Polar med GPS – sent, men godt
I høst kom Polar med sin første pulsklokke med GPS. Endelig, var det nok mange som sa. Polar imponerer i sin GPS-debut, men muligheten for nedlasting til kart må vi vente ytterligere på.

Bjørn Johannessen tester for Kondis
I fjor høst lanserte Polar sin nye toppmodell innen pulsklokker for løpere. Klokka bar navnet RS800 og hadde i tillegg til pulsmåler også distansemåler. Mens konkurrentene Garmin og Suunto brukte GPS for å måle distanse og hastighet, sverget Polar til sin fotsensor S3. Nå, ett år senere, følger Polar etter med GPS. GPS-mottakeren, ved navn G3, er en tilleggsenhet til klokka RS800 og kan brukes som et alternativ til fotsensoren S3.

Kondis (ved Svein Ole Braaten og undertegnede) har testet to eksemplar av Polar RS800 med GPS-enheten G3. Den påfølgende omtalen er basert på disse to testeksemplarene. Vi har i tillegg sammenlignet G3 opp mot Polars fotsensor S3 og mot Garmin Forerunner 305.

Tilleggsutstyr
RS800 er Polars mest avanserte (og dyreste) modell for løpere. Den retter seg først og fremst mot entusiastene og de aller ivrigste utøverne som ønsker å analysere treningen sin ytterligere.

RS800 kan kjøpes enten separat (med pulsbelte) eller i pakke sammen med enten fotsensoren S3 eller GPS-mottakeren G3. I tillegg kan både S3 og G3 kjøpes separat. Det vil si at dersom du allerede har klokka, kan du nå kjøpe GPS-enheten som tilleggsutstyr.

Mens fotsensoren S3 ble festet på skoen, er det lagt opp til at G3 skal festes på overarmen ved hjelp av et medfølgende elastisk bånd. Enheten veier 80 gram, og etter noen løpeturer tenker man ikke lenger på at man har den på armen.

G3 som tilleggsutstyr imponerer. Det eneste store savnet er nedlasting av GPS-koordinater til kart slik at man i ettertid av økten kan se hvor man har løpt. På toppmodellene fra både Garmin og Suunto har man denne muligheten, og det gir kanskje ikke store odds å tippe at neste GPS-modell fra Polar også har denne funksjonaliteten?

Brukervennlighet
Hvis man er litt teknisk anlagt er de fleste innstillingene og funksjonene på RS800 ganske intuitive og lette å finne fram i. Klokka har et menysystem man kan bla seg gjennom og gjør at det hele blir oversiktlig og greit.

Polar RS800 har seks forskjellige skjermvisninger man kan skifte mellom underveis på treningen. Man kan selv velge om hver skjermvisning skal bestå av to eller tre linjer med informasjon, og man kan velge fritt hvilken informasjon som skal vises. På denne måten kan man tilpasse klokka helt etter eget bruk og behov. På en intervalløkt eller konkurranse kan man for eksempel velge å vise tre linjer bestående av totaltid, mellomtid og puls. Eller man kan velge å bare ha to linjer, da med større tall, med for eksempel bare totaltid og mellomtid. Den store knappen på framsiden av klokka er veldig praktisk og lett tilgjengelig for mellomtider.

Et ønske om forbedring er at når man trykker på mellomtid, så burde informasjonen på skjermen fryses i noen sekunder før den forsetter. Dette er ikke tilfellet nå. Isteden begynner klokka å vise all annen informasjon enn den du i utgangspunktet hadde satt opp at du ønsket.

Både klokka, pulsbeltet, fotsensoren og GPS-mottakeren til Polar har batteri som du selv kan bytte. Klokka, pulsbeltet og fotsensoren bruker knappcelle-batteri, mens G3 bruker et standard AA-batteri. Sistnevnte er veldig praktisk siden slike batteri kan kjøpes i enhver butikk.

