Da rekordene falt
Dette er historien om en norsk rekord som fremdeles står urokket 32 år etter at den ble satt. Det er også historien om en newzealandsk storløper som helt glemte seg bort blant solbadende jenter ved Sognsvann – og et par brune konvolutter hører også med til historien.
__________________________
Av Hans L. Werp
__________________________

La oss skru tiden tilbake til 30. juni 1976. Sommervarmen har kommet til Oslo, og på Bislett er det febrilsk aktivitet før kveldens internasjonale stevne der startlisten inneholder en rekke verdensnavn, ikke minst de ”tre svarte hestene” fra New Zealand, John Walker, Rod Dixon og Dick Quax.

Men det er ikke bare ”kiwiene” som er tente foran kveldens stevne. For det er også minst et par nordmenn, Knut Kvalheim og Lars Martin Kaupang. Begge ser muligheten til å avlive Arne Kvalheims åtte år gamle 1500-meterrekord denne kvelden, 3.38,5 fra Bislett i 1968 har stått lenge nok!

Jakten på rekorden

Jakten på Arne Kvalheims 1500-meter rekord hadde pågått helt siden åpningsstevnet på Stovnerbanen i midten av mai. Der ble Kaupang klokket inn som vinner på 3.40,7, og ni nordmenn løp under 3.45 den kvelden. Kaupang hadde fem løp på 3.41 etter det. Det var kvalitet og kvantitet over norsk mellom- og langdistanseløping i denne perioden.

- Arne og Knut Kvalheim hadde satt standarden. Vi som fikk trene sammen med dem, hadde mye å takke dem for, sier Lars Martin Kaupang.

Det er tøft å løpe mellomdistanse. Brutalt, rett og slett, det nytter ikke å luse på trening. Samtidig tror Kaupang, i dag, så mange år etterpå, at de kanskje ikke lyktes helt med kombinasjonen hard trening, roligere trening og hvile.

- Jeg tror spesielt Knut hadde mer inne enn han fikk vist, sier Kaupang.

Etter Stovnerstevnet fikk Lars Martin blod på tann. Nå skulle rekorden tas. Han løp flere stevner, blant annet i Sverige og fikk noteringer på rundt 3.42. Rekorden syntes fjern.

- Da tok treneren min, Tor Torgersen, det geniale grepet, forteller Lars Martin. I forkant av Bislettstevnet satte Torgersen eleven på ”vintertrening”. De flyttet med andre ord fokus fra anaerob trening til aerob trening igjen – mye og rolig trening.

Lars Martin følte formen og overskuddet kom tilbake – som et skudd. Løperkollega Arne Hovde, som også hadde siktet seg inn på Bislett-løpet 30. juni, sier det slik:

- Lars Martin var helt gira på å ta 1500-meterrekorden den kvelden.

Forviklinger

Men det var ikke Quax, det var ikke Dixon og det var ikke de norske 1500-meterhåpene som var ”rosina i pølsa” for Arne Haukviks Bislett-stevne denne kvelden. Stevnets store attraksjon var newzealenderen John Walker, verdensrekordholder på mile-distansen fra Gøteborg året før og storfavoritt til 1500-metergullet i Montreal noen uker etter Bislett-stevnet.

Nå hadde Walker avtalt rekordforsøk på 2000 meter med Arne Haukvik. Franskmannen Jazys verdensrekord var mosegrodd. Ifølge Walkers selvbiografi, ”John Walker, Champion”, hadde Haukvik lovet ham 1000 dollar for rekord. Haukvik hadde også samlet sammen et bra felt på den sjelden løpte distansen, tyskerne Thomas Wessinghage, Klaus-Peter Hildenbrand, Karl Fleschen og Harald Hudak var på plass i Oslo.

Walker var som vanlig innkvartert på Panorama Sommerhotell ved studentbyen på Sogn. Utlendingene elsket disse traktene ved Sognsvann, og den kjekke newzealenderen med det lange, flagrende håret løp som vanlig ut på runden rundt vannet denne fine sommerdagen for å få kroppen i konkurransemodus.
Men dagen var fin, og på tangene rundt Sognsvann vrimlet det av pene norske jenter i minimal bikini, ja, det var vel gjerne populært å sole seg toppløs i de åra.
Teoriene får Lars Martin Kaupang stå for, han sier til Kondis:

- Noe har skjedd der oppe, Walker må ha glemt seg helt bort.

For ved oppropet for 2000 meter, som skal gå før 1500-meteren, mangler den newzealandske verdensstjernen. Himmel og jord settes i bevegelse, husk på at dette var lenge før mobiltelefonens tid, men på en eller annen måte ble Walker sporet opp. Det blir avtalt at han skal løpe ned til Ullevål Hageby, dit kunne han veien, for å bli plukket opp der med bil.

Det går bra, Walker supplerer løpeturen ned fra Sogn med et par raske drag inne på banen, og så smeller startskuddet for 2000 meter, noe forsinket.

Thomas Wessinghage tar drajobben, men etter et par runder hinker han ut med en strekk i leggen. Nå er imidlertid Walker kommet i rekordmodus for alvor, det går unna.

