OL-syklist vant Rallarvegsløpet
Alemayehu Sitotaw kom til Norge og Bergen i 1986. Hans opprinnelige hjemland, Etiopia, er sportslig sett mest kjent for sine langdistanseløpere, og også for Alemayehu er det nå løping som er hans idrett. Men det var som syklist hans idrettslige karriere opprinnelig startet.


Av Bjørn Johannessen


– Det var i Moskva-OL i 1980 at jeg deltok som landeveissyklist i lagtempo på det etiopiske laget. Jeg var også kvalifisert til OL i 1984 i Los Angeles, men der fikk jeg aldri deltatt, forteller 46-åringen Alemayehu Sitotaw.


Stor skuffelse

At det ikke ble noe deltagelse for Sitotaw i Los Angeles hadde sin årsak i Russlands invasjon av Afghanistan i 1979. Invasjonen førte til at USA og deres allierte (deriblant Norge) boikottet OL i Moskva og derfor ikke sendte utøvere til lekene. Da Los Angeles og USA fire år senere skulle arrangere OL, svarte Russland med samme mynt. På denne tiden var Etiopia en kommuniststat og valgte derfor å støtte Russland og boikotte lekene i USA i 1984.


– Boikotten var en veldig stor nedtur for alle idrettsfolk, og mange sluttet å drive idrett på grunn av denne skuffelsen. Jeg var også en av dem som var veldig skuffet og irritert over boikotten. Vi mente at det ikke var riktig at idretten skulle blandes inn i politikken, sier Sitotaw.


Denne episoden, pluss Etiopias politiske situasjon, gjorde at Sitotaw og en annen etiopisk syklist bestemte seg for å forlate hjemlandet.


– Vi reiste først til Hellas og prøvde derfra å dra videre til andre land hvor vi kunne få oppholdstillatelse. Kameraten min reiste til Amerika. Tanken var at jeg også skulle dit, men skjebnen gjorde at det ble Norge for min del, forteller han.


Vinteren 1986 ankom Alemayehu Sitotaw derfor Norge og Bergen, og siden den gang har han bodd i byen mellom de syv fjell.


Talent for løping

Etter to års avbrekk fra syklingen i Etiopia prøvde han i 1987 å gjøre et comeback på sykkelsetet i Norge.

– Det var en tøff overgang å komme fra Etiopia til Norge, både med tanke på klima og forholdene rundt meg ellers. Syklingen i Norge ble derfor ingen suksess, og rett etter sesongstart i 1987 fikk jeg i tillegg en kneskade som gjorde at jeg måtte nøye meg med å sykle på mosjonsnivå. Jeg mistet derfor motivasjonen, det ble et lengre avbrekk i treningen og jeg begynte å bli litt lat, forteller Alemayehu Sitotaw.


Imidlertid hadde han allerede i 1986 merket at han hadde et bra talent for løping.

– Jeg trente sammen med Bergen sykkelklubb, og om vinteren trente vi mye løping. På løpstreningene følte jeg at jeg klarte å løpe lettere enn de fleste andre i klubben, sier han.


Og selv om han på det tidspunktet ikke fortsatte med å satse på løpingen, så var nok likevel en spire sådd. For da han etter det mislykkede forsøket på comeback i 1987 hadde gitt opp syklingen, begynte han så smått å bli med og løpe stafett for bedriftsidrettslaget i Bergen Kommune hvor han jobbet. Dette førte igjen til at han fikk lyst til å begynne å løpe mosjonsløp.

– Etter hvert begynte jeg å se at det var lettere å drive løping enn sykling. Løping kan du gjøre uavhengig av vær og hvor du befinner deg. Det eneste du trenger er gode løpesko. Jeg likte dessuten at løpingen var en veldig rettferdig idrett, og det krever heller ikke så mange timer som syklingen gjør, forklarer han.


Utviklingen og framgangen Sitotaw hadde innen løping var motiverende, og derfor bestemte han seg for å sette bort sykkelen til fordel for løpeskoene.


Men vi hopper likevel litt tilbake i tid til hans sykkelkarriere. For hvordan gikk det egentlig, sportslig sett, i OL i 1980?

