| Ha mer å gå på om vinteren |
- Hvor mange år har du trent? - Omtrent så lenge jeg kan huske. Jeg begynte å konkurrere allerede da jeg var 8 år, og jeg begynte å skrive treningsdagbok da jeg var 12. Men også før den tid var jeg mye utendørs og i aktivitet. I starten var det orientering, langrenn og friidrett jeg drev med, men da jeg var 18 år begynte jeg med ski-orientering i tillegg. - Hvor mye trener du? - Jeg har de siste fire årene ligget rundt 700 timer årlig. Dette timetallet inkluderer utholdenhetstrening og styrke, mens bevegelighetstrening kommer utenom. Veldig ofte blir det 12 økter i uka. Jeg holder mengden høyt oppe gjennom hele året bortsett fra den siste måneden før VM. Da trapper jeg litt ned for å få overskudd. I tillegg går jeg litt ned på mengden i april på grunn av mye reising i forbindelse med sesongstart. - Jobber eller studerer du ved siden av treningen? - Jeg er utdannet farmasøyt og holder for tiden på med en doktorgrad innen medisin. Jeg har tatt utdannelsen på deltid, men skal etter planen levere doktoravhandlingen dette året. - Har du hatt progresjon i treningen de årene du har trent? - I overgangen fra junior til senior gikk jeg på en smell med feiltrening og hadde derfor to år omtrent uten trening. Ellers har jeg hatt jevn progresjon i treningsmengden. De siste årene har jeg dessuten holdt meg mer skadefri enn tidligere, så selv om timetallet har holdt seg omtrent konstant har jeg kunnet øke andelen løping ganske mye. I fjor løp jeg for eksempel 35 prosent mer enn året før. - Benytter du andre treningsformer enn det som er din hovedidrett? - Jeg går en del på ski, og trener også en del i basseng. I bassenget kombinerer jeg svømming og løping i vann, og dette gjør jeg hele året gjennom. Selv om jeg alltid har trent en del alternativt har jeg hatt veldig mye skader opp gjennom årene. Som skadeforebygning har jeg derfor valgt å beholde den alternative treningen også gjennom perioder hvor jeg har vært skadefri. I tillegg til dette har jeg også to økter i uka med basis styrketrening. - Har du målt maksimalt oksygenopptak, og i så fall med hvilket resultat? - Jeg har ikke målt det så veldig ofte, men det høyeste jeg har målt noen gang var 74,7 ml/kg/min i 2005. Men jeg stiller meg litt skeptisk til enkelte av målingene, for jeg har vært i bedre form andre ganger og likevel målt lavere verdier. - Bruker du pulsklokke, laktatmåler eller andre hjelpemidler for å kontrollere intensiteten på trening? - Laktatmåler bruker jeg kun de gangene jeg tar terskeltest, og det skjer ofte bare en gang i året. Pulsklokka er jeg derimot glad i å bruke, og jeg bruker den på veldig mange av treningsøktene mine. Jeg ser ikke så veldig mye på klokka underveis i økta, men jeg synes det er artig å sjekke pulsverdiene når treningen er over. - Hvordan trener du? - Jeg følger det man kan kalle en tradisjonell, norsk utholdenhetsmodell. Jeg trener jevnt og har 1-3 harde økter i uka. Om vinteren er det gjerne bare 1-2 harde økter i uka, og på vinteren kan jeg fint ha uker uten harde økter også. Dette tror jeg er en veldig sikker måte å trene på. Jeg tror en del brenner for mye krutt på treningen utenfor sesongen. Om vinteren er det veldig lett å trene mye mengde, og hvis du i tillegg har like mange og harde økter som du ellers har gjennom året har du ikke noe mer å sette inn når sesongen kommer. Gjennom vinteren skal du legge et godt grunnlag, men ikke spisse formen med for mange harde økter. I tillegg til vanlig trening konkurrerer jeg også mye, og i fjor hadde jeg 64 konkurranser. Jeg bruker mange av konkurransene som trening og holder belastningen høyt oppe parallelt med at jeg konkurrerer. Gjennom hele vinteren i fjor, fra november til mai, var alle hardøktene mine orientering i skogen med kart. Det er målrettet trening. For å bli god til å løpe fortest mulig i skogen med kart og finne poster, må du trene på nettopp dette. 45 prosent av all løpingen min totalt i fjor var med kart i terrenget. - Hvordan fordeler du treningen din i de ulike intensitetssonene? - 85 prosent av treningen min har jeg i sone 1 og 2, mens 5 prosent ligger i sone 3 og 10 prosent i sone 4 og 5. - Hvilke elementer mener du er viktigst å ha med i treningen for å få framgang og bli god? - Mye rolig trening danner grunnlaget for å bli god. Mange tror man må trene veldig hardt for å bli god, men grunnlaget må være på plass først. Senere kommer det mer hard trening. Ofte er det nemlig ikke for lite hardtrening det står på, men heller for lite grunntrening. Hva som skal til av trening kommer an på hva slags ambisjoner man har. Skal man bare trene fire ganger i uka, kan man ikke ha så stor andel rolig trening som det jeg selv kjører. Men skal man bli veldig god internasjonalt, og prestere jevnt gjennom en hel sesong, har jeg mest tro på den tradisjonelle modellen som jeg beskrev tidligere. - Det har de siste årene vært mye snakket om 4x4-trening. Er det noe du har tatt i bruk eller har tro på? - Hvis du har et veldig godt grunnlag fra før, så fungerer den typen trening godt som formtopping. Det har jeg prøvd selv. Treningen vil også fungere for de som er dårlig trent fra før og ønsker å komme seg litt opp i form på noen få uker. De kommer da opp på et visst nivå, men uten å komme noe videre derfra. 4x4 er ikke noen måte å trene kontinuerlig og langsiktig på. Bli medlem! Få 9 feite Kondisnumre hvert år! Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! FEBRUAR 2009 ÅRGANG 2009 KONDISARKIVET |
Ha mer å gå på om vinteren
Artikkelen fortsetter under annonsen
