| President Tim med feiende flott ferd over Flya | ||||
|
||||
President Tim oppsummerer en fin dag i fjellet Jeg var egentlig påmeldt halvmaraton, men sist gang jeg prøvde helmaraton på Beitostølen måtte jeg stå av etter 21 km pga altfor mange dobesøk... Så derfor bestemte jeg meg torsdag for å konvertere til hel allikevel - og denne gangen skulle ikke fjellet vinne.. Det er bare et problem...bufféten på Radisson-hotellet! Den ødela for meg sist gang. Hotellbufféer er farlig for matvrak som meg, og jeg hadde bestemt meg for å spise mindre denne gangen. Klarte jeg det? nææææ... Spiste nesten like mye denne gangen også, og som en stinn hvalross som feilaktig hadde slukt en hval, vagget jeg meg opp på hotellrommet - med bange anelser.. |
||||
| Noen pauli ord | ||||
Jeg aksepterte hans plan, puttet dopapir i baklomma og jogget til start. Magen var tung og jeg lurte på hvor lenge den ville fungere... Jeg startet omtrent bakerst fordi jeg måtte fjerne pulsfiler på klokka! Faste rutiner før start bør finpusses, det er helt klart. Vel, starten gikk og jeg løp umiddelbart med brekket på. Har slitt litt med smerter i brystet den senere tid også, og ville definitivt løpe med kontroll. De første 21km ble ren transport. Jeg prøvde øke farten litt den siste biten opp mot flya og følte at jeg fløy forbi alle som skulle starte på halv. Herlig. Magen hadde så langt forbløffende nok holdt seg så langt. Nå kunne den bli verre i og med at farten skulle økes. Løp rimelig greit ned til Bygdin. Fra Bygdin ble det litt tøffere. Nå passerte også mange på halv meg - og jeg sleit litt. Men med rak rygg og tilløp til mord i blikket, gikk jeg til angrep på bakkene opp mot Båtskar - og må si meg fornøyd med forseringa opp dit. Fra Båtskaret og heim, pleier jeg å løpe bra. Forskjellen var at nå hadde jeg 35 km i beina... |
||||
| Fortere og fortere! | ||||
Og nå var beina mye bedre igjen, så de 2 siste km gikk på 3.58 og 3.44. Det var riktignok unnabakke, men jeg er allikevel fornøyd med innspurten. Tiden ble 3.29 og jeg passerte streken rimelig uberørt - uten Bjørndalen-looken og helt greie bein. For en gangs skyld har jeg ikke tatt ut alt, og heller løpt kontrollert og greit. Og heldigvis uten brystsmerter og bare med noen blå tær. Og magen holdt også - utrolig nok, men fortsatt er magen ganske stinn. Så i år fikk jeg revansje for den forsmedelige episoden ved forrige forsøk. Men hva som skjer neste gang jeg løper her er ikke godt å si, for så lenge det serveres buffét på hotellet er jeg på tynn is... Jeg bør kanskje vurdere å nekte meg selv tilgang til spisesalen. På den andre siden så er jeg flink til å lure meg selv, så vi får se... Og jaggu fikk jeg premie også - en salatbolle! Det trenger man alltid, selvom jeg ikke akkurat er noen salatspiser! Tøffe gutter spiser ikke salat. Tøffe gutter spiser hval... Hilsen Tim Bennett - som er på vei ut for å spise pizza Til hovedsida for kondis.nos dekning av det 30. Fjellmaraton |
Artikkelen fortsetter under annonsen
