Trondheim – Oslo til fots
De fleste av oss kjenner til det som går under navnet Den Store Styrkeprøven, det årlige sykkelrittet mellom Trondheim og Oslo, som i sin nåværende form har vært arrangert sida 1967, men som har røtter tilbake så tidlig som 1890-tallet. De færreste vet vel imidlertid at det også eksisterer en godt gjemt historikk om personer som har konkurrert og satt rekorder mellom disse to byene til fots.
 
 
Notto ”Bananen” Fipp
Det hele startet i 1930. En original fra Setesdal under det klingende navnet Notto Fipp hadde satt seg i hodet at han skulle gjennomføre foretakendet med å gå fra Oslo til Trondheim. Fipp var ikkje ukjent med å gå over store avstander. Året før hadde han bl.a. gjennomført turen Kristansand-Oslo tur/retur. Forhåndsreklamen for rekordforsøket var stor etter datidens målestokk. Mange avisoppslag og store folkemengder langs løypa gjorde turen til et stort jippo. Notto Fipp klarte brasene, godt assistert av sin venn dr. Røgler, som fulgte ham på sykkel hele veien. Fipps energi-inntak besto på sedvanlig måte av bananer og melk. Tiden ble 5 døgn og 22 timer.
 
Sverre Sørhus
Det skulle gå to år før det igjen ble klart for et nytt rekordforsøk. Vegetarianeren og NTH-studenten Sverre Sørhus (24 år) hadde satt seg i hodet at han skulle slå Fipps to år gamle rekord. Etter avsluttet studieår la han i veg. Denne gang gikk turen i ”riktig” retning med start i Trondheim. Sørhus klarte oppgaven, og den nye rekorden lød på 5 døgn og 20 timer. I likhet med Notto Fipp var unggutten Sørhus med på flere større marsjkonkurranser i ultraklassen. Blant annet satte han noe senere ny rekord på strekningen København-Oslo.
 
Den store tvekampen i 1933
Året 1933 skulle bli det store året i kampen om rekorden på strekningen. Tre mann sto sentralt i denne konkurransen. Førstemann ut var Isak Warvik, en 40 år gammel fisker, opprinnelig fra Vesterålen, men bosatt i Trondheim. Warvik senket rekorden til imponerende 5 døgn og 11 timer.
En måned senere, i august, dukket det opp en kar fra Oppdal, Ingebrigt Sneve. Etter målgang i Oslo hadde han presset tiden helt ned i 5 døgn, 5 timer og 46 minutter.
Dette året kastet også den kjente idrettskjempen Johan Støa seg inn i konkurransen. Støa hadde deltatt både i sommer- og vinter-OL og hadde også fått Egebergs Ærespris i 1926. Ikke uventet klarte Støa å så rekorden til Sneve med nesten 9 timer.
 
Warvik og Støa atter en gang
Det skulle gå to år før Isak Warvik igjen bestemte seg for å gjøre et forsøk på å ta tilbake rekorden, i 1935. Dette klarte han med glans. Johan Støa hadde denne sommeren syklet distansen på ny beste tid. Han var mindre begeistret for at den lange fiskeren fra Vesterålen hadde klart å fravriste ham marsjrekorden, og året etter, i 1936 senket han tiden til 4 døgn 7 timer og 47 minutter. Nå hadde Johan Støa bestetiden både på sykkel og til fots mellom de to byene. Warvik ville imidlertid ikke gi seg, og i 1937 klarte han nesten å bryte 4 døgns grensen på distansen. Med 4 døgn 1 time og 59 minutter avsluttes således et lite stykke marsjhistorie. Det skulle gå over 50 år før noen igjen skulle klare å slå disse 30-talls fenomenene på strekningen Trondheim-Oslo.
 
Torleif Rekkebo
Ultraløperen Torleif Rekkebo var i flere år bestatt av tanken på å gjennomføre Trondheim-Oslo på ny rekordtid. Den sagnomsuste trønderen gjorde i alt tre forsøk på 80-tallet på å klare dette. I 1986 gjennomførte han turen på ca 6 døgn. Imponerende nok av en mann på 54 år, men altså nesten to døgn bak rekorden.
I 1988 gjorde han et nytt forsøk, men måtte bryte av utmattelse på Gjelleråsen, ikke mange km før mål. Ryktene skulle ha det til at han på dette tidspunktet lå 4 timer foran rekorden..
I 1989, 57 år gammel, fikk imidlertid Torleif Rekkebo lønn for strevet. Han knuste bokstavelig talt tiden fra 1937 og kom inn på utrolige 3 døgn 6 timer og 15 minutter.
 
Rekordutvikling:

25/7 1930 Notto Fipp  5 døgn 22 timer 
Juni 1932 Sverre Sørhus  5 døgn 20 timer
Juli  1933 Isak Warvik  5 døgn 11 timer
24/8 1933 Ingebrigt Sneve  5 døgn 5 timer 46 minutter
31/8 1933 Johan Støa  4 døgn 21 timer 3 minutter
August 1935 Isak Warvuk  4 døgn 12 timer
17/7 1936 Johan Støa  4 døgn 7 timer  47 minutter
17/6 1937 Isak Warvik  4 døgn 1 time 59 minutter
22/6 1989 Torleif Rekkebo  3 døgn 8 timer 15 minutter

 
 
Kommentarer:
Det er naturligvis stor forskjell på den idretten som ble utøvet på 30-tallet og det som Torleif Rekkebo drev med i senere år. En stor forskjell var selve utstyret til utøverne. Notto, Fipp og kompani hadde tilnærmet vanlige klær, dvs. skjorte og slips og stivt, tungt fottøy pluss en liten sekk som inneholdt mat, drikke og muligens regntøy. Det var stort sett gang eller marsj som var bevegelsesmønsteret for 70 år siden, selv om det nok forekom at noen i perioder prøvde å jogge eller til og med løpe innimellom. Det var vanlig at ledsageren eller ledsagerne brukte sykkel og ikke motorisert kjøretøy. Det må vel også antas at selve distansen er blitt noe redusert med årene, selv om dette naturligvis ikke skal forringe Rekkebos prestasjoner. Når dette er sagt skal man også være klar over at Rekkebo ikke akkurat hadde fordeler av alderen. Han var tross alt 57 år da rekorden ble satt. Til sammenligning var Warvik 44 år da han satte sin rekord i 1937.
 
Kilder:
Einar Rædergård, Trondheim Folkebibliotek
Hefter fra Folkelesningsforlaget, Oslo
Diverse nummer av Adresseavisen, Arbeideravisen, Morgenbladet og Aftenposten 1930 -37
 
De 33 Minutter finner du her