| Et år på Norges tak |
| "Skal vi gå alle 2000-metringene i Norge på ett år"? Spørsmålet kom fra Arne like før jul i 2005. Turid og Tore nølte ikke lenge før de sa ja, og dermed var et ambisiøst prosjekt i gang. Ikke nok med at alle fjell over 2000 meter skulle bestiges, men det skulle også være med primærfaktor 10. Alt i alt ville dette da omfatte i overkant av 350 topper. Av Trude Athammer Sandvik / Tore Mortensen Helst ville vi startet med en gang, men et slikt prosjekt krever mye planlegging så startdato ble satt til 1. januar 2007. Vi hadde som mål ikke å bruke annet enn fritida vår på prosjektet, så alt av helger og ferier kom til å bli beslaglagt. Hjemmeside for prosjektet ville vi også ha slik at venner, familie og fjellfolk kunne følge oss på ferden. Dermed ble Trude med på laget som nettredaktør. Gjennom 2006 ble det gjort grundige forberedelser. Boka "Norges Fjelltopper over 2000 meter" ble anskaffet og flittig lest samtidig som kart ble studert og mange turer "gått på kartet". Vi var på brekurs på Smørstabbreen, vi hadde et lynkurs i klatring og en del ganger ble det øvd på "kameratredning" både fra veranda og på plen. Vi gikk også til anskaffelse av GPS, og nødvendig utstyr ble komplettert. Hjemmesida ble diskutert og planlagt, og denne fikk adressen www.tinderangling.no. Så var endelig dagen kommet hvor Tinderangling 2007 skulle sparkes i gang. Værmeldingene var ikke av de beste så Jotunheimen var uaktuell. Nyttårsaften 2006 ble kursen satt til Turid og Arnes hytte ved Vålåsjøen på Dovrefjell, og planen var å bestige Bruri 1. nyttårsdag. Da vi kom til Dovrefjell, fant vi imidlertid ut at veien inn til Snøheim var stengt fram til juni så Bruri ble uaktuell på grunn av lang anmarsj. Plan B ble Høgronden i Rondane. Denne ble tøff nok. Skifellene ble lagt igjen i bilen da vi ikke trodde at det var særlig mye snø i fjellet. Det skulle vise seg å være en tabbe. Det var mye snø, og fellene var etter dette alltid med på tur! I tillegg var det sterk vind, så prosjektets første tur ble en strabasiøs dag på bakglatte ski. Det var mørkt før tre slitne, men fornøyde tinderanglere møtte Trude på Atnasjø kafe klokka halv åtte 1. januar 2007. Vinterbestigninger Etter dette gikk det slag i slag utover vinteren. Vi var på tur stort sett hver helg, og nye topper kunne krysses av på lista. Det var mange turer med sterk vind og snø, og en av de flotteste vinterturene hadde vi 4. februar da vi kombinerte bestigning av Nautgardstindene og feiring av Arnes 50-årsdag. Den rake motsetning hadde vi på Vestre Kvitingskjølen 27. januar med minus 10 grader og stiv kuling! Vi hadde store forventininger til påska, men det ble en del frustrerende innedager på Strind Gard i Lom da været var middelmådig med mye vind og variable forhold. En sen kveld i april gikk vi oppom Galdhøpiggen som topp nummer ti for dagen. Siden det bare var en liten avstikker på noen hundre høydemeter ble det meste av utstyret satt igjen. Det ble litt dramatisk på returen da det ble kaldt og snøen som var våt av sola tidligere på dagen frøs til et ispanser. Tiden stod praktisk talt stille da vi karret oss nedover isbratta. Vi lærte noe der. Ikke sett igjen kritisk utstyr med mindre du er hundre prosent sikker på at det ikke blir bruk for det. En annen episode som kunne fått store konsekvenser var da Arne sklei på isen på toppen av Lindbergtinden. Skiene han bar på forsvant raskt i skodda. Heldigvis var fellene på slik at vi fant dem igjen et par hundre høydemeter lenger ned, og ikke nede i Visdalen. I månedsskiftet april/mai tok vi ei uke fri fra jobb, og vi kommer nok aldri til å glemme de sju fantastiske dagene i strålende vær hvor vi var oppom 52 topper. Sommer I juni la vi vekk skiene og startet på sommersesongen. Etter en forsommer med veldig fint vær hadde vi nå prioriteringene klare: Hurrungane skulle bestiges og var førsteprioritet ved stabilt finvær. Vi flyttet fra luksusliv i leilighet på Strind Gard i Lom til å bo i bilene våre. Høytrykket uteble så vi gikk på lette topper utover sommeren og hadde troen på at været vi ville ha, skulle komme snart. 21. juli ble ni topper besteget på Dovrefjell. Vi hadde fint vær denne dagen, og prosjektets lengste tur på 21 timer ble en flott og variert opplevelse med både solnedgang og soloppgang. Vi hadde planlagt å ha hovedtyngen av ferien vår de tre første ukene i august. Igjen spilte værgudene oss et puss. 2. august hadde vi første dag med snøfall, og ferien fortsatte med regn. Vi ventet og ventet på forhold som gjorde det mulig for oss å komme opp på Skagastølstindene og resten av Hurrungane, men etter to uker reiste vi hjem for å spare den siste ferieuka til finværet som vi nå håpet ville komme i september! En fantastisk opplevelse hadde vi den 10. august. Vi slet oss først opp til Mjølkedalspiggen i tykk skodde, og da vi videre kom opp på Søre Sagi, åpenbarte et mektig syn seg da sola bekjempet skodda. Fantastisk utsikt mot Uranostinden, Langskvaltinden og breene rundt. Og ikke minst; ryggen til Sagi viste seg å gi et utrolig inntrykk! Det er slike øyeblikk som gir alle de lange motbakkene mening! Sommeren kom i form av ei uke med fint vær i august. Men denne uka kom vi oss ikke på tur på grunn av jobb. Med to uker ferie igjen satset vi alt på finvær i første halvdel av september. 2. september om morgenen startet vi fra Fanaråken turisthytte med minus 4 grader og nysnø og en gryende anelse om at det ville bli vanskelig å fullføre prosjektet. Snipp, snapp snute 9. september hadde vi besteget 313 av i alt 352 topper, og beslutningen om å avslutte prosjektet ble tatt. Det hadde da vært snø i fjellet i en måneds tid, og forholdene var slik at toppene i Hurrungane var uaktuelle, og området som sto igjen i Gjendealpene i utgangspunktet var litt utilgjengelig. Vi kunne nok tatt noen flere av 2000-metringene i Gjendealpene, men motivasjonen var ikke på topp lenger. Selv om vi bestemte oss for å gi oss for i år, så kommer vi til å fullføre prosjektet. De resterende 39 toppene vil bli besteget i 2008. I etterklokskapens lys kunne prosjektet kanskje vært planlagt litt annerledes. De vanskelige toppene som ble igjen til slutt burde kanskje vært tatt tidligere slik at vi på høsten bare hadde hatt snille topper igjen. Men når det ble som det ble, ser vi at det var lurt å gi seg på det tidspunktet vi gjorde. For været har ikke blitt noe bedre utover høsten. ---------------------------------------------------------- Les hele artikkelen i KONDIS Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! Desember 2007 ÅRGANG 2007 KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år. |
Et år på Norges tak
Artikkelen fortsetter under annonsen
