| Monika Kørra |
| Monika Kørra har hatt en flott start på løpssesongen. Allerede i april tok hun gull i U23-NM på halvmaraton, og siden har hun løpt 3000 m hinder for Norge i E-cupen og kvalifisert seg til junior-VM på samme distanse. For 18-åringen fra Løten er likevel det viktigste å tenke langsiktig når hun trener. Av Runar Gilberg - Jeg liker så godt å trene og konkurrere at jeg ønsker å holde på lenge. Derfor vil jeg ikke trene på en slik måte i dag, at jeg ødelegger for muligheten til å holde på i åra framover, sier lettføtte Monika. Hun har alltid vært i aktivitet og skiene har vært i bruk siden hun var bitteliten. Snart prøvde hun seg på flere idretter, og i flere år holdt hun også på med fotball og turn. For fem år siden begynte hun med friidrett, og til og med sist vinter har hun satsa likt på langrenn og løping. - Men i vinter merka jeg at jeg tenkte like mye på neste løpssesong som den skisesongen jeg var midt inne i. Blant anna var jeg med på flere løpstreningssamlinger, og jeg bestemte meg etter hvert for å satse for fullt på løpinga, forteller Ren-Eng-løperen. Så langt har Monikas løpssatsing gitt utslag i en rekke perser og gode plasseringer. Og med god støtte fra foreldre, klubben Ren-Eng og ikke minst trener Bo Berndtsson, er det ikke usannsynlig at det er mer i vente. - Hvilke mål har du framover? - Jeg håper å få med meg noen av medaljer fra UM og junior-NM på de distansene jeg løper der. Om det blir 1500 m, 3000 m og 3000 m hinder eller bare to av de tre øvelsene, vet jeg ennå ikke. I junior-VM vet jeg at mulighetene til å være med i teten er små, men jeg vil prøve å få til et bra løp og ei god tid ut fra mine egne forutsetninger. Tidsmessige mål for denne sesongen vil være å løpe under 10 blank på 3000 m, ned mot 4.40 på 1500 m og 17.30 på 5000 m. Til høsten håper jeg å få til gode terrengløp i NM og nordisk og dermed også kvalifisere meg til EM. På lengre sikt er målet å bli så god som mulig, og skulle det holde til deltakelse i store mesterskap som VM og OL ville det vært veldig moro. - Hvordan trener du? - Jeg har vel ingen hemmelige oppskrifter. Det dreier seg om en velkjent blanding av intervaller og rolige turer. Vanligvis trener jeg mellom 10 og 14 timer i uka, og to av øktene er intervalløkter på bane. Den ene har lengre drag og kan være for eksempel 6 x 1000 m med 1 minutts pause. Farten ligger da rundt 3.30. Den andre økta har kortere og raskere drag, for eksempel en pyramide bestående av to serier på 100 200 300 200 100 m med 200 m jogg som pause. Resten er vanligvis rolig trening, men jeg bruker å legge inn stigningsløp og noen drilløvelser etter de rolige turene. Nå om sommeren når det er mye konkurranser, blir det stort sett bare rolig løping mellom konkurransene. Jeg synes det er veldig gøy å konkurrere, og treneren må av og til holde meg igjen litt slik at det ikke blir for mye. - Har du noen bestemt filosofi bak treninga di? - Det viktigste er å tenke langsiktig. Det er ikke i morgen eller i år jeg skal være best, men kanskje om fem-seks år. Fordi jeg ikke vet om noe som er artigere enn å drive idrett, vil jeg ikke være av dem som brenner opp kruttet og blir borte. Når noen av og til undres på om jeg ikke må ofre mye som bruker så mye tid på idretten, så er jeg klar på at jeg ikke opplever det som noe offer. Jeg elsker det jeg gjør, og derfor gir det mye mer enn det krever. Vi har det morsomt i klubben med et godt miljø og fine samlinger. Jeg er også heldig som har mange jeg kan trene med på fellestreningene i klubben, på skolen og i familien. Å trene med andre hjelper meg også til å unngå å bli for sær. Sjøl om en satser, er det mulig å tilpasse noen av øktene til andre. Jeg vier også litt oppmerksomhet til den mentale biten av idretten. Foran viktige konkurranser går jeg gjennom løpet i hodet. Slik visualisering tror jeg gjør meg mer skjerpa, og siden jeg presterer best når jeg er litt nervøs, liker jeg å legge litt press på meg sjøl. - Skader? - Nettopp fordi jeg ønsker å holde på lenge, prøver jeg hele tida å tenke skadeforebygging. Jeg har økt mengden forsiktig år for år, og sjøl om jeg ikke lenger satser langrenn, er jeg ikke redd for å bruke rulleskiene eller sykkelen på noen av de rolige turene. Jeg løper dessuten mye i skogen for å få variert belastning. Så langt har jeg klart meg unna alvorlige skader, og jeg velger å være optimistisk også med tanke framtida, avslutter Monika Kørra, klar for en lang sommerferie og stadig nye utfordringer. -------------------------------------------------------------------------- Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! Juli 2008 ÅRGANG 2008 KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år. |
Monika Kørra
Artikkelen fortsetter under annonsen
