| Refleksjoner fra et stykke kjøtt |
| Regnestykket er enkelt. Oddsen er dårlig. Været er knall. Blant over 200 syklister står jeg lett trippende på start i Geiranger. En bortkommen håndballspiller uten et eneste type 1 fiber i kroppen. Eivind Ellingsen, Sandefjord Håndball Mens jeg står der, gjør jeg meg noen tanker om hva som venter: 1500 høydemeter, 21 km og 5 liter væsketap, melkesyre og grusvei. Jeg har kjørt 608 km for dette. En vei. Og jeg gleder meg ikke spesielt en gang. Jeg er som sagt langt fra alene. 200 andre deler mine tanker der nede ved fjorden. "Ett minutt til start", høres fra høyttaleren. "Hva var taktikken min, jeg må tisse, igjen, har jeg nok sukker, holder dekkene?" Starten går før jeg rekker å bekymre meg mer. Etter ca. 11 flate meter starter bakken. "Ja, det var det", tenker jeg mens jeg girer ned. Og ned og ned igjen. Jeg har syklet noen lange bakker tidligere og gjort meg noen relativt vonde erfaringer. Med dette i bakhodet finner jeg min egen rytme og det kjennes fint ut. Jeg har skrudd på høydemåleren på Polar'n min så jeg kan se resultatet av svettinga mi. Live. Tiltakende bratthet Turen opp til Flydalsjuvet går overraskende fort. Pulsen min stiger minst like mye. "Vegen flater ut der oppe," hører jeg bak meg. Den gjorde den også. En "lett" kilometer senere ser vi Dalsnibba. Problemet er bare at den er 1000 meter over oss. Brattheten tiltar her inne i dalen. 7, 8, 9, 10 prosent. Dryppinga fra haken min har gått over til en jevn strøm. Jeg drikker. Masse. Beina føles fine enda idet jeg passerer 10 km merket. Til min store forundring ser jeg at skiltet står på skrå. Jeg kikker ned på computeren 11,3 km/t. Det er nok ikke skiltet som står på skrå. Det er veien. På veg oppover passerer vi stadig løpere fra halvmaratonkonkurransen. Det skulle da også bare mangle, de har jo ingen hjul. Men det gir litt ekstra motivasjon uansett. Vi er en gjeng på fire-fem som sykler i gruppe oppover. Tempoet passer i hvert fall meg godt, og da vi passerer 1000 moh, har jeg egentlig ingenting å klage på. Jeg sykler på racersykkel og vet at jeg bør ha litt på lager for de siste 5 kilometerne. De går på grus. ------------------------------------------------------ Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! DESEMBER 2006 ÅRGANG 2006 KONDISARKIVET |
Refleksjoner fra et stykke kjøtt
Artikkelen fortsetter under annonsen
