.
Jeg skal aldri mer ta det som en selvfølge at det er drikke og mat tilgjengelig til enhver tid i opp til flere døgn av gangen. Det anbefales derfor for alle løpere å ta seg en økt også som funksjonær en gang i blant. Det er en hyggelig måte å lære på.

Per Lind sa til meg etter mitt første fullførte ultra at ultraløpere har to ting til felles; de er hyggelige, hjelpsomme og uhøytidelige og ikke minst de lider av en varierende grad av galskap. Begge deler har jeg erfart som deltager i store felt og under lange løp, men det er søren meg like hyggelig å oppleve dette fra andre siden av servicebordet.

Jeg innrømmer gjerne at det kriblet så intenst i beina i timen før start at dersom noen hadde hatt et par Mizuno Precission str. UK 9,5 så hadde jeg sterkt vurdert å løpe. Det hadde liksom ikke gjort noe om Bjørn Hytjanstorp ikke hadde gitt meg startnummer. Jeg ønsket noen korte minutter intenst å være en del av denne løpende festen. Denne følelsen forsvant når starten var avviklet. Den ble erstattet av gleden over å følge med, hjelpe, oppmuntre og servere. Jeg levde meg igjennom alle fasene som for de aller fleste hadde spennvidden fra euforisk glede til dyp fortvilelse på grensa til akutt depresjon. Jeg kjente igjen mitt eget tomme blikk eller den periodiske grunnløse optimismen som kun skyldes en kjemisk feildosering til hjernen.

Det var mange små øyeblikk som gjorde at løpet ble stort også for meg som ikke løp. Det tar for mye plass å skulle formidle alle disse, men et par "høydepunkt" rekker vi vel. Gjermund Sørstad hadde hatt en tung periode, men var igang igjen på morrakvisten. Etter å ha kommet med diverse oppmuntrende tilrop forsto jeg at utakk er verdens lønn;-). "Kom igjen Gjermund, nå ser det bra ut".. (eller noe sånt) ble belønnet med: "Geir; det eneste målet jeg har nå det er å ta persen din....". Grattis Gjermund, du klarte det med 6 km og du løp steinbra. Håper du har like godt konkuranseinstinkt også på lengere løp for da kan vi få det morro sammen til neste år :-).

Ragnar Nygård gjennomførte også en sterk prestasjon da han etter å ha gått, saktere og saktere i fler timer ble observert løpende de siste rundene. Hvor du hentet den motivasjonen og de kreftene fra det er ikke godt å si, men det var imponerende.

Kjell Ove Skoglund hadde før løpet et hemmelig mål om å sette ny verdensrekord i klassen 65 - 69. Det gjorde han, uten å gjøre noe nummer ut av det. Kjell Ove gjorde med dette sitt til at Bislett forsterket sitt eget slagord som "The world Record Track". Undertegnede tror Kjell Ove kommer til å plukke flere rekorder i løpet av de neste 12 månedene. Jeg skal selv løpe sammen med han i minst tre konkuranser i de kommende 7 månedene så jeg skal sørge for at ytterligere rekorder blir behørig rapportert på disse sidene.

Bislett 12 & 24 hour Challenge viste alle som tidligere har tvilt at timesbaserte ultraløp fostrer kun vinnere og helter. Takk for denne gang, vi sees til neste år.