På sykkeltur til Månefjellet
Nok en gang var sykkelgjengen klar for en Bergodal-tur, denne gang med start fra Annecy utenfor Geneve og målgang på månefjellet Mount Ventoux. Vi var 20 syklister i spredd alder og form, men med samme mål, nemlig å ha en fin tur med mange hyggelige opplevelser.

Av Svein Ole Bråten

Etter en fin kveld i vakre Annecy var vi klare til start. Det er alltid mye trafikk ut fra byer, og noe unntak i så hensende var det ikke her heller. I samlet tropp tok vi fatt på første stigning på turen, opp til Col de Forclaz, en lei nøtt på både 10 og 12 prosents helning, men til gjengjeld ble vi belønnet med en fantastisk utsikt utover Annecy-sjøen med sine seilbåter og alpetopper i bakgrunnen.
Det var noen ryttere som var nye for en del av oss, og en av disse ei hyggelig dame som kom seg greit opp, men hadde problemer når det gikk nedover. Det var derfor veldig tøft gjort å melde seg på en tur der det går både mye og bratt nedover. Tore sjåfør fikk i hvert fall hyggelig følge i nedoverbakkene.
La Clusaz var dagens stopp, og denne lille og koselige alpebyen er for oss nordboere kanskje mest kjent som hjembyen til langrennsløperen Vinsent Vintoz, noe vi ble gjort oppmerksom på gjennom plakater i byen. Noen av oss måtte også legge på en ekstra bakke – da Col de Colombier lå rett ved. Bakken hadde besøk av årets Tour de France, og vi måtte bare ta de 17 kilometerne til toppen på nylagt asfalt.
Vi var nå i Haut Savoie-området, og de som tror at vakker natur er forbeholdt Norge, må ta seg en tur hit. Vi skulle over noen av årets Tour de France-fjell i dette området, men før vi tok fatt på de 23 kilometerne opp Col de Rosselend på 1960 moh, tok vi oss en pust i bakken i ostebyen Beaufort der osten med samme navn produseres. De 11.000 kuene av rasene Tarin og Abondance produserer hver sommer 5000 liter melk som gir om lag 500 kg ost, i de fem månedene i høyfjellet. Noen hundre av disse produktive gresseterne så vi på vår vei opp til toppen der vi også passerte en vakker innsjø. Det som er spesielt med Beaufortosten, er kalsiuminnholdet som er åtte ganger så stort som i melk og yoghurt.

OL-byen
Etter hvert som vi kom oss syd- og vestover i alpene og både Alp d’Huez og Col de Madelien ble erobret, nærmet vi oss Grenoble. Med de mest kjente og verste bakkene bak oss hadde denne dagen inn mot OL-byen bare en stigning opp til en høyde 1230 moh, men denne kom som ”julekvelden på kjerringa”. Greit nok at det stod den hadde et snitt på 9,4 prosent i 12 km, men ingen av oss hadde hørt om denne kulen før. Veien smalnet inn, hellingen ble bare brattere og brattere, og vi ble stillere og stillere. Dette hadde ingen ventet. Computeren viste 12-16 prosent stigning og termometeret 32 grader, så praten gikk ikke like lett lenger. Endelig var vi på toppen, i et flott høyfjellsterreng, og reiseleder Frank fikk både ros og litt ris for denne ”lille” bakken. Men nå da den var unnagjort, var den jo bare morsom.

For en som husker OL 1968 i Grenoble og Ole Ellefsæther sine ski- og sangprestasjoner ble det en liten nedtur å komme dit. Det var i hvert fall ikke noe liten fjellby vi kom til, men trikken gikk på skinner, og universitetet var fint.

Da vi passerte skiltet til Autrans, dukket også noen gode skiminner fra OL i 1968 opp. Samtidig ville også regnet besøke oss, og det på en dag som vi sprekeste hadde tenkt å ta en omvei. Men nedbør skulle ikke få stoppet oss. Det bar nedover Gorgene med veldig smale veier og tunneler, og det var her turen nesten hadde endt for noen av oss. I en våt, smal og bratt utforbakke tok en bobil nesten hele veibredden rundt en sving. Her måtte det handles raskt, Etter å ha vært litt hard på bakbremsen med tilhørende sladd på hjulet var det bare å slippe opp og klemme seg mellom bil og fjellvegg, noe som gikk bra. Jeg ventet bare på et smell bak meg, men de hadde sett min sladd og bremset opp i tide. Bare reiseleder Frank måtte nedpå asfalten med noen skrubbsår som følge.
Med sperret vei etter 9 km oppoverbakke i øs pøs regn hang geipen. Vel nede igjen og med ny rute lagt var plutselig alle enige om at det som stod på skiltet i bunnen av bakken, betydde at veien var sperret også for syklister.
Heldigvis lå vi litt etter en haglebyge, men synet av hagl så store som store sukkerbiter som lå i hauger langs veien, fikk oss til å ane hvor vondt det ville gjort, om vi hadde kommet litt tidligere.

Det var en noe sliten og sulten gjeng som trillet inn i Die klokka 18.30 denne kvelden, men etter noe godt både å spise og drikke var alle enige om at dagen hadde vært fin.
Nå var vi ferdig med høye fjell, og i stedet ble Provence' bugnende lavendelåkrer vår følgesvenn. For et vakkert syn og hvilken vidunderlig lukt! Innhøstingen av denne beroligende planten var i full gang, og dette bidro også til en økende lavendelaroma. Dette må bare oppleves, og da vi skulle overnatte i den lille og vakre landsbyen Aurel, følte vi at vi ikke kunne hatt det bedre.
Nå stod bare Mont Ventoux igjen, månefjellet som troner som et monument på høylandsplatået.

Grensebryting
Tilbake til vår venninne som ikke turte å sykle bratt nedover. Etter justering av høyden på sete og styre samt noen positive tilbakemeldinger, turte hun etter hvert å sette utfor – selv om hun ikke akkurat ble noen Hushovd eller Salvodelli i løpet av turen. Det var virkelig bra å komme over denne skrekken, for du skal jammen ikke være skvetten når det er stupbratt og en triller fort.
Når vi først er inne på dette med å bryte personlige grenser, må jeg også ta med en av mennene som hadde en del kilo ekstra på kroppen. Med ny Italiensk karbonracer var det i hvert fall ikke utstyret det stod på. Jeg tror ikke det er mange som hadde turt å være med på en slik tur med såpass høy egenvekt. Han kom seg opp nesten alle bakkene, og det han mistet oppover, tok han igjen utfor. Med pluss 100 kilo triller det fort.
Etter hvert som turen skred frem, fikk Tore sjåfør mindre besøk av disse i bilen.
---------------------------------




Les hele artikkelen i KONDIS
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Desember 2007
ÅRGANG 2007
KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.