Kroppen som forskningsprosjekt
- Uten motivasjon vil ingen trening kunne gjennomføres. Motivasjon skapes, starter og slutter med et mål, sa Marius Bakken under et treningsforedrag på Ås tidligere i høst.

Av Bjørn Johannessen

De siste 12 årene har Marius Bakken løpt 2-3 ganger om dagen - noe som har resulter i 600 millioner steg og 88.000 km.

- Mellom- og langdistansetrening er et todelt prosjekt som består av trening og motivasjon. Motivasjon er noe man må ha eller skape. For å nå langt må man ha motivasjon gjennom glede og smerte, oppturer og nedturer. Uten motivasjon i bunnen vil ingen trening kunne gjennomføres. Man må vite om man egentlig vil dette, sa den norske rekordholderen på 2000, 3000 og 5000 m.

Den optimale følelsen
Marius Bakken har alltid hatt et mål i bunnen for å klare å gjennomføre all treningen som skulle til.

- Da jeg begynte med friidrett var målet å få lov til å bli med på treningsleir i Danmark. Det var et mål som strakk seg tre uker fram i tid. Siden kom mål som deltagelse i Tyrvinglekene og andre stevner, fortalte Bakken.

De siste årene har treningen til Marius Bakken artet seg som et forskningsprosjekt der målet har vært å optimalisere kroppen og finne den perfekte følelsen der alt stemmer. Denne følelsen har Marius Bakken hatt tre ganger. Siste gang var i VM-finalen på 5000 m i 2005 da han kom på 12. plass. De to øvrige gangene var i 2001 da han satte norsk rekord på 3000 m, og i 1999 på 5000 m i Bislett Games.

Marius Bakkens forskningsprosjekt på egen kropp har blant annet bestått av 5000 blodprøver fra fingeren, 22 millioner registrerte pulsslag og 1000 dager i kunstig høyde (inntil høydehus ble forbudt i Norge i 2003).

Liker ikke å løpe
Men det har ikke alltid vært like lett å motivere seg – selv ikke for Marius Bakken.

En halvtime før han skulle løpe VM-finalen på 5000 m i 2005 var Marius Bakken sammen med sin trener Leif Olav Alnes. Bakken lå på massasjebenken mens han tenkte og filosoferte over hvor mange mil han hadde løpt i løpet av de siste årene.
- Hva skjer, Marius. Jeg synes du begynner å miste fokus, kommenterte trener Alnes noe bekymret.
- Jeg ligger og tenker over at jeg i løpet av de siste 12 årene har løpt en strekning som tilsvarer 12 ganger til Beijing, svarte Marius.
- Og vet du hva, egentlig så liker jeg ikke å løpe, la han til.
Alnes ble noe bekymret over en slik uttalelse en halvtime før VM-finalen.
- Den tanken legger vi bort nå og tar heller opp igjen i september. Nå skal du ut og løpe, var beskjeden fra Alnes.

Det siste året har Bakken latt løpeskoene få hvile og heller satset på medisinstudiene. Han er nå inne i sitt fjerde av totalt seks studieår.
- Det var på tide å gjøre noe annet enn å løpe rundt på en bane eller runder rundt Sognsvann, mente 29-åringen.

Rød tråd
88.000 km, 5000 blodprøver og 22 millioner registrerte pulsslag – Marius Bakken har opparbeidet seg mye treningskunnskap gjennom dette, og han har sterke og klare meninger.
- De individuelle forskjellene mellom oss mennesker er egentlig ikke så store. Jeg er helt sikker på at det finnes en rød tråd innen trening som gir maksimal prestasjon for alle, sa Marius.

Det er denne røde tråden han har prøvd å finne fram til og som har vært mye av motivasjonene til å trene så mye som han har gjort. Noen av svarene har han funnet, men ikke alle.
- Jeg tror vi fremdeles er langt unna løsningen på hva som er optimal trening. Det ser vi på at det stadig settes nye rekorder, mente Bakken.

Marius Bakken deler løpingen opp i fire punkter:
Intensitet
Mengde
Adaptasjon
Restitusjon og planlegging

Intensitetsstyring

Puls, laktat og melkesyre. Hvor hardt skal man egentlig trene? Hva er optimale?

Gjennom de siste 10-årene har de afrikanske løperne dominert innen langdistanse. Marius Bakken har trent mye i Kenya, og han har samtidig studert de afrikanske løperne og årsaken til deres dominans.

En av undersøkelsene han gjorde var å finne ut hvilken intensitet de kenyanske løperne lå på. For å finne svaret på spørsmålet testet han en gang ti kenyanske løperer – alle gode for å løpe 5000 m på under 13 minutter. Bakken stakk de i fingeren og testet laktatverdien på intervalløktene.
- Alle løperne hadde helt like laktatverdier. Det vil si at de trente med nøyaktig samme intensitet. Jeg dro hjem og gjorde tilsvarende tester på norske utøvere, og der var det mer tilfeldig hvilken intensitet de lå på. Det er lite systematikk på treningen i Kenya, men løperne er veldig flinke til å treffe riktig intensitet på treningene.

- Å trene med en laktatverdi på 3,0 er optimalt. Dette tilsvarer omtrent 20 pulsslag under makspuls. Sånn oppimot maratonfart. Fram til 1. april dreier seg om å klare løpe fortest og best mulig på denne pulsen, sa Bakken.

Mengde
- En løper på høyt nivå bør løpe 200 km per uke. For å få trent mest mulig må treningen varieres så mye som mulig innenfor den riktige intensiteten. Alle girene må brukes. Du blir ikke god dersom du bruker samme gir hver gang. Belastningen må varieres og riktig energisystem må trenes. Man kan legge inn utrolig mye mengde hvis man varierer mye. Kroppens evne til å tilpasse seg nye ting må utnyttes, berettet Bakken.

Adaptasjon
Marius Bakken fortalte om periodisering, og at han selv pleide å kjøre to harde uker etterfulgt av en lett.
- Målet må være å sjokke kroppen, for deretter å slakke av. Det er under hvile man blir bedre. I tillegg pleier jeg å legge inn en drastisk endring i treningen hver sjette uke fordi cellene i kroppen regenereres hver sjette uke, sa Bakken.

Hva som er de beste forberedelser og den optimale oppladning før en konkurranse kan det være vanskelig å finne ut av. Det mange gjør er at de tar det rolig siste uka før konkurransen for å få overskudd. Overskudd får de, men samtidig med det resultat at man føler seg slapp og død i kroppen. Kroppen har gått inn i en hviletilstand.
..........................................................................

Les hele artikkelen i KONDIS
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
November 2007
ÅRGANG 2007
KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.