| Ringeriksultra | ||||
Olav har allerede sendt oss en rapport. | ||||
| Det ble jo et vellykket stunt, men også med en liten overraskelse underveis. Vi kom til Sognsvann noen minutter etter klokka 01 i natt hvor snille Tero ventet med kald cola. Snaue 7 timer tidligere forlot vi altså Jevnaker sentrum - med fullført maraton i bena og med påfyll av drikke, pizza mv. Prologen: Ringeriksmaraton var som alltid en hyggelig happening med over 2000 deltagere - maratonløpere, halvmaratonstafett, firemannsstafett og de fleste på 8-mannslag i stafetten,. Det betød ca 400 løpere i løypa til enhver tid, masse folk i vekslingsområdene og veldig mye folk langs løypa som heiet mer enn vi er vant til på norske løp. Geir løp kontrollert på puls hele veien og sluttet på 3.45 (2.plass i M50-54, 15 totalt) i den kuperte løypa, mens jeg sluttet på 3.33 (2.plass i M55-59, 9 totalt). Det ble altså en fin prolog i varmt sommervær. På Hønefoss ble det en pause på til sammen 1,5 time med skifting, hyggelig prat med løpevenner og ikke minst kafebesøk sammen med Tero Päivärinne(som var sjåfor for utstyret vårt) og Per Lind. Ultrastuntet: Litt etter klokka 18, fortsatt i sol og varmt vær, startet vi så på ultrastuntet vårt, 50 km gjennom Nordmarka med en hard maraton i bena. For min egen del ble de to første kiloemeterne gjennom Jevnaker gjennomført på megastive ben, akkurat som forventet. Geir var nok bedre i bena på dette tidspunktet. Ganske snart kom vi til Toso hvor det ventet en 5 kilometer lang motbakke opp mot Tverrsjøen - med ca 440 meter stigning. Det ble stort sett gåing opp bakken, men deretter kom vi fort inn i en fin løpsrytme i en del av Nordmarka vi kjente igjen fra Kristins Runde. Det vil si nord for Gjerdingen, sørover forbi Katnosa og videre ned til Sandungen gård. Det begynte å mørkne, men vi trodde vi skulle klare det påfølgende stipartiet uten hodelyktene - det stemte definitivt ikke. Vi hadde også nettopp diskutert at vi burde fortsatt i kortbukser i stedet for å bytte til lange tights i Hønefoss, men det synet skulle raskt endre seg. 3,5 kilometer i jungelen: Jeg hadde løpt (gått!) dette stipartiet en gang for 5-6 år siden, men som den gamle mann jeg er glemmer jeg fort. Helt fra starten av var stien gjengrodd, det var vindfall hele tiden, det var gjørme og vann (plasket med våte sko hele veien), det var røtter og steiner, vi snublet og bannet og slet også med å finne blåmerkinga flere steder i mørket. Jeg er gammel o-løper og vant med rufsete stier, men dette er det verste av sti (sti? hvilken sti?) jeg har opplevd. At det samme gjaldt for Geir er definitivt et understatement. Framdriften var nær null, men utrolig nok kom vi da fram til Katnosadammen og grusvei igjen. Der ble det en kort matpause og skifte til tørt og mer tøy på overkroppen. Finalen: Fra Katnosa var det bare 20 kilometer til Sognsvann - motsatt av Nordmarka Skjogsmaraton-trasèen, men det tilsvarte jo tidsmessig bare 1,5 gang stien langs Sandungen. Geir ble litt stiv av strabasene i jungelen, så resten av turen ble det korte gåpauser etter hver løpte to kilometer. Sjøl slet jeg med vannblemmer på tærne etter maratonløpet, men det er jo en type smerte vi ultraløpere gir blaffen i. Når vi kom til Sognsvann var det en time senere enn vi hadde håpet på, men hele avviket finner vi i det forannevnte stipartiet. Vi ble møtte av Tero og bagasjen vår - og tok oss til til litt juging og oppsummering fra turen som tross alt hadde gått veldig greit. Geir fikk verdifull trening før Spartahlon om 5 uker, jeg fikk verdifull trening før 100 kilometer debuten i Århus om 3 uker. Vennlig hilsen Gammel'n ...som nøyer seg med en sykkeltur i dag... Allerede tirsdag venter det 32.familiemnesterskapet i Orientering, så da må jeg være i shape igjen :-) | ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| ||||
|
Artikkelen fortsetter under annonsen
