Stavanger Maraton på godt og vondt ..
Av Per Gunnar Alfheim
Stavanger Maraton lørdag 24. august ble en blandet opplevelse.
Det var en dårlig og tungløpt løypeløsning løpsmessig, og meget krevende arrangementsmessig. At arrangøren klarte å få flesteparten av maratonløperne riktig gjennom løypen, er en prestasjon i seg selv! Akkurat det skal arrangøren ha ros for, at de klarte å stille mannskap nok til denne labyrinten, og at de våget å begi seg i kast med et så komplisert løypevalg. Men det var folk som løp feil, blant andre Gunnar Nordhus han løp hele to km feil! Selv var jeg ofte i tvil om jeg var rett av sted, da jeg løp mye alene. Jeg stoppet helt opp en gang fordi jeg var så usikker. Men heldigvis gikk det bra. Jeg har hatt grusomme mareritt flere ganger om natten om at jeg løper feil i gateløp!
Jeg ber arrangøren om å gjøre arrangementer langt enklere for seg selv og deltagerne for ettertid. Jeg, og flere andre jeg har snakket med, stiller ikke opp igjen neste år, uten at løypen endres vesentlig. Den bør organiseres med for eksempel fire helt like runder, og gjøres mye flatere. Den var annonsert som lettløpt og ganske flat. Det var den definitivt ikke!
Opplevelsesmessig var løypen av de bedre. Den gikk på kryss og tvers gjennom Stavanger sentrum og nærmeste omegn. Det var mye publikum, levende musikk og meget god stemning langs deler av løypen. Den biten tar vi gjerne med hvis den kan kombineres med en lettløpt og forståelig trasé. Er det mulig å lage en flat runde på 10548,75 meter som kan løpes fire ganger, og som begynner der den begynte i år midt i folkemylderet på Vågen er det strålende. Men det viktigste er å få til en flatest mulig løype.
Stavanger Maraton er et arrangement med potensial det er jeg ikke i tvil om! Vi skal ikke glemme alt det positive, som at løypen er kontrollmålt, at km-merkingen etter alt å dømme stemte så å si på meteren og at arrangøren har pågangsmot, handlekraft og publikumstekke. Her er mange gode elementer å bygge videre på.
Det var meget varmt i Stavanger på lørdag 26-27 grader i skyggen. Første del av løpet var det disig sol. Behovet for væske var stort, men tilbudet var lite, eller dårlig. På de første stasjonene var det ikke skjenket opp det ble skjenket for harde livet mens vi stod i kø for å ta til oss. Det vi fikk var med kullsyre, og det gir luft i magen når vi løper. Videre var det for langt mellom stasjonene, og vi var flere som løp forbi drikkestasjoner på grunn av uhensiktsmessig plassering, antagelig fordi stasjonene skulle kunne brukes begge veier. For vi løp jo stadig på kollisjonskurs med hverandre, og det er greit, så lenge man slipper å kollidere på drikkestasjonene .
Vi hadde en hyggelig prat med arrangementsledelsen like etter løpet om noen av disse forholdene. Jeg fikk helt klart inntrykk av at det vil bli et nytt løypevalg for ettertid. Det blir spennede å se hva de nå får til.
Premieringen var også under pari. Det var ingen klassepremier, og det var stor skuffelse å lese i mange trøtte maratontryner i målområdet.
Jeg må innrømme at jeg hadde store forhåpninger til Stavanger Maraton og da først og fremst til at det skulle være en flat og lettløpt trasé- Jeg fablet om at den kanskje var like lettløpt som Drammen Maraton. I så fall tror jeg den kunne blitt en alvorlig konkurrent til Drammen. For er det noe som trekker maratondeltagere, så er det flate, raske, godkjente løyper. Det er mangelvare i Norge.
Og hvis man i tillegg har en publikumsvennlig løype med god stemning langs deler av løypen, samt pokaler til de tre beste totalt, pluss 1/3-delspremiering i klassene, gjerne begrenset oppad til tre premier i hver klasse, har man, tror jeg, en garantert suksess-oppskrift! Spesielt i en by som Stavanger!