– Det gikk heller dårlig, og resultatet var nesten en katastrofe. Sykkelnivået i Etiopia er ikke så høyt sammenlignet med Europa og andre deler av verden. Jeg var ganske ung og uerfaren og hadde så vidt fylt 18 år på den tiden, og vi var litt uheldige med treneren og treningsopplegget det året. Alle fire på laget var veldig overtrent og nedkjørte da vi kom til OL, så vi hadde et dårlig utgangspunkt. I tillegg fikk vi tekniske problemer allerede fra start, for en av rytterne våre fikk ødelagt det ene hjulet. Dette skjedde så tidlig i løpet at vi ikke kunne sykle videre med bare tre mann. Alt gikk galt og vi bare trillet i mål for å få fullført. Så OL ble ikke noen suksess i det hele tatt, men jeg fikk i alle fall litt erfaring og en opplevelse som jeg kan se tilbake på nå i etterkant, beretter Alemayehu.


Jevn framgang

Som veteranløper hevder Alemayehu Sitotaw seg i toppen av sin aldersklasse på de norske statistikkene. Det gjør han både nå som han løper i klasse 45-49 år, og for noen år tilbake da han var i klasse 40-44 år.


Så langt i år topper han sin aldersklasse både på maraton og halvmaraton. I 2006 og 2005 lå han på toppen på begge statistikker da året skulle oppsummeres. I fjor måtte han imidlertid se seg slått av noen få mann, men det var til gjengjeld kun av habile løpere som Terje Næss, Helge Dolsvåg og Kristen Aaby. Tilsvarende prestasjoner fra Sitotaw finner vi også på statistikkene for 5 og 10 km.


Du har hatt jevn framgang siden du begynte å løpe?

– Ja, stort sett, men jeg har hatt noen treningsopphold og perioder hvor jeg har trent mindre. I 2001, da jeg begynte å studere på skole på kveldstid, fikk jeg lite tid til trening og måtte isteden prioritere familien og mine tre unger. Det resulterte i at jeg måtte trappe ned treningen og var borte fra løpingen i to sesonger. I 2003 begynte jeg med løping igjen, og fra da av har jeg hatt jevn framgang bortsett fra de to siste sesongene hvor jeg har vært skadet. Skaden gjorde at jeg måtte trappe ned igjen, men jeg er nå skadefri og på vei tilbake, forteller Sitotaw.


Skaden han beretter om var langvarig og problematisk. Først hadde han trøbbel med begge hælene, og deretter fikk han problemer med stramme muskler fra hamstrings, setemuskulatur, hofte og opp i ryggen.

– Det ga forferdelige smerter og hindret meg veldig mye. Det resulterte også i at jeg måtte bryte Stockholm Marathon i fjor. Men jeg fikk nålebehandling som hjalp og gjorde at jeg kunne begynne å løpe igjen, forklarer mannen som har deltatt i 12 maratonløp, og altså fullført 11 av dem.


Ultradebutantene som vant

I slutten av juli debuterte Alemayehu Sitotaw som ultraløper i Rallarvegsløpet. Hva var årsaken til det?

– Jeg trener sammen med Grieg-teamet i Bergen en til to ganger i uka, og det var Camilla Grieg som utfordret meg til å bli med på Rallarvegsløpet. Hun var med også i fjor og gjorde det veldig bra. Jeg har alltid sagt at jeg aldri skal løpe lengre enn maraton, men når hele gjengen skulle reise oppover tenkte jeg at jeg også kunne bli med denne gangen. Nå i etterkant angrer jeg ikke på det, for det var en utrolig fin opplevelse, forklarer han.


Og at deltagelsen resulterte i seier gjorde nok ikke opplevelsen noe mindre fin...


Sitotaw jobber i Bergen Kommune som ingeniør innen landmåling og går mye i fjellene i forbindelse med jobben. Tidlig i sommer deltok han i NM i motbakkeløp, og dette ga en 4. plass i aldersklassen og 20. plass totalt. I slutten av juli vant han som nevnt det 81 km lange Rallarvegsløpet som går i fjellet fra Flåm til Haugstøl via Finse.


Du trives i fjellet?

