Sykkeltøy for varme dager
Det er deilig når varmen har kommet. Ikke bare gjør sol og et tosifret antall varmegrader godt for sjel og brunfarge; det gjør det også mye enklere å kle seg når du skal ut på sykkelen.

Tekst og foto: Helge Edland

Men selv om en ikke lenger har behov for lag på lag på lag med klær for i det hele tatt å overleve en treningstur på sykkelsetet, er det vel verdt å tenke litt gjennom hva man trer på seg også på denne tiden av året. For det er ikke til å komme fra at noen løsninger og typer bekledninger er bedre egnet enn andre. Ta ikke produsentens påstander for god fisk, men spør treningskameratene hva de sverger til, les tester og prøv deg litt frem. Og ha noen enkle grunnprinsipper i bakhodet.

Brenn bomullen!
For å bli kvitt en svært dårlig løsning med én gang, er det bare å slå fast at bomull er helt feil under trening og aktivitet. Bomullsklær kan være behagelige og gode å gå i til hverdags, men ikke når du skal sitte på sykkelen og svette. Bomull har nemlig en meget god evne til å trekke til seg fuktighet – og så holde på den! Gjennomvåte klær er tunge, ukomfortable og kalde, og på sykkelen blir effekten mangedoblet på grunn av fartsvinden.


Ikke egnet til hardtrening: Fritidssko og T-skjorte og shorts i bomull er greit nok til rolige turer på sykkelen, men ingenting å satse på til trening.


Naturlig eller kunstig?
Men om en skal droppe naturmaterialet bomull, gjelder så det samme for ull? Det kan virke søkt å trekke inn ull når en snakker om klær for sykling om sommeren. Men siden ull fortsatt isolerer når den er fuktig og dermed fungerer godt ved lavt eller svært varierende aktivitetsnivå, KAN det være helt riktig valg under lengre, mer ”spesielle” turer. Mange har opplevd det å kjøre med en tynn ulltrøye innerst under Styrkeprøven Trondheim-Oslo som en særdeles vellykket løsning. Men det er en spesiell løsning for spesielt interesserte under spesielle forhold!

Kunstig er ikke bare supert
I de fleste tilfeller er en supertrøye i kunststoff det helt riktige å ha innerst mot huden. Husk bare at ikke alt superundertøy er supert! Merkelappen ”superundertøy” settes på det meste av undertøy i kunststoff, men tråden alene gjør ingen supertrøye. Blanding og veving er noe av det som kan gi to trøyer i tilsynelatende samme stofftype vidt forskjellige egenskaper.

Når vi er inne på blandinger, kan det nevnes at enkelte produsenter vever inn sølv eller kobber i stoffet. Dette skal gi en bakteriedrepende effekt som motvirker den kraftige odøren av våt hest som svett superundertøy gjerne får. Det fungerer til en viss grad, men prisforskjellen dette gjerne utgjør, rettferdiggjøres ikke nødvendigvis av effekten. Og fokus bør uansett være på passform og evnen til å transportere fuktighet.

Tenk løk!
Da har vi kastet bomullstrøya, satt ull som en liten parentes og fremhevet supertrøya. Det neste da er å tenke løk – i hvert fall på overkroppen. Det vil si å bruke flere lag tynne plagg i stedet for bare ett lag.

Med en tynn supertrøye under sykkeltrøya får du bedre transport av svetten, påkledning i flere lag gjør det enklere å variere i forhold til værforholdene, og to eller flere lag kan minske risikoen for kraftige skrubbsår ved velt fordi de danner ”glidelag” mot hverandre.


Super under: Thor Hushovd vet godt at en tynn supertrøye under sykkeltrøya har sine fordeler – også under spinning innendørs.



Luftig og tett
Like viktig som å kle seg i flere lag, er det å kombinere luftig og tett bekledning. Innerst mot overkroppen fungerer det bra med en tettsittende, kortermet supertrøye eller singlet. Pass på at den ikke har ubehagelige sømmer eller strikker, og at den er lang nok til å dekke korsryggen når du ligger langflat over styret.

Utenpå supertrøya har en gjerne en formsydd sykkeltrøye med lommer på ryggen. Denne bør ha halvhøy hals med lang glidelås for maksimal lufting. Pass på at trøya er lang nok til at du fint får tak i innholdet i lommene når du sitter fremoverbøyd på sykkelen, og at halsen og strikkene rundt armene ikke er for stramme.

Noen ganger er det greit med et vindtett lag. Det finnes supertrøyer og sykkeltrøyer med vindtett front, og under kortere turer og ritt beskytter disse på en enkel og aerodynamisk måte. Men for best mulig komfort, fukttransport og anvendelighet, bør det vindtette laget være et eget plagg du har ytterst.

Vinden verst
Mange satser på ytterplagg som er både vind- og vanntett. Her må hver enkelt vurdere hvor høy intensitet en vanligvis holder og hvor godt man tåler å bli våt, men det er vinden det er viktigst å beskytte seg mot. Regnjakker er gjerne like effektive til å stenge fuktigheten inne som ute. Dermed blir det fort ubehagelig klamt og varmt om både intensiteten og temperaturen er relativt høy.

