|  | |
| En herlig lang rekke med løpere like etter starten på Skogsmaraton. Du finner sikkert noen å holde følge med. For de som er usikre på formen er det også mulig å bli med på en tidlig-start 2 timer tidligere, der var det 60 løpere i år. |
|
|  | |
|
Reportasje fra Skogsmaraton på hovedsiden
Lokal sak på Romerikesiden
IM
Vår dame, Inger-Marie Vinje, debuterte på maraton i nettopp Nordmarka Skogsmaraton, i 2006. Nå skulle hun prøve seg for andre gang. Som ganske fersk løper har hun hatt rask framgang og hevder seg i toppen av aldersklassen sin i karuselløpene på Romerike og ellers, men da er det vanligvis snakk om betydelig kortere distanser. På halvmaraton var hun på 6.plass på veteranstatistikken for damer 50-54 år allerede i 2006 med 1.40.38 fra Oslo Maraton. I år topper hun foreløpig veteranstatistikken (fortsatt 50-54) på 5 km med 22.36.
Som så mange andre veteranløpere har hun en samboende treningskamerat, og dermed er det aldri noen diskusjon om å få lov til å trene eller konkurrere. De er like ivrige begge to, både Inger-Marie og Ragnar. De bor på Oppsal og har Østmarka rett ved siden av seg, der mange av treningsturene går "Nøklevann Rundt".
Det var kanskje ikke så lurt å løpe Nordmarka Skogsmaraton bare en uke etter Halvmaraton på Beitostølen
Inger-Marie hadde grublet litt på dette på forhånd, om hun skulle løpe både halvmaraton på Beitostølen og helmaraton i Nordmarka. Det var jo bare en uke mellom løpene. Hun landet på en "Ole Brumm"-løsning: Ja takk, begge deler.
Enkelte ganger underveis gjennom Nordmarka angret hun nok litt på det, men det endte godt - som det gjerne gjør. Hun fullførte sin maraton på 4.26, 8 minutter raskere enn i 2006, og har helt sikkert ikke løpt sitt siste maratonløp. |
|  | |
| Endelig i gang, Inger-Marie og samboer Ragnar Solberg. Han våget naturligvis ikke å slippe IM på langtur i skogen alene med undertegnede. Nåja... alene var vi jo uansett ikke. Skogsmaraton har en veldig fin sosial profil og hele tiden er det noen man kan slå av en prat med - i alle fall for oss der bak i feltet. |
|
|  | |
| Bare 41,7 kilometer igjen. Været er glimrende for maratonløping, sol og lettskyet 13-14 varmegrader. |
|
|  | |
| Her har IM fått følge med Tove Oppberget fra Sætre, som løper i samme aldersklasse. De hadde omtrent samme målsetting, og i mål skilte det 5 minutter i Tove\'s favør. |
|
|  | |
| Tove hadde også følge med en av kondis.no-redaktørene. Hun løp hele løpet sammen med ultrasidens sjef, Geir Frykholm. |
|
|  | |
| IM og Ragnar har kommet til Skjærsjødammen etter ca 7 km, og rett foran seg ser de den første drikkestasjonen. Drikk to glass! befaler Ragner, og IM adlyder. |
|
|  | |
| Ny drikke- og matstasjon. Denne gang ved Bjørnholt, etter et parti med tunge motbakker - og flere venter like etterpå. Både medhjelpere og deltagere smiler, og IM er fortsatt i fin form. |
|
|  | |
| Her har vi kommet til vendepunktet ved Hakkloa - etter å ha løpt 3 kilometer og hilst på de fleste konkurrentene som var foran oss i løypa. Nå er det samme vei tilbake og tid for å hilse på de som ligger bak oss. Dette fram og tilbake partiet langs Hakkloavannet gir altså en fin anledning til å se hvor man har sine konkurrenter og venner. Samtidig er man nå halvveis og kroppen begynner å si fra at den merker distansen... |
|
|  | |
| Hmmmm, det var kanskje ikke så lurt å løpe Skogsmaraton uka etter halvmaraton på fjellet. Eller var det omvendt: Det var kanskje ikke så lurt å løpe halvmaraton på fjellet uka før Skogsmaraton. Det er 22 kilometer igjen, og IM sliter litt nå selv om hun smiler tappert til fotografen. |
|
|  | |
| Ikke bare begynte IM å bli sliten. Det begynte også å regne og blåse, det var kaaaaldt! Her hutrer hun i seg litt drikke ved Kikut, mens fotografen søker ly under et tak for å pakke kameratet inn i banankasseplasten som han fikk av mannskapene på Kikut. Legg forresten merke til at IM løp med vanter - de var gode å ha i regnværet. |
|
|  | |
| Det har akkurat sluttet å regne, men i stedet må vi slite med de flere kilometer lange bakkene oppover mot Kobberhaugen etter ca 30 km. Selv om det var tungt var humøret på topp. Det var verre med fotoapparatet som hadde duggeanfall etter regnværet. |
|
|  | |
| Hva skjedde? Ei drøy mil før mål, ved Blankvannsbråtan, løper vi 2 kilometer på ulendt sti - og plutselig får IM opp farten igjen. Dette partiet er et mareritt for mange som har litt stivere bein enn ønskelig, men for IM som er vant med å løpe i terrenget i Østmarka, var dette nesten en befrielse. Ikke bare passerte hun mange løpere på stipartiet, men resten av maratonløpet gikk også riktig bra. Det var ganske mange som ble passert av damen i gult på den siste mila.
Dette med opp- og nedturer er typisk for lange løp. Selv om det går veldig tungt i perioder kan det plutselig løsne - ikke minst hvis man er fornuftig nok til å roe ned litt når det går tungt i stedet for å presse seg til det sier bråstopp. |
|
|  | |
| Været er flott og smilet er skikkelig tilbake igjen her like etter at Ullevaalseter er passert. I bakkant med staver ser vi Skogsmaratons far, Steinar Myrabø, som tross kranglete helse fullfører hvert år - og alltid i bar overkropp. |
|
|  | |
| IM på siste drikkestasjon, bare fire kilometer igjen, ikke mer snakk om vonde bein, har sett seg ut noen flere mannfolk hun vil prøve å ta igjen og løpe fra. |
|
|  | |
| Her er siste bakken, 2 kilometer igjen. Noen få skritt i gangfart opp til toppen og deretter er det bare sjarmøretappen igjen. I det fjerne hører vi speaker Heming Leira - ustanselig og oppmuntrende. |
|
|  | |
| 20 meter igjen... |
|
|  | |
| Mååååal. Ny pers, og en tross alt veldig flott løpetur gjennom marka. Litt vonde ben, litt kaldt regn, men mest av alt mange hyggelige mennesker og en herlig følelse av å kunne fullføre et maratonløp. Fint med ny pers også. |
|
.
.
.
.
.
Takk for turen IM (og Ragnar). Dette var min tredje fotoreportasje fra Skogsmaraton, men den første hvor jeg følger en enkelt løper. Lykke til med treninga framover - og med ditt neste maratonløp. (Det er Bjørn Hytjanstorp som har fanget undertegnede med kameralinsa - 50 meter før mål). |