– Tidligere har jeg på trening stort sett løpt langs veiene og på stier, men i det siste har jeg begynt å løpe litt på fjellene i Bergen også. Jeg liker det ganske godt, selv om jeg synes de norske motbakkeløpene går i for bratt og ulendt terreng. Jeg er ikke så god til å klatre og til å løpe i trapper og på steiner. Sånn sett var Rallarvegsløpet et løp som passet meg bra og som jeg likte veldig godt. Det eneste jeg var skeptisk til var varmen. Det var veldig hett, men det gikk likevel ganske fint framt til halvveis. Jeg fant mitt eget tempo fra start og prøvde å holde det behagelige tempoet hele veien. Men da jeg kom halvveis begynte jeg å få litt mye væsketap. Flaskene i drikkebeltet mitt var ganske små, og jeg måtte begynne å stoppe ved bekkene og fylle de. Men det viste seg likevel å ikke være nok, så jeg tapte en del på grunn av varmen. Jeg skulle nok hatt en drikkesekk eller et større drikkebelte. Det gikk tungt etter tre mil, og jeg begynte å slite og klarte ikke å holde den farten jeg ville, forklarer Sitotaw om den 54 km lange etappen som gikk fra Flåm til Finse første dag av ultraløpet.


Og selv om Sitotaw tapte litt mot slutten og de nærmeste konkurrentene begynte å ta litt innpå, lå han alene i tet fra start til mål. Løpets 54 km lange førsteetappe vant han på 4.28.28 og hadde drøye seks minutters margin ned til mannen som kom på 2. plass; løpsarrangør Runar Gilberg.


Dagen etter skulle de 27 kilometerne fra Finse og ned til Haugastøl løpes, og Sitotaw fortsatte der han slapp; alene i tet.

– Selv om jeg hadde gått tom dagen før gikk det ganske greit å komme i gang på dag to. Jeg fant en løpsrytme og klarte å holde farten bra og hadde full kontroll, forteller han.


Etappen på dag to ble tilbakelagt på 1.44.04, og også da med nevnte Gilberg på plassen bak. Denne gangen med snaue fire minutters margin. Dermed vant Alemayehu også løpet sammenlagt. Sluttiden hans på de totalt 81 kilometerne ble 6.12.32.


Opplevelsen ga tydeligvis mersmak, for allerede nå planlegger han å komme tilbake neste år.

– Ja, jeg har lyst til å prøve igjen neste år, og da kjenner jeg jo løypa også. Men jeg håper det blir annerledes værforhold og ikke fullt så varmt. Nå er jeg jo også forpliktet til å delta neste år i og med at førstepremien var overnatting på Finse, ler Alemayehu.


Gleden ble nok heller ikke noe mindre av at det var Nancy Sommer som vant dameklassen i Rallarvegsløpet. Hun er nemlig Alemayehus kjæreste. Etter første dag lå Sommer på 2. plass nesten halvannet minutt bak Helene Pemmer, men på dag to skiftet de rekkefølge på resultatlista. Da var avstanden dem imellom på over fire minutter i favør Sommer, som dermed vant totalt på tiden 7.17.10.


– Det var veldig artig at det var Nancy som vant. Hun er seig og trener veldig mye i terrenget og fjellet. Jeg skjønte at hun hadde kapasitet til å hevde seg siden hun har ganske stort treningsgrunnlag. På forhånd hadde hun en del respekt for erfarne løpere som Helene Pemmer og Camilla Grieg, men at hun nå slo dem hjalp mye på selvtilliten hennes framover, mener Sitotaw.


OL-mester som kamerat

At Alemayehu kommer til å delta i andre ultraløp enn Rallarvegsløpet er han heller noe tvilende til – selv om han ikke utelukker det helt.

– Jeg har egentlig sagt til mine barn at hvis jeg begynner med ultraløp, så må de finne noe å stoppe meg med. Min lengste distanse skal i utgangspunket være 42 km, men Rallarvegsløpet ga mersmak. Selv om jeg ikke har planer om å delta i andre ultraløp, så skal man aldri si aldri, ler han.


