Dansk o-trener med suksess i Norge
Kenneth Buch ble juniorlandslagstrener i orientering allerede som 25-åring. Han har trent utøvere til flere VM-gull og mange NM medaljer. Nå søker dansken nye utfordringer som hovedtrener i Halden Skiklubb.

Av Gøril Fristad

Siden han begynte sin trenerkarriere som talentutvikler i Danmark for 7 år siden, har det gått slag i slag for Kenneth Buch. Nå har han ansvar for en av verdens beste o-klubber. Prosessen har gått fra hobby til heltidsarbeid og levebrød.

Høsten 2001 flyttet Kenneth til Norge for å få nye utfordringer i livet. Han byttet ut pannekakelandet i sør mot snørike vintre og kuperte treningsmuligheter i Oslo. Keepertalentet la handballen på hylla og kjøpte seg nye ski.

Målet var å fortsette å løpe orientering og få plass på trenerutdanningen på Norges idrettshøgskole. Han hadde lyst å bli ”skikkelig” trener i orientering. Under studiene trente han juniorene i Østmarka OK frem til gode prestasjoner. Olav Lundanes tok blant annet to gull i junior-VM i orientering, og flere av de andre gutta vant NM-gull. Han ble headhuntet til jobb som juniorlandslagstrener og ble kåret til Årets trener i 2005 av Trenerforeningen i norsk orientering.

Høye mål

- Hvorfor ville du bli trener?

- Jeg føler trenerrollen passer meg. Jeg har alltid hatt lyst å jobbe med mennesker og jeg har mye å gi. Jeg hadde ikke som mål å bli landslagstrener da jeg starta, men det jeg har gjort, har fungert bra, og suksessen har ført med seg mer utfordrende oppgaver. Nå er det naturlig å ha høye mål for min trenerkarriere, forteller Buch.

Han tror at det er spesielt å signalisere at en vil bli trener som han gjør. Mange andre blir trener etter de har lagt opp selv som senior.

- Jeg er ikke en avdanket løper som har lagt opp. Det er dette jeg vil, sier han. Det tror han gir troverdighet og fører til at han blir oppfattet meget seriøst.

- Du er yngre enn flere av utøverne dine, og på landslaget er det ikke så stor aldersforskjell. Påvirker dette din trenerrolle?

- Jeg tror ikke det. Jeg føler at jeg klarer holde stor nok avstand til at det ikke skaper problem. Hvordan man er som person har mer å si enn alder. Jeg synes det er bra å være ung og ivrig. Heller det enn gammel og avdanket.

- Hvordan er det for en danske å være norsk landslagstrener?

- Det er positivt! I et lite miljø som orientering kan man lett bli plassert i bås etter ting man har gjort tidligere. Da jeg kom fra Danmark var det få som visste noe om meg. Jeg tror derfor at folk har vært åpnere mot meg enn de ville vært mot andre, noe jeg har jeg dratt stor nytte av. Det med at sette folk i bås er for øvrig et negativt fenomen som dessverre er vanlig i mange små miljøer.

Han mener at som trener må man være profesjonell og tåle utøvere med irriterende personlige egenskaper. I hvert fall når disse egenskapene ikke har betydning for hvor god o-løper utøveren kan bli. Som trener har man ansvar for at alle kan være seg selv i gruppen. Kenneth vil gjerne gi alle en lik mulighet til å utvikle seg.

Individuell idrett

- Hva er spesielt med å være orienteringstrener?

- Orientering er en individuell idrett og krever individuelle utøvere. Det er det indre i utøveren som til slutt er viktigst. Det er nødvendig at jeg ser hele den komplekse personen som jeg er trener for. Ingen utøver er like, så jeg kan ikke være for firkantet i hvordan jeg tenker.

Orientering er en veldig kompleks idrett. Jeg må både ha gode fysiske, o-tekniske, taktiske, løpstekniske og mentale kunnskaper, men samtidig kjenne min begrensning og bruke andre personer når jeg ikke strekker til .

For å bli en god o-løper tror han at det er viktig at man er bevisst på det man gjør og har en plan. Man må ha et visst talent, men det kreves mer vilje og en kropp som tåler mye trening.

Buchs trenerfilosofi

Kenneth tror sterkt på individualisering. Han mener alle mennesker har ulik utviklingskurve og må få mulighet til å utvikle seg i takt med seg selv.

- Jeg tror på progressiv utvikling gjennom nye utfordringer hele veien, sier han. Jeg har stor fokus på det mentale siden jeg tror at en utøver på et visst tidspunkt vil stagnere om han/hun ikke blir bevisst seg selv. Jeg prøver å gi utøverne mentale verktøy å jobbe med for å bli sterkere i hodet. Det er utrolig viktig å bli bevisst på hvordan man tenker når man orienterer. Det rent fysiske og o-tekniske er lettere å trene selv uten min hjelp. Han vektlegger også at en må huske å ha det gøy.

– Glede er viktig i idrett, sier han.

De største og viktigste stafettene i orientering er Tiomila i Sverige og Jukola i Finland. Tiomila har rundt 7000 løpere i 1500 ulike lag. Jukola har 15.000 løpere i 2300 lag. Å vinne en av disse stafettene er det største en klubb kan oppnå.

Fra 1998 til 2006 har Halden SKs herrer vunnet Tiomila syv ganger og jentene én gang. Som nytilsatt trener i Halden har Buch ansvar for at dette gjentar seg. Et stort ansvar å påta seg, men Halden har kanskje en bra oppskrift?

- Jeg har ikke sett vidunderoppskriften ennå, men har på følelsen at det er en kombinasjon mellom gode forberedelser og godt miljø. Jeg har jo ikke vært med på å vinne som trener ennå, men jeg kan si at alle løperne har vært godt forberedt både fysisk, o-teknisk og mentalt. De har visst hva de gikk til og hva de skulle gjøre. Dessuten er det noe spesielt med miljøet i Halden. Utøverne påvirker hverandre utrolig positivt. Jeg gleder meg veldig til årets stafetter, det er sikkert!

Mange o-stjerner

.....................................................

Les hele artikkelen i KONDIS
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
MAI 2007
ÅRGANG 2007
KONDISARKIVET