| Kongen av fell-løping |
| Jeg har tatt toget til England og blitt nektet adgang til British Library fordi jeg manglet korrekt ID, så jeg hopper på et annet tog til Nord-England for å lete etter Bill Teasdale, en legende i engelsk fell-løping, bakkeløp. Jeg aner ikke om han lever, bare at han i så fall er i 80-årene. Av Thor Gotaas Tog og buss fører meg til Keswick i Cumbria i Nord-England. Der er alle herberg- og hotellsenger opptatt i det som visstnok er årets travleste helg, så jeg legger meg under et tre for å sove, uten sovepose og i kortbukse, inntil en politibil stopper og en konstabel brummer: Du kan ikke overnatte der! Han tipser om et hotell en mil utenfor byen, og jeg rusler dit i mørket og får den siste ledige senga, bare for å vite at det pågår en bråkete bryllupsfest der. Det ble lite søvn den natta óg. Til Caldbeck Caldbeck er en pittoresk landsby med 761 innbyggere og ligger 25 kilometer fra Keswick, oppover i terrenget. Det stiger og stiger når jeg tråkker på den leide terrengsykkelen og passerer landsbyene Uldale og Ireby, to navnebevis på at norske vikinger som ble jaget ut av Irland på 1100-tallet koloniserte dette området. Jeg skjønner hvorfor vikingene trivdes her når jeg ser daler, innsjøer og små elver et lite stykke Norge, landskapet er snauhogd og nedbeitet av sau, med skogtapper innimellom og kilometervis med snirklete steingjerder. På alle kanter ligger små og store fell fjell og åser, og det klirrer i sauebjeller i alle retninger i den vakre, vindstille høstdagen. "Bill Teasdale?" spør jeg dama i Caldbecks lille butikk. Hun peker oppi veien og beskriver en gammel, ombygd låve, der bor stedets løpelegende. Men, som hun sier, det er søndag og han er nok ute på jakt, som vanlig på dagtid. Hun har rett, Bill er borte, og naboen bekrefter jaktturen. Lille Bill En time senere kommer en liten bil dunkende, og parkerer. Ut stiger en kort, langbeint mann som smiler bredt når han ser naboen, som forteller ham om nordmannen vi har ingen avtale og han har aldri hørt om meg. Bill og jeg får straks kontakt, han prater villig på direkten. Mye energi, tenker jeg og følger med inn i det vesle, koselige huset der tiden virker å ha stått stille siden 1950-årene og enda før. Pokaler står stablet i hyller og på veggene henger bilder av løpere. Han hører dårlig, men snakker som mange tunghørte mennesker høyt, til fordel for meg, som nyter å høre den klingende dialekten; engelsk med nordisk tonefall og mange norske innslag. En norsk språkforsker var her i 1930-årene og fant mengder av norske ord, sier Bill. Han prater en utdøende dialekt der ord som hus, hjem, møkk, lapskaus og mye annet gjør samtalen til en språklig ferd tilbake til sagatiden. Men det er løping jeg vil vite mest om. - Når begynte du med fell-løping? - Jeg begynte tilfeldigvis med det under annen verdenskrig; jeg er født i 1924 og nådde senioralder i krigsårene. Jeg var sauegjeter og i bra form, jeg løp og gikk opp og ned them fells hele dagen med tunge støvler og gjeterstav sammen med gjeterhunden. Jeg var 1,60 meter høy og veide omkring 50 kilo, og hadde lite å dra på. Gjeter og profesjonell - Hvordan trente du? - Jeg løp mest i jobben og til og fra steder her i Caldbeck på fritida, lite systematisk, mest for moro skyld. Jeg hadde ikke noe bestemt opplegg..... ------------------------------------------------------------------------ Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! Juli 2008 ÅRGANG 2008 KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år. |
Kongen av fell-løping
Artikkelen fortsetter under annonsen
