| Europas Ironman-mekka? |
| Etter fjorårets utflukt til Ironman Switzerland var min plan egentlig å ta revansje der i år. Men jeg ble overtalt av gode hjelpere til å velge Frankfurt denne sommeren. Det skulle bli en minnerik, men ikke helt smertefri opplevelse. Av Tim Bennett Jeg leste alt jeg kunne om Ironman Germany i Frankfurt og så med skrekk og gru at det i fjor måtte svømmes uten våtdrakt. Og jeg var veldig skeptisk. Derfor måtte det trenes mye svømming gjennom vinteren pluss at jeg også måtte heve meg på syklingen. Steg 1 var innkjøp av ny sykkel dyr sykkel, egentlig altfor dyr. Men skal en satse seriøst, så skal i hvert fall utstyret være bra! Jeg trente veldig bra gjennom hele vinteren og våren, og da kalenderen viste juni 2007, var jeg blitt enda mer skeptisk. Beina var tunge, treningene var tunge og skaden jeg hadde slitt med hele vinteren var igjen blusset opp og gjorde alle løpeøkter til hatøkter med mye smerter. Med min personlige verge og støttekontakt, Arild Tveiten, diskuterte jeg hele tiden endringer i programmet, men vi ble enige om å følge oppsatt program og satse på at nedtrappingen siste uken ville være nok. Vi reiste ned torsdagen før, og samme dags lille løpetur i Frankfurt ga tegn som tydet på at vi hadde gjort det riktige. Jeg følte meg bra og egentlig veldig klar for konkurransen. Jeg var rimelig spent på hvordan svømmetraseen ville være og ble enda mer tent da vi dagen før konkurransen leverte inn syklene der vi skulle svømme. Det var jo bare en liten dam med kort vei til land på alle kanter! Jepp, dette ville selv jeg fikse! Livet i andedammen Søndagen kom, været så bra ut og klokka 6.56 ruslet jeg ned til vannet. Jeg stilte meg ikke opp bakerst for engangs skyld, og jeg gledet meg. Nøyaktig 7.00 gikk starten, og til min store forundring viste det seg raskt at jeg hadde mange bak meg! Første mann brøt etter 100 m, en kar svømte uten briller og en annen kar drev med ryggsvømming uten retningssans. Han måtte x antall ganger skrikes til da han svømte sikksakk. Nå fikk jeg også oppleve den slossingen alle snakket om, men jeg taklet det bra og syns livet i andedammen var bra. Målet var å svømme på 1.40, men jeg ble dyktig sliten mot slutten siden jeg aldri hadde svømt så fort før. De siste 400-500 meterne ble derfor tøffe, og jeg hadde ikke pust igjen da jeg etter 1.41 sto på land, men jeg var veldig fornøyd. Hele 11 minutter raskere enn i Sveits i fjor! I skiftesonen sto en veldig hyggelig helfer og ventet på meg. Hun hjalp meg både med av- og påkledning, og etter noen minutter var jeg på sykkelen. Litt spent på hvordan den tøffe svømmingen ville påvirke meg, dro jeg av gårde. Jeg tok igjen mange med en gang, og alt føltes bra. Første del var en runde inn til sentrum av Frankfurt, og så skulle to like runder i områder rundt Frankfurt kjøres. Jeg ble litt irritert da en dum spanjol etter 10 km ba meg flytte meg sånn at han kan kunne sykle forbi. Gleden ble derfor større da samme karen 5 km seinere kløna så voldsomt med å ta opp drikkeflasken sin at han måtte gjøre en unnamanøver de lux for ikke å havne på fortauet. Han holdt seg på sykkelen, men krumspringet gjorde noe med sykkelen hans, og jeg så han aldri mer Brosteinspartiet Hele sykkeltraseen var fysisk sperret for biler, og det var utrolig deilig å sykle uten å tenke på biler. Traseen var også veldig morsom der vi dundret gjennom små landsbyer hvor hele befolkningen heiet og drakk. Tipper en del av de fikk en litt dårlig søndag kveld! Det var en teknisk trasé med mye skarpe svinger, små bakker og brostein. Brosteinspartiet var til alt overmål i en oppoverbakke, og det rista voldsomt, men med masse tilskuere som heiet vilt, glemte man fort ristinga! Et stykke ut på andre runden kjente jeg at det begynte å butte litt, og jeg måtte skjerpe meg. Jeg fokuserte på å holde meg i gang opp siste bakken for så å tråkke til de siste 8 kilometerne i slak nedoverkjøring til skiftesonen. Det funka bra, og jeg klinte til ordentlig på det siste strekket og følte meg veldig sterk der jeg dundret inn til skifting. Som vanlig sto en helfer klar og tok sykkelen min, og neste helfer var ikke langt unna med posen som inneholdt løpetøyet mitt. Sammen jogget vi inn i skifteteltet. Damen sto omtrent oppå meg der jeg strippet totalt, og jeg tenkte for meg selv at hun ikke akkurat fikk se meg fra min beste side der jeg sto naken. Usikkerhetsmomentet I forholdet til tidskjemaet på 11.30 lå jeg der jeg skulle. Men hele vinteren og våren hadde løpingen vært usikkerhetsmomentet på grunn av skaden i sittemuskelen på venstre side, og jeg var spent på reaksjonen fra venstre rumpeball. Den kom fort og var helt klart ikke positiv! ..................................................... Les hele artikkelen i KONDIS Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! SEPTEMBER 2007 ÅRGANG 2007 KONDISARKIVET |
Europas Ironman-mekka?
Artikkelen fortsetter under annonsen
