Fører arven videre
Kirsten Melkevik Otterbu gjør det på sin – og Jan Fjærestads – måte: Om lag 300 km løping i uka, et uttall konkurranser og masse humør og glede underveis.

Av Runar Gilberg

Ett års samarbeid mellom de to har resultert i pers på alle distanser fra 1500 m til maraton. Hun har tatt fire NM-gull, blitt nordisk mester i terrengløp, tatt andreplass i Frankfurt Marathon og oppnådd gode plasseringer i både VM og EM. Pluss alt det andre av både trening og konkurranser hun har fått tid til innimellom.

- Men det viktigste er at det er gøy. Det er derfor jeg holder på, sier Kirsten Melkevik Otterbu.

Og det tror vi henne på. Uten at en liker det en driver med, vil en neppe orke å løpe over 40 km i snitt per dag og delta i 30 konkurranser på 10 måneder.

Vant med å løpe

Kirsten Melkevik Otterbu orker. Enten løper hun to turer på to timer eller så løper hun én på tre timer og én på én time daglig. Bortsett fra når hun er sliten. Da stykker hun opp og løper tre turer på én time i stedet.

Til og med den uka i juni da hun løp 10.000 m på 33.06, vant Varden Opp, løp kontrollmålt 5 km på 15.49 og avslutta med å perse på 3000 m med 9.06,11 la hun bak seg 340 km. Og overskuddet var tydeligvis ikke brukt opp, for tre dager seinere satte hun pers på halvmaraton med 1.12.35.

- Når en blir vant med å løpe mye, tåler en å løpe mye. Jeg har brukt dette året til å venne meg til mengden, men jeg har ikke drevet noe kvalitetstrening utenom konkurransene. Farten på langturene ligger på 4.20-4.30 på veg og rundt 5 minutt på kilometeren når jeg løper i fjellet.

Jeg har heller ikke løpt for fullt i alle konkurransene. I en del konkurranser bestemmer vi oss på forhånd hva jeg skal løpe på, for eksempel 35 på 10 km, og så øver jeg på å holde den farten som er planlagt. Det er god trening, også med tanke på å beregne åpningsfarten i et maratonløp, forteller Melkevik Otterbu.

Før hun løp 3000 meteren på 9.06, hadde hun ikke trent i piggsko på bane og heller ikke kjørt noe fartstrening.

- Derfor var det veldig gøy å se at jeg kunne løpe fort bare ved å trene mye. Før trodde jeg at jeg måtte løpe harde intervalløkter for å løpe fort, smiler hun.

Maratonspesifikke økter

Men nå som hun føler hun tåler mengden, har hun og Fjærestad planer om å legge inn regelmessige kvalitetsøkter fram mot neste sesong.

- Det blir maratonspesifikk trening der jeg løper i pluss/minus maratonfart i om lag en time, for eksempel 5 km i 3.40-fart, 5 km i 3.20-fart og 5 km i 3.30-fart. Når våren nærmer seg, vil jeg også løpe kortere drag i noe høyere fart, for eksempel 12 x 1000 m med 20-30 sekunders pause, sier hun.

Planen er å opprettholde mengden, men å bli flinkere til å lade opp til de viktige konkurransene.

- Jeg vil fortsatt konkurrere mye, men skille enda tydeligere mellom de løpa jeg satser på og de jeg tar med meg som trening. Siden jeg til vanlig løper ganske mye alene, synes jeg det er ekstra morsomt å delta i for eksempel karuselløp der jeg har mange å løpe og prate med.

- Når du ser tilbake på den lange og innholdsrike sesongen din, hva vil du si er høydepunktene?

- Frankfurt Marathon var det store høydepunktet. Det var fantastisk gøy. Jeg er også fornøyd med motbakkeløpene og åttendeplassen i VM. Motbakkeløping har vært et slags krydder i løpingen. Det gir dessuten masse gratistrening. Siden den muskulære belastningen er så liten når en løper oppover, blir restitusjonstida mye kortere. Før sesongen hadde jeg ikke prøvd motbakkeløping, men det er absolutt noe jeg vil fortsette med.

Sjøl om maraton er det jeg satser mest på, så liker jeg å variere mellom baneløp, terrengløp, gateløp og motbakkeløp, sier Kirsten.

Mangla overskudd

- Er det noe som ikke er gått som planlagt?
..............................................................
Les hele artikkelen i KONDIS!
 
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer  i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
DESEMBER 2006
ÅRGANG 2006
KONDISARKIVET