Alt etter forholdene kan ytterplagget være en vest eller en jakke – eller en jakke som kan bli til vest ved å ta av ermene. Det siste er et godt kompromiss som ofte er å foretrekke for lengre turer der værforholdene kan variere. Pass bare på at kombinasjonsplagget fungerer godt både som jakke OG som vest – ellers forsvinner jo mye av vitsen!

Pass på formen!
En god vindjakke for sykling skal være kort fremme og ha lang rygg, lange ermer, samt høy og tettsittende hals. Passformen er utrolig viktig for denne typen tynn ytterbekledning, så pass på at den sitter komfortabelt på uten å bli et blafrende seil! Sjekk at det er lett å bruke glidelåsen med bare én hånd, at halsen har plass til trøyehalsen under og at både ermer og rygg er lange nok når du strekker deg frem på sykkelen. Skal du sykle mye med sekk, må du huske at bærereimene trekker ermene lenger opp. Kontroller at du kommer til i lommene bak på sykkeltrøya også når du har jakken på.

Husk at det vindtette laget ikke må være hermetisk lukket. Det er fronten som skal beskyttes mot vind og fartsvind, mens det i sidene og bak må være lufting for å slippe ut overskuddsvarme og fuktighet. Derfor er vindvest et fantastisk bra valg som beskyttelsesplagg for vår, sommer og tidlig høst. Pass bare på at den sitter tett, men behagelig på uten å klemme, har lufting i ryggen og vindbeskyttelse også på skuldrene, nakken og øvre del av ryggen.



Tenk passform: Sykkeljakken må ha en god og tettsittende passform for å unngå at den blir til et blafrende seil eller får deg til å se ut som Michelin-mannen!


Løse problemløsere
En type sykkelplagg som er minst like genialt som vindvesten, er løse ermer og bein. Dette er problemløsere som vår, sommer og tidlig høst fungerer ypperlig i kombinasjon med kort sykkelbukse og -trøye og eventuelt en vindvest.

Det er veldig viktig å sjekke at de sitter tett, men behagelig på, uten sømmer eller strikker som stikker eller klemmer. Sjekk at de ikke er så lange at de blir liggende i folder, spesielt bak knærne og på innsiden av albuene.

Intimkontakt
Når vi bokstavlig talt har fått dekket overkroppen, kommer vi til syklistenes viktigste plagg: sykkelbuksa. Og bare for å ha slått det fast med én gang, så skal du IKKE ha noe på deg under denne! Hele poenget med polstringen inni er nettopp at den skal ha direkte kontakt med huden for økt komfort og beskyttelse mot gnagsår.

Det finnes et enormt utvalg i sykkelbukser. Og det er bra, for her er virkelig smaken som baken! Det er få sykkelbukser og polstringer som passer alle, men alle kan finne noen som passer seg. Gå til en lokal sykkelbutikk med stort utvalg og et personale som selv sykler, og sats på en anbefalt bukse fra en anerkjent produsent.

Noe til enhver bruk
Ved valg av sykkelbukse skal du tenke over hvor og hvordan du sykler. Terrengsyklister ønsker gjerne kortere bukser i kraftigere stoff med tynnere polstring for større bevegelighet, mens langdistansesyklistene ofte går for tynnere bukser med tykkere, bredere polstring. Damer føler det ofte mer komfortabelt med kortere bein på buksene og bredere polstring.

Når det gjelder polstringen, så bør du unngå den ”gamle”, innsydde typen med jevn tykkelse over hele flaten. Sømmene kan fort bli et problem, og selve polstringen har en tendens til å folde seg sammen i midten når du sitter, og presse der du ikke vil ha noe press! Gå for en type uten sømmer i selve sitteflaten og med ekstra polstrede soner akkurat der kroppen din møter setet.

De fleste av de gode buksene har seler. Med disse sitter buksa bedre og ruller ikke ned. Her finnes det mange konstruksjoner, og du vet ikke hva som passer deg før du har prøvd den på i sykkelposisjon. For kvinner finnes det spesielle løsninger der selene går sammen i midten foran, noe mange føler er mye mer komfortabelt.

Sikkert på topp
Om sykkelbuksa er syklistens viktigste plagg, er hjelmen det viktigste standardutstyret. Å bruke hjelm når du sykler er en selvfølge. Og når du skal finne hjelm, er det hodet ditt som skal bestemme. Hvis hjelmen ikke sitter godt og behagelig på, så er det feil hjelm. Se deg ikke blind på design og pris, og tro for all del ikke at en dyr hjelm er sikrere enn en billig. Alle hjelmer som selges i Europa skal være godkjent etter samme norm. Dermed er det ting som design, vekt, lufting og aerodynamikk som utgjør prisforskjellene. Faktisk vil en ekstremt lett og luftig – og rådyr – hjelm gjerne være mindre sikker fordi den har færre og mindre punkter som er i direkte kontakt med hodet, og blir dermed hardere å krasje med!

