| Tester alderens betydning |
| Hvor mye har alderen å si for hvor fort det er mulig å løpe? Helge Dolsvåg hadde en mistanke om at den aldersrelaterte tilakegangen var mindre enn det de norske veteranrekordene kunne indikere. Og mye tyder på at sørlendingen får rett i sine antakelser. Av Runar Gilberg Det var i 2004, etter tre-fire års pause, at den gamle storløperen tok opp treninga. Framgangen kom fort, og i fjor løp Helge Dolsvåg 5000 meteren på 14.54 og ble kåret til landets beste veteranløper. I år fyller Dolsvåg 45, og han er allerede godt i gang med det som kan bli en sterk sesong. Sentrumsløpet ble gjort unna på 30.49, og sjøl om en plusser på for at løypa var litt for kort, så var det likevel nesten minuttet raskere enn rekorden i klasse 45-49 år. 8.18 som junior Bortsett fra noen pauseår på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet har Helge Dolsvåg vært en av landets beste løpere siden 1980. Talentet var helt klart til stede i Kristiansandsgutten, og allerede som junior løp han 3000 meteren på 8.18. Da hadde han trent løping i bare to år, etter å ha syslet med litt orientering fra han var 12-13. - Jeg fikk en veldig fin framgang da jeg begynte å løpe andre året på gymnaset. Men så stagnerte jeg fra jeg var 20 til 23 år. I ettertid ser jeg at jeg var for ivrig og pøste på med for mye mengdetrening. Ønsket om å trene så mye som mulig ble for sterkt. Jeg mista fart og klarte ikke å holde mitt eget nivå på 1500 m, sier Helge og tenker tilbake. - Jeg har vel aldri vært så flink til å lytte til erfarne folk, men etter hvert har jeg lært av de feila jeg sjøl har gjort, og fra jeg var 23 ble det igjen framgang. 5000 m-persen på 13.53 satte jeg som 25-åring, forteller Helge som fikk flere gode år med blant annet tre NM-gull i terrengløp, to på halvmaraton og ett på maraton. - Kanskje kom framgangen av at jeg reduserte mengden noe. Det året jeg satte 5000 m-persen hadde jeg ikke så stor mengde på intervallene, men til gjengjeld gikk det ganske radig unna. Gjennom vinteren vente jeg meg til å løpe i konkurransefart gjennom regelmessige lang- og kortintervaller. Ei økt jeg løp ofte var 6 x 1000 m på 2.47-2.48 med pause på 1.15. Men like viktig var det nok at jeg var blitt sterk nok til å absorbere treninga, og fremdeles trente jeg to økter så å si hver dag, forteller mannen som samtidig med idrettssatsingen studerte jus og etter hvert begynte å jobbe som advokat. Nå arbeider han som sjølstendig næringsdrivende og kan til en hvis grad tilpasse arbeidstida til treninga. Én joggetur i måneden Etter bronsen i NM maraton og seieren i Oslo Maraton i 1995 trente Helge Dolsvåg atskillig mindre, men han løp likevel Sentrumsløpet på 31 blank i 1999 og deltok flere år i Manpowerstafetten. I 2000 flytta han til Nord-Norge, jobbsituasjonen ble enda travlere og trening ble ikke prioritert. - Fra høsten 2000 til våren 2004 trente jeg veldig lite, stort sett ikke mer enn én joggetur i måneden. Jeg hadde ingen planer om igjen å løpe mye, og jeg så ikke for meg at jeg i framtida skulle konkurrere på relativt høyt nivå. - Hva gjorde at du likevel tok opp treninga? - Den utløsende årsaken var at jeg flytta tilbake til Kristiansand, og det inspirerte at jeg igjen kunne trene i vante omgivelser. Jeg fikk også ordna jobben slik at jeg fikk bedre tid til å trene. I tillegg slo tanken meg at det kunne være gøy å se hvor mye alderen betydde for hvor fort jeg kunne løpe. Etter å ha ligget brakk i nesten fire år måtte Helge starte ganske forsiktig. Likevel tok det ikke lang tid før han løp hver dag stort sett rolige 45-minuttersturer i terrenget. Mengden ble økt gradvis, og også denne gangen kom framgangen fort. Allerede samme høsten løp han Svalandsgubben på 1.53 og ble nummer tre, ikke langt bak sterke løpere som Odd Snerthammer og Øystein Sylta. Snart var Helge Dolsvåg oppe i vanlig treningsdose, det vil si to økter mellom 60 og 80 minutter hver dag. - Jeg trener omtrent like mye og bra nå som jeg gjorde da jeg satsa for fullt for 20 år siden. Mengden ligger stort sett fra 180 til 200 km i uka, men jeg kjører litt færre intervalløkter nå enn jeg gjorde før. I vinter løp jeg bare langturer i desember og januar, og i februar hadde jeg bare tre intervalløkter. Først i mars ble det mer struktur over intervalltreninga, men mens jeg tidligere brukte å ha to rolige dager mellom hver intervalløkt, har jeg nå vanligvis tre. Om vinteren synes jeg det er lettere å øke farten på en langtur enn å skulle gå i gang med ei intervalløkt. Derfor har jeg latt beina og dagsformen bestemme. Er jeg tung til beins, går det sakte, og er overskuddet der, drar jeg på en del. Fartsforskjellen på en lett og en tung dag kan nok være både ett og to minutter per kilometer. Gamle kjenninger I 2005 fikk Dolsvåg noen avbrudd i treninga, men sesongen ble avslutta med andreplass i Svalandsgubben, bak Øystein Sylta. I 2006 gikk det så bra at han ble kåret til landets beste veteranløper. Serien 8.47, 14.54 og 31.23 på 3000, 5000 og 10.000 m lar seg høre av en 44-åring. - Hva betydde det for deg å bli tildelt gullskoen? - Det var veldig gøy, kanskje særlig fordi jeg ikke hadde det som noen målsetning. Riktignok hadde jeg registrert at kåringen eksisterte, men jeg hadde ikke en gang satt meg inn hvordan en regnet ut og rangerte prestasjonene. Litt morsomt er det også å se at det er en del gamle kjenninger som er blitt kåret tidligere. Karer som Terje Næss, Petter Antonsen og Kjetil Berg konkurrerte jeg mot også som senior. Tor Aanensen er jo også en jeg kjenner mens andre på lista vet jeg lite om. ..................................................... Les hele artikkelen i KONDIS Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! JUNI 2007 ÅRGANG 2007 KONDISARKIVET |
Tester alderens betydning
Artikkelen fortsetter under annonsen
