| Store opplevelser i stri Styrkeprøve |
Av Espen Simonsen Jeg var lenge usikker på om jeg skulle stille til Styrkeprøven i år. Jeg hadde mange planer for året, og dyrt ville det bli. Men til slutt ble en kamerat og jeg enige om at vi ville stille til Styrkeprøven, til tross for nokså lite trening i vinterhalvåret på grunn av skade og sykdom som varte utover mars. Så etter noen måneder med fravær fra sykkelen ble jeg endelig god nok til å hive meg på den flunkende nye sykkelen jeg ved hjelp av en del månedslønninger hadde kjøpt meg. Jeg innså at jeg hadde dårlig tid på meg til å komme i form så jeg laget et program som jeg skulle følge uansett hva som måtte skje. Det inneholdt langturer hver søndag, alene eller med venner. I ukedagene skulle det kjøres intervaller og kortere turer. Måneder ble til uker og alt var enda ikke i boks. Men takket være god hjelp fra det lokale laget Team Jæren som var villige til å frakte syklene vår til og fra arrangementet så var alt klart til Den Store Styrkeprøven! I forkant så brukte jeg en del tid på å se på værmeldingen. Som debutant var jeg nokså usikker på hva et slikt ritt ville bringe. Jeg var optimist nokså lenge, men for å sikre meg, så pakket jeg med meg det jeg hadde av sykkelklær. Torsdags kveld tok vi toget fra Sandnes via Oslo til Trondheim. En tog tur på omtrent 16timer! Nervekriblingen I Trondheim sjekket vi inn på hotellet før vi tok oss en spasertur rundt i sentrum. Her var det god stemning og godt med folk. Vi tok oss inn på hotellet og spiste et nokså stort måltid før vi gikk opp på rommet og la alt klart til den store dagen. Alarmene ringte klokka 7 for å prøve å vekke oss, men det skulle noen slumringer til før vi kom oss opp. Nå begynte nervekriblingen å øke like fort som tiden til start minket. Etter en god frokost, kanskje i største laget, så gikk vi tilbake på rommet vårt for å pakke tingene våre. Vi ankom startområdet i god tid. Timen vi ventet før start er utvilsomt den lengste jeg har opplevd! Det var omtrent som om tiden sto stille. Pulsen var godt over 100, og det eneste jeg kunne tenke på var: Har jeg glemt noe, er alt i orden med sykkelen, klarer jeg første sving uten å velte? Kameraten som jeg reiste med skulle starte i en gruppe 8 minutter før min så vi ønsket hverandre lykke til. Og så sto jeg der helt alene. Det var litt småregn i området, men jeg gamblet på vindtett vest med superundertøy under pluss en langbukse. Men jeg ble nokså usikker da jeg så hvor mange som stilte i fullt regntøy. Heldigvis var det noen som kom i shorts og t-skjorte, så skulle det begynne å regne skikkelig så var jeg ikke den eneste som ikke var kledd for det. Den tanken hjalp godt på. Nedtellingen Så var tiden inne. Gruppen min plasserte seg ved startstreken, og nedtellingen begynte. Så var det hele i gang! En tur på 540 km lå foran meg. Hvordan ville dette gå? Vi trillet forsiktig ut av sentrum, før tempoet økte nokså mye. Jeg følte meg akkurat som om jeg skulle vært i selve Touren der jeg lå på hjul midt inne i et stort felt. Det var herlig endelig å få komme i gang! Etter få minutter hadde vi passert flere som sto langs veikanten med problemer med syklene sine. Hvor lenge ville min holde? Vi tok igjen den ene gruppen etter den andre. Og plutselig var vi ved den første matstasjonen. Tiden hadde bare flydd, og jeg følte meg i knallform og hang med gruppen jeg var i videre. Etter hvert begynte folk å slippe, og gruppen minket. Store deler av dem som var framme og drog toget, hoppet plutselig av. De hadde vist følgebiler de skulle få forsyninger av. Min umiddelbare tanke var, burde kanskje jeg ha stoppet opp på sist matstasjon? Hele den resterende gruppen stoppet ved matstasjonen i Oppdalsporten. Her ble det tid til en liten dopause og påfylling av en ferdigsmurt niste. Bananer og sjokolade ble lagt i baklommen på sykkeltrøya mi før det bar videre oppover mot Dovre. Gruppen jeg hadde kommet inn med, var nå et godt stykke foran meg, og det skulle visst et hav med energi til for å klare å ta dem igjen, men tempoet de holdt passet meg nokså bra så jeg ville henge med dem. Regnjakken På matstasjonen hadde jeg vært så heldig at jeg hadde tatt på meg regnjakken min fordi det begynte å bli litt kaldt. Og nå kom regnet i tillegg. Jeg var i foreløpig i nokså godt humør, så det gjorde meg ingen ting at det kom litt regn nå. Inne i gruppen av tyskere som jeg hadde fulgt nokså lenge, traff jeg på en hollender som var like ivrig som meg på å få opp farten litt. Vi gikk ut i et rykk, tok igjen gruppen foran, hentet oss litt inn og rykket igjen. Dette var gøy! Vi endte opp i en nokså stor gruppe som vi fulgte opp til Hjerkinn, rittets høyeste punkt, 1024 m over havet. Nå var det bare å sette utfor ned mot Dombås hvor neste matstasjon lå og ventet. Da vi nådde Dombås, var hele 190 km av rittet overstått. Her var det satt opp telt slik at vi kunne få ly for regnet, og det ble servert varm suppe! Det må ha vært en av de beste suppene jeg noen gang har smakt. Den kunne i hvert fall ikke kommet på et bedre tidspunkt. Etter en halvtime så var det opp på sykkelen igjen og ut i regnværet. Neste mål ble Kvam, 80 km unna. Det var nesten bare enkeltpersoner som startet å sykle fra matstasjonen, men etter hvert som vi syklet, så ble flere og flere samlet og slo følge til Kvam. Tempoet ble også nokså bra etter hvert, og plutselig hadde vi nådd Kvam. 50 prosent var unnagjort. Det var en flott følelse, men følelsen i beina var en helt annen nå Etter Kvam kom Kvitfjell og deretter Lillehammer med nokså liten avstand sett i forhold til resten av Styrkeprøven. Klokka var nå passert 00.00 og jeg hadde vært ute i over 13 timer. 9 av dem hadde foregått i regnvær. Noen jeg hadde syklet med et par mil, bestemte seg for å stoppe her og vente på å bli hentet av følgebilen. De var for kalde og trøtte til å sykle videre. Jeg fikk melding av kammeraten min i denne perioden. Han var blitt nødt til å gi seg etter å ha kommet seg kald og våt til Dombås og var i ferd med å få migrene. Det var virkelig trist å høre. ..................................................... Les hele artikkelen i KONDIS Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! JUNI 2007 ÅRGANG 2007 KONDISARKIVET |
Store opplevelser i stri Styrkeprøve
Artikkelen fortsetter under annonsen
