Utsatt for drikkepress?
Før skulle idrettsutøvere drikke så mye som mulig. Så viste det seg at det var farlig å drikke for mye. Og nå ser det ut som vi helst skal drikke fordi vi er tørste...

Av Bjørn Johannessen

Det har gjennom årene kommet mange råd og anbefalinger når det gjelder inntak av væske før, under og etter fysisk aktivitet. Til trening og konkurranse. Drikkereglene har endret seg med tiden, og i større eller mindre grad vært motstridende.

Ja, for følger man litt med på de rådene som kommer fra forskjellige hold innen idrett og ernæring, blir det faktisk mange problemstillinger ut av det som i utgangspunktet burde være ganske enkelt og greit.

Hvor mye skal vi drikke? Hva er for mye? Hva er for lite? Og, ikke minst, hva er akkurat passe?

Og når disse spørsmålene er besvart kommer de neste: Hva skal man drikke? Vann, saft eller må man ty til de mer avanserte og dyre sportsdrikkene?

Spørsmålene er mange, og når selv ikke ekspertene blir enige, kan forvirringen og frustrasjonen fort bli stor for en stakkars kondisjonsutøver.

Væsketap
Under fysisk anstrengelse skjer kroppens væsketap først og fremst i form av at vi svetter, men også via luften vi puster ut.

Det er flere faktorer som påvirker kroppens væsketap under fysisk anstrengelse:
Treningens intensitet
Hvor mye muskelmasse som er i aktivitet
Lufttemperatur
Luftfuktighet
Vindforhold
Høyde over havet
Bekledning

I tillegg er det individuelle forskjeller. To personer som bedriver samme aktivitet under samme forhold svetter ikke nødvendigvis like mye. De individuelle forskjellene er avhengig av kroppsvekt og kroppssammensetning. Vi reagerer forskjellig på fysiske anstrengelse og forskjellige klimatiske forhold.

Saltkonsentrasjonen i svetten ligger normalt mellom 0,2 og 0,3 prosent mens saltkonsentrasjonen i blodet og kroppen er 0,9 prosent. Om man svetter mye taper man derfor mer vann enn salt.

Dehydrert
I flere år var det frykt blant kondisjonsutøvere for å bli dehydrert. Det vil si å ikke få i seg nok væske under fysisk anstrengelse. Det skulle drikkes mye og ofte. Man hadde ikke fått i seg nok væske før man pisset blankt, ble det sagt. Det ble derfor drukket både før, under og etter trening. Dessuten måtte man begynne å drikke før man følte seg tørst. Følte man seg tørst, var det allerede for seint. Da var visst løpet kjørt...

Så kan man spørre seg hvem som spredde slike rykter og innførte en slik drikkekultur i kondisjonsidretten. Dette var omtrent på den tiden da de store produsentene av sportsdrikke var på full fart inn på markedet. Sportsdrikke var i ferd med å bli stor industri, og produsentene var selvfølgelig interesserte i at idrettsutøvere brukte deres produkter. Man kan forske seg fram til det man selv ønsker, og forskningsrapporter kan vinkles og tolkes på mange måter. Man trekker fram det man vil, og lar øvrige momenter forbigåes i stillhet (omtrent på samme måte som innholdet og vinklingen av denne artikkelen bestemmes av forfatteren).

Overhydrert
Så skjedde det. På begynnelsen av vårt århundre skjedde flere dødsfall i forbindelse med kondisjonsidretter. Deriblant i maratonløp. Årsaken til dødsfallene var ikke på grunn av væskemangel. Tvert imot: Utøverne hadde drukket for mye. De var overhydrerte. Det overdrevent store væskeinntaket hadde gjort at konsentrasjonen av natrium (salt) i blodet hadde blitt for lavt. Vannet i kroppen hadde blitt fortynnet, og væskebalansen var blitt forstyrret. Hypernatremi kalles fenomenet.

For mye av det gode var tydeligvis ikke bra det heller, og spørsmålet ble da: Hvor stort væskeinntak er akkurat passe?

Diskusjoner i mediene
Drikke generelt, og sportsdrikke spesielt, har ved flere anledninger vært oppe til diskusjon i mediene.

