500 m lang lidelse ......Uten næring ble det ekstra vondt...
Og jeg gledet meg vanvittig til å se Sjusjøen, asfalt og utforbakke! Sjusjøen kom etterhvert og jeg pustet lettet ut - nå kunne jeg bare trille nice and easy ned til Lillehammer. Og det gikk sånn passe greit, ble tatt igjen av første dame i terrengpartiet etter Sjusjøen, bokstavelig talt i en støvsky passerte hun meg. Lenger nede i lia på veien mot Birkebeiner skistadion var løypa forandret - til det bedre! Nå gjensto bare balletbakken! Den gikk sånn passe greit med full brems!
4 timers målet gikk også fløyten og helt uten følelse i noen som helst retning trillet jeg over mål til tiden 4.06 - 20 minutter dårligere enn i fjor. Jeg var nå bare sulten, kvalm og rimelig drittlei hele Birkebeinerrittet....
Totalt sett, kan det vel sies at jeg hadde en meget dårlig dag på jobben - og uten næring går det faktisk veldig tungt! Men i min alder, med stadig sviktende hukommelse har jeg vel glemt alt slitet til neste år.....Og står vel like blåøyd på start på Rena!
Men bortsett fra mine problemer - og vind, må jeg si at Birkebeinerrittet blir bedre og bedre rent arrangørmessig. Startordningen er veldig bra og det hele flyter veldig bra nå.
Løypa er blitt mye bedre også - og jeg kan ikke skylde på den lenger heller.....
Finsk og Italiensk seier i Birkebeinerrittet
Samleside, Birkebeinerrittet
Så når klokka ringte kl.04.00, var jeg alt annet enn våken. Men jeg kom da opp og oppdaget at høyrearmen var helt vissen - og jeg lurte på hvordan det ville bli å sykle med den armen.....I tillegg følte jeg meg kvalm og litt uvel - nerver sier du kanskje, og det er vel ikke helt umulig at noe av sannheten ligger der...
Men på veien oppover til Rena, våknet faktisk den også. Ved ankomst Rena gledet jeg meg sånn passe til årets ritt. Terrengsykling er og - blir, noe jeg ikke er veldig god på. Og jeg spør meg selv hvert år hvorfor jeg i all verden gjør dette! Men jeg hadde jo en fin tur i fjor og endte jo bare 5 minutter bak kravet, så jeg hadde jo ett håp om at det ville gå minst like bra denne gangen.
Starten gikk uten problemer og jeg kom greit ut av Rena sentrum. Men jeg følte at noe manglet og ganske fort fant jeg ut at dette kanskje ville bli en tung dag. Jeg fant allikevel en form for rytme og jobbet meg oppover i feltet. På grunn av vinden ble det fort delt opp i grupper og jeg jobbet meg gjennom gruppe etter gruppe opp til Skramstad.
Skramstadsetra kom ganske fort og jeg trodde at jeg hadde åpnet bra! Et kjapt blikk på klokka sa noe helt annet : 35 minutter - hele 3 minutter etter samme passering i fjor....
Da hadde følelsen jeg hadde i beina vært riktig....dette kom til å bli tungt
Kvalmen ga seg ikke, ikke motvinden heller - og jeg skulle ønske jeg heller lå hjemme i sengen og sov...
Alle syklet fra meg og jeg oppdaget også at tasken jeg trodde jeg hadde hengende under setet var borte, dermed ville en punktering bli ganske håpløst å fikse....
Etter noen km til kom jeg til den lille, bratte, fæle håpløse utforbakken jeg hater. Og med dagens form var jeg enda mer usikker ned den skrenten enn hva jeg vanligvis er. Sinka Tim med puls i 300 bremset seg ned og pustet godt ut når jeg kom ned i bånn.
Neste parti ned Djuposet gikk også i slow motion og jeg kjente igjen stedet jeg havnet i steinrøysa for 2 år siden, og jeg kikket meg bakover bare for å være sikker på at jeg ikke havnet der igjen....
Arrangøren hadde i år ryddet ekstra i gåpartiet så der gikk det fint og jeg passerte Bringebusetra bare 1 min dårligere enn i fjor - og det skyldes nok bare løypeutbedringene at jeg hadde tatt igjen 2 minutter.
jeg begynte nå å bli sulten, men tanken på fast føde gjorde meg bare enda mere kvalm så energy sjokoladen ble liggende i lomma.
Nå ble jeg enda mere frasyklet av alle og moralen var helt på bånn - det hele føltes ut som om syklen stod stille og jeg vurderte faktisk å stoppe for å se om det var noe galt med sykkelen! Det eneste som holdt litt liv i meg var mye publikum som heiet meg videre.
Jeg sleit meg bort til Kvarstaddammen og fikk se tiden for merkekravet.....Ikke bra lesning - jeg var nå 11 minutter bak merket og ga egentlig opp! Målet ble justert til å komme inn på UNDER 4 timer. Selv i motbakkene hvor jeg vanligvis bare spretter opp var nå litt slitsomme, og rosinbakkene ble en 1500 m lang lidelse ......Uten næring ble det ekstra vondt...
Og jeg gledet meg vanvittig til å se Sjusjøen, asfalt og utforbakke! Sjusjøen kom etterhvert og jeg pustet lettet ut - nå kunne jeg bare trille nice and easy ned til Lillehammer. Og det gikk sånn passe greit, ble tatt igjen av første dame i terrengpartiet etter Sjusjøen, bokstavelig talt i en støvsky passerte hun meg. Lenger nede i lia på veien mot Birkebeiner skistadion var løypa forandret - til det bedre! Nå gjensto bare balletbakken! Den gikk sånn passe greit med full brems!
4 timers målet gikk også fløyten og helt uten følelse i noen som helst retning trillet jeg over mål til tiden 4.06 - 20 minutter dårligere enn i fjor. Jeg var nå bare sulten, kvalm og rimelig drittlei hele Birkebeinerrittet....
Totalt sett, kan det vel sies at jeg hadde en meget dårlig dag på jobben - og uten næring går det faktisk veldig tungt! Men i min alder, med stadig sviktende hukommelse har jeg vel glemt alt slitet til neste år.....Og står vel like blåøyd på start på Rena!
Men bortsett fra mine problemer - og vind, må jeg si at Birkebeinerrittet blir bedre og bedre rent arrangørmessig. Startordningen er veldig bra og det hele flyter veldig bra nå.
Løypa er blitt mye bedre også - og jeg kan ikke skylde på den lenger heller.....
Finsk og Italiensk seier i Birkebeinerrittet
Samleside, Birkebeinerrittet
Siste medlemssaker
Annonse