Lars Martin Kaupang varmer opp på innerbanen før 1500 meteren sammen med Dixon og Quax, og da Walker passerer 1500 meter, melder speaker Jan Hemsvik: ”John Walker passerte 1500 meter på 3.38,5,” og Bislett-publikumet går ”bananas”. Det dunkes i reklameskiltene.

Dixon sier henvendt til Kaupang: ”What did he say?”

Kaupang gir Dixon passeringstiden på engelsk, og Dixon utbryter:
”Oh, shit, then we have to run tre-thirty-five!

Walker klokkes inn til 4.51,4, Jazys rekord er historie.

Knuffing

Det somles ikke med tida før 1500-meteren, stevnet ligger etter skjemaet. Starten går og det knuffes og skubbes. Den som bruker albuene mest, er Lars Martin Kaupang. ”Med øyer som en torsk og tenna i tapeten”, som er et uttrykk som brukes når tenninga er på topp, går han til verket – dette løpet som skal vise seg å bringe ham inn i norsk friidrettshistorie.

- Knut var forbanna, han skreik kanskje et eller annet, men jeg var bare fokusert. Jeg husker egentlig ingen ting av hva som skjedde i starten, bare at jeg skulle fram!

Ingar Engelund var fartsholder. Minerva-løperen gjorde en perfekt jobb. Første runde gikk på 57,5 og det gjorde andre runde også. 1.55 etter 800 meter var helt etter oppskriften. Da klokka ringte var passeringstiden 2.55 og nå hadde newzealenderne overtatt.

- De peisa på, jeg lå bak og hadde ikke store problemer med å holde følge med dem på bortre langside.

En som syntes det gikk for fort, var Arne Hovde. Et slik kjør var han ikke trent for, feltet strakte seg ut på bortre langside.

Quax og Dixon hadde full kontroll gjennom siste kurven, men det skjer ting bak. Den finske europamesteren på distansen fra året før, han hadde slått en viss Sebastian Coe ved den anledningen, Ari Paunonen, satser livet for en OL-billett til Montreal. Han treffer leggen til Lars Martin Kaupang med piggskoen, Kaupang vakler, men gjenvinner balansen. Det gjør ikke Paunonen som ødelegger løpet for seg selv og passeres av flere løpere, blant andre Hovde.

Rod Dixon vinner. Quax blir nummer to og Lars Martin Kaupangs tid annonseres som ny norsk rekord, 3,37,4. Også Knut Kvalheim går under brorens rekord med 3.38,1 og Arne Hovde får 3.40,7. Det blir samtidig deres beste tider på distansen i karrieren. Uten Paunonens innblanding mener Kaupang han hadde sett 3.36-tallet – han mistet rytmen.

Knut Kvalheim sier om løpet: I treningsboka har jeg notert ”3.38,1, nr. 5. Løp taktisk dårlig, lite å gi på slutten."

Knut fortsetter:

- Mellomtider var vi egentlig ikke så opptatt av, og det noterte jeg aldri. Tror jeg traff 1200 m rundt 2.57. Det taktisk dårlige startet i selve starten. Lars ga et puff som gjorde at jeg var et steg etter nest siste mann ut. Det hadde ikke spilt noen rolle hvis jeg hadde løpt der, men jeg fikk litt panikk og ruste opp til midt i feltet i en ellers rask runde. Ved passering 300 la jeg meg inn, med resultat at jeg var sist igjen ved passering 700. Gjorde en ny opprusing i tredje runde og var nummer fire ved passering 1100, men hadde alt for mye syre til å spurte bra.

Tidene ble:

1) Rod Dixon, New Zealand, 3.36,1
2) Dick Quax, New Zealand, 3.36,7
3) Lars Martin Kaupang, Larvik Turn, 3.37,4
4) Mark Nevens, Belgia, 3.37,6
5) Knut Kvalheim, Tjalve, 3.38,1
6) Takashi Iskii, Japan, 3.38,4
7) Vittorio Fontanella, Italia, 3.40,3
8) Arne Hovde, Ringerike, 3.40,7
9) Ari Paunonen, Finland, 3.41,8
10) Per Øystein Saksvik, Ranheim, 3.47,7
11) Erik Mathisen, Tjalve, 3.50,6

Ingar Engelund var fartsholder.

Det var for øvrig et bra stevne. Fleschen ble toer på 2000 meter med 5.00,4. Willi Wuhlbeck vant 800 meter med 1.47,2 foran Karl Heinz Wellmann på 1.47,6.

En rekke av deltagerne gjorde sine saker bra i Montreal-OL noen uker senere. Walker tok gull på 1500 mens Wellmann tok bronsen. Quax og Dixon tok henholdsvis sølv og fjerdeplass på 5000 meter. Dixon tapte bronsen til Hildenbrand, som altså løp 2000 meter denne kvelden, da tyskeren stupte fram over målstreken.

Knut Kvalheim hang med da klokka ringte på 5000 meter, men måtte nøye seg med niende plass. Kaupang ble slått ut i forsøksheatet på 1500 meter etter forkjølelse.

-----------------------------------------------------------

Les hele artikkelen i Kondis!
Bli medlem! Få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
FEBRUAR 2009
ÅRGANG 2009
KONDISARKIVET