Å gå effektivt på ski
Hva legger vi som skiløpere i ordet teknikk? For meg er det å ta seg frem fra A til B på en så effektiv og billig måte som mulig. Teknikken skal være tilpasset hvert enkelt individ, men noen hovedpunkter er felles.


Av Steinar Mundal


I nesten alle idretter snakker vi om en grunnposisjon eller utgangsposisjon. Det vil for skiløpere si en posisjon hvor mest mulig av kraften bringer deg fremover og en posisjon hvor du er sterk og står godt på skiene.

Før et fraspark i diagonal står du med lett bøyde kne, hofta høyt og samme vinkel i overkropp som i legg. Tyngden fordelt på hele fotebladet, med mest trykk rundt tåballen. Da har du stort sett hele kroppsvekten på smørefeltet.

Hofta skal alltid stå høyt; det er bare bøyen i knærne som gjør at hofta kommer nærmere skiene. Denne posisjonen går igjen i alle teknikker, både klassisk og skøyting.

Diagonalgang

Tar vi for oss diagonalgang og begynner i grunnposisjonen, er neste punkt frasparket. Fokuser alltid på det beinet som skal bakover/frasparksbeinet, det er det som gir fremdrift. Står du i grunnposisjon, blir du med skien fremover når du sparker fra. Da har du skien under deg, du er i balanse og har full tyngdeoverføring.

Mange mener at det er viktig å få foten langt frem i bakken for å få godt feste. Etter min mening er det helt feil. Er foten foran kroppen i bakken, har du lite vekt på skia. Dermed kan du ikke trykke skia mot underlaget med full vekt for å få godt feste, og du må da først dra foten bakover før du kan sparke fra. Er foten foran ansiktet og kroppen har du heller ikke tyngdeoverføring, da går du på to ski.

Tidlig og godt fraspark er rett under kroppen, og det er den eneste måten å kunne stå avslappet på en ski med full vekt. Derfor er det veldig viktig ”å bli med skien frem” og ikke la skien gå fra deg. Det vil si at du glir skien frem i stedet for å føre den frem. Er dere med?

Noen holdepunkter for god tyngdeoverføring:
Alltid ansiktet foran kne uansett terreng.
Lang nakke og tunge skuldre, da har du mest trykk mot underlaget.
En liten markert husk når frasparket settes, noe som forplantes fra lave skuldre gjennom hele kroppen til frasparkbeinet. Da har du godt feste.
Stavisett: I bratt motbakke er staven/hånden lavere. I lettere terreng er stavene rettere og hånden høyere. Dette kontrollerer du ved å sjekke at hånden er høy eller lav i forhold til skuldrene.

Dobbelttak med fraspark

Mye det samme som ved diagonalgang, men litt kortere armer og dermed høyere frekvens med beina. Dette er jo en teknikk for slake motbakker, midt mellom diagonalgang og staking. Derfor bør frekvensen være noe høyere. Samme prinsipper med grunnposisjonen. Husk også at armene styrer frekvensen på beina. Ved dobbelttak med fraspark er det viktig at du bruker beina, ellers kan du like gjerne stake.

--------------------------------------------------------------------------
Les hele artikkelen med mange instruksjonsbilder i KONDIS!
 
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer  i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende


Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
OKTOBER 2006
ÅRGANG 2006
KONDISARKIVET