Men selv om billig kan være bra, bør du unngå de enkleste hjelmene med pålimt ytterskall. Dette er en dårligere løsning både sikkerhetsmessig og kvalitetsmessig enn såkalt ”in-molding”, der ytterskall og innerdel støpes fast til hverandre. I litt høyere prisklasse har hjelmene ofte også bedre passform, siden de gjerne produseres i to-tre formskårede størrelser. Dermed har du større sjanse for å finne en som passer ”på direkten” uten justeringer.


Valg av hjelm: Unngå de enkleste hjelmene med pålimt ytterskall der en teip sikrer ytterkonturen av skallet (til venstre), og gå heller for en hjelm der ytterskall og innerdel er støpt fast til hverandre (til høyre).


Justerte huer...
Når du har funnet en hjelm som sitter bra, skal du bruke tid på å justere den godt. Tykke puter midt oppe på hodet bør om mulig fjernes eller byttes med tynnere – det senker hjelmen og gir høyere sikkerhet. Se til at hjelmen dekker pannen og tinningene: Hvis du ikke kan se fremkanten på hjelmen når du kikker rett opp, sitter hjelmen for langt bakpå.

Strammesystemet rundt hodet skal sørge for at hjelmen holder seg på plass selv uten bruk av hakereima. Sjekk at det virker – og at det er solid! Reimene som kommer ned på hver side av ørene skal gjøre nettopp det – komme ned på SIDEN av ørene! De skal ligge godt inntil hodet på begge sider og møtes i en spenne like under øret uten å klemme og uten å presse på kjevebeinet. Sjekk funksjonen på disse spennene – noen er nærmest umulige å flytte på!

Hakereima festes med en spenne som bør ligge på siden av halsen. Den skal være liten nok til at den ikke føles ubehagelig, men stor nok til at du greit kan åpne den også med lange hansker. En pekepinn på hvor stram hakereima skal være, er at du skal kunne åpne munnen nok til å spise, men om du åpner munnen på vidt gap vil du merke at hjelmen presses litt ned på hodet.


Riktig plassert: Tom Boonen har kanskje ikke alltid hodet helt med i alt han foretar seg – men å plassere hjelmen riktig på hodet, det kan han!


Klikk deg fast
Når hodet er sikret med en god hjelm, er det verdt å sikre føttene. Det gjør du med et par sykkelsko med stiv såle som klikkes fast i pedalene. Da utnytter du kraften i tråkket bedre, unngår følelsen av at pedalen kommer opp og inn i foten din etter noen mils sykling og forhindrer at du glipper av pedalen når du treffer en ujevnhet.

Kjører du bare landeveissykkel, er landeveissko å anbefale. De er generelt stivere, luftigere, lettere og – i den grad det betyr noe – mer aerodynamiske enn terrengskoene. Men vil du ha et par sko til alt og kanskje også bruker sykkelen til tur og pendling til jobben, så er det terrengsykkelsko som gjelder. På disse sitter klossene innfelt i sålen, og selve sålen er også litt mykere slik at skoene er bedre å gå på.

Tenker du å sykle mye i terrenget, skal du se etter at skoene er solide. Desto mer og hardere du har tenkt å kjøre i skogen, jo kraftigere må alt være. Det gjelder hele skoen, fra sålen og monteringsplaten for klossene til spenner, hælkapper og overlær.


Unngå at det glipper: Med ”jekkestramming” på skoen får du presset foten godt bakover og ned i hælkappen, slik at det ikke glipper hver gang du trekker pedalen bakover og oppover.


Prøv, prøv og prøv!
Vær grundig når du prøver sykkelsko, og test dem med de tynne sokkene du vanligvis sykler i. Gjør det gjerne på ettermiddagen, når føttene er litt hovne etter å ha blitt brukt hele dagen. Sjekk at du ikke kjenner noe press fra sidene på forfoten eller under buen på innsiden av fotsålen. Pass også på at du har god plass til vristen, at hælen sitter godt og stødig uten å kippe, at det ikke er noe som gnager mot ankelen og at tærne har litt ”vifteplass”.

Lukkingen av sykkelskoene skjer gjerne med en eller flere borrelåsreimer. På dyrere sko går den øverste reima gjerne gjennom en spenne som gjør at du kan ”jekke” skoen strammere. Denne er viktig for å presse foten ned i hælkappen, slik at det ikke glipper hver gang du trekker bakover og oppover i pedalen.

Kontroller at skoene har feste for og plass til den typen klosser du benytter. Hvis sykkelen din har pedaler beregnet på terrengutgaven av Shimanos SPD-system, må du være klar over at mange landeveissko ikke har feste for slike klosser (med to skruer ved siden av hverandre). Bruker du landeveispedaler, er det mange terrengsykkelsko som ikke har plass til klossene som hører til disse!


Noen som passer: Landeveissko med tre hull i sålen tar ikke klosser for terrengutgaven av Shimanos SPD-system, mens terrengsko kun passer slike klosser. Noen landeveis- og tursykkelsko har fem festehull, og passer dermed til alle typer klosser.


Kledd til fingerspissene
-----------------------------------------------------------------------------------------



Bli medlem! Les hele artikkelen og få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
JUNI 2009
ÅRGANG 2009
KONDISARKIVET