| Oddvar Brå om trening, utfordringer og konkurranseglede |
| Det var tidlig på 1970-tallet. Oddvar Brå og Ivar Formo hadde vært på 3-timers løpetur i Nordmarka og kom sånn passelig slitne tilbake til Norges idrettshøgskole og løpebanen som den gang var nokså ny. Der stod en kompis av Formo og spurte de to langrennsløperne om de klarte å løpe en 5000 m på 15 minutter. Av Runar Gilberg - Vi så på hverandre og tenkte ikke slik mange ville gjort i dag, på om det var lurt, men på om vi kunne klare det. Så satte vi i gang, forteller Oddvar Brå. De løp sammen hele vegen på jevne 72-runder, og med en liten spurt på sisterunden kom de i mål på 14.56 i treningssko. Oddvar Brå forteller historia på treningssamlinga for de trønderske mellom- og langdistanseløperne i Lierne i midten av juli. Ikke fordi han mener tida er så mye å skryte av, men fordi hendelsen forteller noe om en innstilling som var både leken og offensiv. - Den avsluttende 5000 meteren stod ikke i programmet, og i dag ville sikkert mange utøvere ikke våga å gi seg sjøl en slik utfordring. Det ville jo blitt en helt annen intensitetssone enn det som stod i skjemaet. Men av og til tror jeg en må tørre å gjøre noe utenfor skjemaet. Det er nemlig ikke alltid en vet akkurat når rykket kommer i en konkurranse heller. Da er det en stor fordel å være forberedt på overraskelser, og det blir en ved å våge å variere treninga. Gjør en det samme hele tida, vil en bli god på akkurat det, men en blir ikke fysisk og psykisk fleksibel, sier skikongen til den lydhøre forsamlinga av unge og ikke fullt så unge løpere og skiløpere. - Det går an å bli overforsiktig. De beste utøverne har våga å sprenge noen grenser, og litt tøffhet innimellom skader ikke. Men dermed ikke sagt at du skal finne på alt mulig annet enn det du og treneren er blitt enig om. Setter en seg et mål, så må en bli enig med seg sjøl om hva som må gjøres for å nå målet. En må ta noen valg og handle deretter. Ellers blir en bare skuffa. Kroppsarbeid Oddvar Brå mente at han i sin egen oppvekst fikk mye gratistrening som ikke dagens unge får. - Jeg vokste opp på gård. Det innebar kroppsarbeid. Og skulle vi på fotballtrening, var det seks-sju kilometer som vi måtte tilbakelegge for egen maskin. Også til og fra skolen forflytta vi oss på beina. Dermed fikk vi etablert den grunnmuren av trening som mange 17-18-åringer i dag mangler. I tillegg til denne gratistreninga sparka Oddvar Brå mye fotball, og han samla kilometer på ski. Som skiløper var han stjerne fra han var 12 år, og han fikk fra flere høre at han ville bli utbrent og at han ikke ville henge med som senior. - Men jeg fikk da en forholdsvis lang karriere også som senior, smiler Oddvar som konkurrerte på høyt internasjonalt nivå til han var 38 år. - Jeg har alltid likt å holde meg i form, sier han. Da Oddvar var 41 år var han med i stafetten i NM i Molde, og på siste etappe gikk han forbi 34 løpere og fikk nest beste etappetid, etter Erling Jevne. En av dem han hadde slått var Vegard Ulvang. Vel i mål klarte ikke veteranen å dy seg og gikk bort til Vegard og sa: Ka e det di held på med no fer tida? - Men en må ha det artig om en skal holde på lenge. Og skal en ha det artig, er det viktig å være del av et godt miljø, også utenom det idrettslige. Det er ei utfordring for både friidrett og langrenn, å skape gode miljø. Ellers er det fort at de unge forsvinner til fotballen og handballen. 13 økter i uka Oddvar Brå forteller videre om den treninga han gjorde som både junior og senior. Fra han var 12 år trente han to intensive økter i uka. Den ene bestod av korte, raske drag, og den andre var en hurtigtur på 8-13 minutter. I tillegg drev han med elghufs og sprettende skigang. Som senior trente han forholdsvis mye mellom 800 og 1000 timer i året. - Det var slutt på den tida da skiløperne var tømmerhuggere. Vi trente på de bevegelsesmåtene vi skulle bruke, og det vanlige var to økter om dagen seks dager i uka og en lang langtur den sjuende. Den lange turen varte i minst tre timer og av og til både fire og fem, forteller Brå. To av ukas 13 økter var intensive. Det kunne være intervaller med drag fra 2 til 10 minutter, naturlig intervall eller progressive langturer. Totalt varte kvalitetsøktene mellom 30 og 60 minutter. Også noen av de andre øktene kunne gå radig unna. - Jeg tror en kan gå glipp av mye god trening om en på langtur hele tida passer på at en skal ligge i pulssone 1. Kunsten er å finne den rette balansen mellom mengde og intensitet, og denne fordelingen kan gjøres på mange måter. Når en leser aviser, kan en få inntrykk av at Marit Bjørgen har trent veldig intensivt og Frode Estil stort sett rolig, men ser en nøyere på hva de har gjort så har de omtrent samme fordelingen mellom hardt og rolig. Forskjellen er at Marit i større grad har kjørt sine hardøkter i blokker. Konkurranseglad Oddvar Brå konkurrerte ofte og hadde vanligvis ca. 60 konkurranser i året, 40-45 på ski og 10-15 på beina. -------------------------------------------------------------------------- Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! SEPTEMBER 2006 ÅRGANG 2006 KONDISARKIVET |
Oddvar Brå om trening, utfordringer og konkurranseglede
Artikkelen fortsetter under annonsen