Den 8. august 2004 lød overskriften i VG: ”Drikk næring når du trener”. En spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn viste at 77 prosent kun drakk vann når de trente, og 67 prosent av de spurte mente også at annet enn vann ikke var nødvendig. De fleste drakk fordi de var tørste, og et fåtall anså det som viktig å drikke for å erstatte tapet av mineraler og næringsstoffer under treningen.

I samme VG-artikkel presiserte lege Ola Rønsen i Olympiatoppen viktigheten av å velge sportsdrikk framfor vann.
– Hvis du trener lenger enn 60 minutter, og økten er så hard at du blir andpusten, bør du drikke sportsdrikk mens du trener, uttalte Rønsen til VG.

Året etter, i 2005, kunne vi i Dagbladet den 19. april lese overskriften: ”Sportsdrikke er bortkastede penger.” Artikkelen fortalte at leger og ernæringseksperter betvilte at sportsdrikkene hadde noen særlig effekt for andre enn toppidrettsutøverne. Produsentene av sportsdrikkene var selvfølgelig ikke enig med legene.

Sportsdrikkene inneholder elektrolytter og natrium som er gunstig for profesjonelle idrettsutøvere. Ernæringsekspert Keith-Thomas Ayoob ved Albert Einstein College of Medicine i New York mente at andre, ikke-profesjonelle, utøvere kunne klare seg fint uten ekstra tilskudd. Han anbefalte derfor forbrukerne å lete etter de nødvendige næringsstoffene et annet sted enn i sportsdrikkene.
– Det er derfor vi har mat, kommenterte han.

I TV2 Nettavisen den 2. oktober samme år fant vi en lignende overskrift: ”Forskere slakter sportsdrikker.” Artikkelen viste til at forskere både i Danmark og Sverige konkluderte med at sportsdrikk ikke hadde noen virkning for den vanlige mosjonist. Tvert imot. Sportsdrikken inneholdt en stor mengde kalorier som mosjonisten ikke hadde bruk for. Også i denne artikkelen ble Olympiatoppen, ved idrettsbiolog Ina Garthe, konferert. Hun virket enig med forskerne i våre naboland.
– Hvis du trener med tøff intensitet i 90 minutter, kan en slik sportsdrikk ha effekt, sa Garthe til TV2 Nettavisen.
Hun sa samtidig av man ved intensiv trening kunne ha behov for å fylle på med raske karbohydrater, men at det like godt kunne gjøres ved å drikke vanlig saft istedenfor de dyre sportsdrikkene.

Det er også flere andre aspekter enn selve den idrettslige prestasjonen som kommer inn i bildet om man inntar store mengder sportsdrikk. ”Sportsdrikk kan ødelegge tennene” stod det i VG 10. mars 2005. Artikkelen fortalte at daglig bruk av syreholdige sportsdrikker kunne bryte ned emaljen på tennene.
– Sportsdrikker skader emaljen på samme måte som brus, så man må være bevisst på hva en drikker, sa Kim Andersen, daglig leder ved Maxim Norge, til VG.
– Hvis man trener mindre en 45 minutter av gangen kan det være like greit med vann. Og skal man ut på en veldig lang treningsøkt, kan det være lurt å ha med seg to flasker, en med energidrikk og en med vann, og så skylle munnen med vann etter man har tatt en slurk energidrikk, tilføyde Andersen.

I mai i år kunne vi i sportsmagasinet Active lese at padler Eirik Verås Larsen hadde erstattet sportsdrikken med vann etter at tannlegeregningene ble for høye. Eller i alle fall hadde han erstattet deler av sportsdrikken. Verås Larsen hadde nemlig begynt å skylle sportsdrikken ned med vann for å skåne tennene.

Anbefalinger
Om man sjekker litt rundt i litteraturen og på internett om væskeinntak i forbindelse med fysisk aktivitet, så finner man mye informasjon om emnet. Mye forskning er gjort, men alt peker ikke i samme retning.

På hjemmesidene til Helsedirektoratet finner vi blant annet følgende anbefaling:

-----------------------------------------------------------------------------
Bli medlem og les hele artikkelen i Kondis.



Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Juli 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere
år.