Du kan selv velge om G3 skal operere på lav eller full strømstyrke. Lav strømstyrke gir økt batterilevetid, men samtidig redusert nøyaktighet på hastighets- og distansemålingen. I denne testen har vi kun brukt full strømstyrke.

GPS-mottakeren bruker mye strøm, og jeg har testet ut levetiden på ett batteri. Jeg endte opp med syv treningsøkter på til sammen 10-11 timer før batteriet takket for seg. Dette vil selvfølgelig variere fra batteriets merke og modell, og ikke minst er det temperaturavhengig, og man kan alltid ønske seg lengre levetid. Jeg vil anbefale å bruke oppladbare AA-batteri. Da vil også levetiden være avhengig av batteriets kapasitet (målt i mAh).

Jeg er glad for at Polar har valgt å bruke vanlige AA-batteri framfor et innebygd oppladbart batteri. Når et oppladbart batteri blir ladet opp og ut mange ganger vil levetiden etter hvert bli svekket og batteriet vil til slutt bli ubrukelig. Dersom batteriet da er innebygd må man sende hele enheten inn til reparasjon eller kjøpe ny. Slik det er nå, kan man bare kaste batteriet og kjøpe seg et nytt. Og et oppladbart AA-batteri koster ikke mange kronene.

Pulsmåler
Pulsbeltet er laget i stoff med en sender festet på midten. Det er vel smak og behag, men undertegnede synes beltet er behagelig å ha på og har aldri hatt noe problemer med pulsmålingene. Det er viktig å fukte elektrodene på beltet før det taes på slik at kontakten med huden blir god. Da blir også målingene mer nøyaktige.

Polars nye høyfrekvente signal (kalt W.I.N.D) fra pulsbeltet til klokka hindret at overføringen blir forstyrret av annet elektronisk utstyr. Denne signaloverføringen blir også brukt på S3 og G3.

Distansemåler
Så kommer vi til sakens kjerne: Polars nye GPS-mottaker G3.

Polar har mange års rutine når det gjelder å lage pulsklokker, men på GPS-markedet er de nykommere. Derfor var heller ikke forventningene mine til debuten så veldig store, men det viste seg fort at Polar virkelig har lagt ned mye arbeid for å skaffe fram et bra produkt.

I sine spesifikasjoner oppgir Polar at GPSen skal ha et avvik på distansemåling på maks to prosent. Tester vi i Kondis har gjort viser at den i de fleste tilfeller ligger godt innenfor denne feilmarginen.

I skrivende stund har jeg løpt omtrent 600 kilometer med klokka og testet den ut i forskjellige løyper og situasjoner. Uten å dra for mange eksempler, kan vi nevne at en av testene gikk ut på å løpe en rundløype i Frognerparken som er kontrollmålt av Kondis til 2,57 km. Med de to Polar-klokkene vi hadde til rådighet løp vi til sammen fire runder fordelt på to forskjellige dager. Klokkene viste fra 2,55 til 2,58 km. Dette var for øvrig (minst) like nøyaktige målinger som det Garmin klarte å prestere.

I normaltilfellene er altså G3 sin nøyaktighet godt innenfor det man kan forlange med dagens (sivile) teknologi. GPS-målinger har dog sine svakheter. Mottakeren må ha kontakt med satellittene for å klare å måle korrekt. Måling innendørs går selvfølgelig ikke, og blir skogen for tett eller man løper i trange gater med høye hus blir utfordringene og avvikene også større. Det skal likevel en god del til før unøyaktigheten blir større enn man kan forlange. Den mest utfordrende situasjonen er tett skog eller trange bygater kombinert med mange svinger. Da blir kontakten med satellittene dårlig og GPSen klarer ikke å fange opp alle svingene man tar. Som eksempel kan det nevnes at Oslo Halvmaraton (21,095 km) ble målt til 21,390 km med RS800. Dette skyldes sannsynligvis høye hus kombinert med skarpe svinger, men målingen er likevel innenfor de to prosentenes nøyaktighet.

