| Veien til EM-medaljen |
| Først og fremst mye trening, litt motgang og noen tunge perioder, et par tilfeldighet og det hele endte med suksess. Vi snakker om Susanne Wigenes fantastiske løp og sølvmedalje på 10.000 m i årets EM i Göteborg. Av Bjørn Johannessen Da Friidrettens Trenerforening i november holdt sitt årlige trenerseminar på Norges Idrettshøgskole var Susanne Wigenes trener gjennom de fire siste årene, Knut Kvalheim, en av foredragsholderne. Susannes mål før årets sesong var medalje i EM, og Kvalheim forklarte hvordan de gikk fram etter at målet var bestemt til det ble realisert i Göteborg i begynnelsen av august. Wigene selv var også til stede på foredraget og bekreftet og supplerte det som ble fortalt av hennes trener. Her følger noen av inntrykkene man kunne sitte igjen med etter foredraget. Utgangspunktet/Bakgrunnen For å kunne planlegge veien framover, må man aller først vite hvor man står i utgangspunktet. Før Kvalheim begynte å snakke om Susannes vei mot målet, fortalte han litt om hennes bakgrunn og utgangspunkt. Susanne Wigene har løpt omtrent hele livet. Hun har derfor et solid treningsgrunnlag og har over mange år bygd seg opp til å tåle mye og hard trening. Etter sesongen 2005 hadde hun etablert seg blant de 3-4 beste europeiske løperne på 5000 m, og var blant de 15 beste i verden (hun ble nummer 13 på 5000 m i VM i 2005). Med dette som utgangspunkt satte Kvalheim og Wigene, i nært samarbeid, opp hva sesongens mål var, hva som var Susannes sterke og svake sider og hva som skulle til for å nå målet. Målet for sesongen 2006 var medalje i EM i Göteborg, men det var ikke helt klart hvilken distanse hun skulle velge. 5000 m var utgangspunktet, men med 10.000 m som et alternativ. Susanne Wigene skulle derfor sørge for å være kvalifisert også til 10.000 m, men vente med avgjørelsen av hvilken distanse hun skulle løpe i EM. Analysen Selv om medalje i EM var målet, var det også klart at det å klatre helt til topps på pallen var drømmen. - Men det var viktig at drømmen ikke skulle ødelegge for å nå målet, understrekte Knut Kvalheim. Det ble derfor fokusert på målet, og hva de trodde skulle til i praksis for å nå dette. - For å ta medalje på 5000 m i EM trodde vi man måtte være i stand til å løpe på 14.40, kunne avslutte med en sisterunde på 62-63 sekunder og 30 sekunder på de siste 200 meterne, forklarte Kvalheim. Tilsvarende analyse ble også gjort av drømmen om å vinne. Her ble tilsvarende tider antatt å være 14.30 med 61-62 på den siste runden og 29 på siste 200 m. I tillegg ble det satt opp hvem de antatt sterkeste konkurrentene var, og hvem som var outsidere. - Men viktigere enn hvem konkurrentene var, var hvilke egenskapene de hadde og hvordan de løp i konkurranse, forklarte Kvalheim. Målet var klart. Spørsmålet var hvilke egenskaper som krevdes for å nå målet. I samarbeid gjorde Kvalheim og Wigene en vurdering av Susannes egenskaper. Hennes egenskaper i løpskonkurranse ble analysert og vurdert på en skala fra 1 til 5. Egenskapene ble relatert både til målet om medalje og til drømmen om å vinne. På samme måte ble det også gjort en vurdering av hennes fysiske egenskaper, treningen og treningsforholdene, pluss hennes helsemessige forutsetninger. På den måten kom de fram til utøverens sterke og svake sider, hva som kunne forbedres og hvordan de sterke sidene best mulig kunne utnyttes til egen fordel. ...................................................... Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! DESEMBER 2006 ÅRGANG 2006 KONDISARKIVET |
Veien til EM-medaljen
Artikkelen fortsetter under annonsen