I midten av oktober arrangeres det NM 100 km på hjemmebane i Bergen, men det skjer sannsynligvis uten Sitotaw på startstreken. Hans største mål for sesongen er å løpe Berlin Marathon den 28. september. Der satser han på å komme under 2.27 og ny pers på distansen. Berlin var også stedet han debuterte som maratonløper.

– Berlin er den beste løypa og det beste arrangementet jeg har vært på, forteller Sitotaw som har deltatt i 12 maratonløp og tidligere i år løp på 2.36 i Paris.


– I tillegg skal min store inspirasjonskilde, Haile Gebrselassie, delta i Berlin. Siden Gebrselassie er 11 år yngre enn meg, og bare var unggutten da jeg satset internasjonalt og deltok i OL, er det litt rart å tenke på at han har vært en sånn stor inspirasjonskilde for meg. Jeg har fått gleden av å møte og trene sammen med Gebrselassie de seneste årene når jeg har vært på besøk i Etiopia. Det har gitt utrolig stor inspirasjon. Første gang jeg møtte ham var i 2005. Jeg har en kamerat som heter Million Wolde som ble olympisk mester på 5000 m i Sydney i år 2000. Når jeg er i Etiopia bor jeg stort sett hos Million og trener sammen med ham. Han er bestekamerat med Haile, og det er via Million at jeg har blitt kjent med Haile, forteller Sitotaw.


Alemayehu har vært i hjemlandet sitt begge de to siste årene, og prøver å reise nedover hvert år eller i alle fall annethvert år.

– Jeg kunne godt tenkt meg å dra nedover oftere. Det er enormt inspirerende å løpe sammen med folkene man vanligvis bare ser på TV, så det har jeg lyst til å gjøre så ofte som mulig. Men det er ikke så lett å få til, tilføyer han.


Bare et tall

Som nevnt er det maraton i Berlin til høsten som er Alemayehu Sitotaws store mål denne sesongen. Fram mot konkurransen skal han følge samme treningsopplegg som Kirsten Melkevik Otterbu brukte i sin oppkjøring til Beijing.

– Jeg trente sammen med henne på den siste hardkjøringen hun hadde før OL. Da løp vi 34 km progressiv langtur hvor første 10 km skulle gå i 3.50-fart, neste 10 km i 3.45-fart, og deretter 10 km i 3.30-fart. De siste fire kilometerne avslutter vi så fort vi kan, men vi klarte å holde en fart som jevnt over var noe raskere enn dette oppsatte programmet. Med tre kilometer oppvarming og nedjogging blir økta på fire mil totalt, så det er en knallhard økt, forteller han.


Ellers har han ikke noe fast, ukentlig treningsopplegg som han følger, men har gjerne to kvalitetsøkter i uka. Resten er rolige langturer som kan bli opp mot tre timer. Kvalitetsøktene består av 10-12x1000 m på grusvei med 1 minutt pause, eller 25x300 m på bane med 100 m jogg som pause. Den totalt treningsmengden ligger rundt 120-130 km per uke.

– Ut over dette blir treningen mer tilfeldig og basert på erfaring. Dessuten deltar jeg ganske mye på forskjellige løp, og da kommer konkurransene istedenfor intervalløktene, forklarer Alemayehu.


Som regel blir det løping på vei, men han sørger for å lytte til kroppens signaler og legger innimellom turen til mykere underlag for å forebygge og forhindre skader. Alternativ trening blir det derimot minimalt med, men han har brukt sykkelen litt når skadene har vært alvorlige og han absolutt ikke har hatt muligheten til å løpe.

– Jeg har litt lyst til å prøve meg på duatlon, og blir kanskje med på NM duatlon et år. Men i år kolliderer det med satsingen på maraton i Berlin, sier han.


Men du er jo fremdeles ung og har mange år foran deg...

– Hehe. Jada, alderen er jo egentlig det minste jeg tenker på. Alderen er bare et tall, og så lenge kroppen fungerer er det ikke så mye vits i å tenke på hvor gammel man er. Da blir det bare en sperre. Så lenge man har helsen og lysten er det bare å kjøre på, avslutter 46-åringen Alemayehu Sitotaw.


------------------------------------------------------

Bli medlem! Les om, flere ultraløp og flere løpere i 8 feite Kondisnummere hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
SEPTEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.