En liten svakhet jeg har merket er at det tar litt tid før GPSen kommer i gang med å måle distansen. Det resulterer i at klokka på de første 100 meterne kan vise av vi bare har tilbakelagt 80 meter.

En større svakhet er at Polar, som tidligere nevnt, ikke gir mulighet til å laste den tilbakelagte ruta ned til kart. Man kan derfor ikke etterprøve og sjekke nøyaktigheten til distansemåleren, og se om ruta på kartet stemmer overens med der vi i virkeligheten har løpt. Vi må bare anta at distansen som klokka kommer opp med stemmer.

Den største utfordringen man kan gi en GPS er sannsynligvis å løpe rundt i sirkler – som for eksempel på en friidrettsbane. Hvordan Polar taklet utfordringen måtte derfor testes. Jeg tok en tur på stadion og løp 5000 meter på den 400 meter lange banen. Første runde viste 0,38 km (tidligere nevnte startproblem), mens samtlige av de øvrige rundene vekslet mellom 0,39 og 0,40 km. Total distanse ble 4,92 km. Absolutt akseptabelt.

En runde på friidrettsbanen er målt til 400 m i en avstand av 20 cm fra lista. Jeg prøvde å holde denne avstanden, men løp med GPS-mottakeren på venstre arm. Den fikk altså innersving hele veien. Hadde det noen betydning?

For å finne ut det løp jeg 2000 meter i motsatt retning, slik at klokka denne gangen fikk yttersving. Første runde viste igjen 0,38 km, mens de øvrige viste 0,40 km. Totalt 1,98 km.

Det må legges til at den benyttede stadion ligger i åpent lende, og GPS-mottakeren slapp derfor utfordringene med overbygde tribuner og høye hus i omgivelsene rundt.

Hastighetsmåler
GPS-mottakerne kan også brukes til måling av hastighet (valgfritt oppgitt i min/km eller km/t). Hastigheten baserer seg selvfølgelig på tilbakelagt distanse og forbrukt tid, men det er noe forsinkelse i oppdateringen av hastigheten som kontinuerlig blir vist på klokka. Så stor er forsinkelsen at dersom man legger inn en plutselig fartsvariasjon går det flere sekunder før man kan se den nye farten på klokka. Jeg testet ut dette ved å løpe i jevn fart (5 min/km) for deretter å stoppe helt opp. Det tok nærmere 10 sekunder før klokka registrerte at jeg ikke lenger var i bevegelse. Denne forsinkelsen kan det være greit å være klar over..

En tilsvarende test ble også gjort med fotsensoren S3. Denne oppdaterer seg kjappere, og forsinkelsen lå i underkant av fem sekunder – altså dobbelt så kjapt som G3.

Hastighetsmålingene er imidlertid svært så interessante når informasjonen lastes over til det medfølgende PC-programmet Polar ProTrainer. Her får man blant annet opp en kurve som viser utviklingen i hastighet, og i et slikt tilfelle har den lille forsinkelsen liten betydning. Man kan se hvordan farten har forandret seg i forhold til puls og terrenget, og hvordan hastigheten har variert i løpet av konkurransen eller intervalltreningen.

Høydekurver
Polar RS800 måler høyde ved hjelp av lufttrykk – som er barometer. Dette gjør at klokka må kalibreres etter hvilken høyde du befinner deg på når treningsturen starter. Dersom været, og dermed også lufttrykket, endrer seg underveis på treningsturen vil høydemålingene bli unøyaktige. I likhet med hastighetsmålingene er også høydemålingene noe ustabile og dermed ikke alltid til å stole på underveis på treningsturen. Imidlertid stemmer høydekurvene du får opp i ProTrainer etter nedlasting veldig godt med virkeligheten. Omtrent hver minste lille bakke blir registrert, og du får også opp det totale antall høydemeter du har forsert.
-------------------------------------------------------------------------------------

Les hele artikkelen i KONDIS
og mange andre tester.
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende


Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
November 2007
ÅRGANG 2007
KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.