Stavanger Maraton lørdag 24. august ble en blandet opplevelse.
Det var en dårlig og tungløpt løypeløsning løpsmessig, og meget krevende arrangementsmessig. At arrangøren klarte å få flesteparten av maratonløperne riktig gjennom løypen, er en prestasjon i seg selv! Akkurat det skal arrangøren ha ros for, at de klarte å stille mannskap nok til denne labyrinten, og at de våget å begi seg i kast med et så komplisert løypevalg. Men det var folk som løp feil, blant andre Gunnar Nordhus han løp hele to km feil! Selv var jeg ofte i tvil om jeg var rett av sted, da jeg løp mye alene. Jeg stoppet helt opp en gang fordi jeg var så usikker. Men heldigvis gikk det bra. Jeg har hatt grusomme mareritt flere ganger om natten om at jeg løper feil i gateløp!
Jeg ber arrangøren om å gjøre arrangementer langt enklere for seg selv og deltagerne for ettertid. Jeg, og flere andre jeg har snakket med, stiller ikke opp igjen neste år, uten at løypen endres vesentlig. Den bør organiseres med for eksempel fire helt like runder, og gjøres mye flatere. Den var annonsert som lettløpt og ganske flat. Det var den definitivt ikke!
Opplevelsesmessig var løypen av de bedre. Den gikk på kryss og tvers gjennom Stavanger sentrum og nærmeste omegn. Det var mye publikum, levende musikk og meget god stemning langs deler av løypen. Den biten tar vi gjerne med hvis den kan kombineres med en lettløpt og forståelig trasé. Er det mulig å lage en flat runde på 10548,75 meter som kan løpes fire ganger, og som begynner der den begynte i år midt i folkemylderet på Vågen er det strålende. Men det viktigste er å få til en flatest mulig løype.
Stavanger Maraton er et arrangement med potensial det er jeg ikke i tvil om! Vi skal ikke glemme alt det positive, som at løypen er kontrollmålt, at km-merkingen etter alt å dømme stemte så å si på meteren og at arrangøren har pågangsmot, handlekraft og publikumstekke. Her er mange gode elementer å bygge videre på.
Det var meget varmt i Stavanger på lørdag 26-27 grader i skyggen. Første del av løpet var det disig sol. Behovet for væske var stort, men tilbudet var lite, eller dårlig. På de første stasjonene var det ikke skjenket opp det ble skjenket for harde livet mens vi stod i kø for å ta til oss. Det vi fikk var med kullsyre, og det gir luft i magen når vi løper. Videre var det for langt mellom stasjonene, og vi var flere som løp forbi drikkestasjoner på grunn av uhensiktsmessig plassering, antagelig fordi stasjonene skulle kunne brukes begge veier. For vi løp jo stadig på kollisjonskurs med hverandre, og det er greit, så lenge man slipper å kollidere på drikkestasjonene .
Vi hadde en hyggelig prat med arrangementsledelsen like etter løpet om noen av disse forholdene. Jeg fikk helt klart inntrykk av at det vil bli et nytt løypevalg for ettertid. Det blir spennede å se hva de nå får til.
Premieringen var også under pari. Det var ingen klassepremier, og det var stor skuffelse å lese i mange trøtte maratontryner i målområdet.
Jeg må innrømme at jeg hadde store forhåpninger til Stavanger Maraton og da først og fremst til at det skulle være en flat og lettløpt trasé- Jeg fablet om at den kanskje var like lettløpt som Drammen Maraton. I så fall tror jeg den kunne blitt en alvorlig konkurrent til Drammen. For er det noe som trekker maratondeltagere, så er det flate, raske, godkjente løyper. Det er mangelvare i Norge.
Og hvis man i tillegg har en publikumsvennlig løype med god stemning langs deler av løypen, samt pokaler til de tre beste totalt, pluss 1/3-delspremiering i klassene, gjerne begrenset oppad til tre premier i hver klasse, har man, tror jeg, en garantert suksess-oppskrift! Spesielt i en by som Stavanger!
Siste medlemssaker
Annonse