Flott fjellmaraton i Liechtenstein
Det er på tide at norske maratonløpere oppdager LGT Alpin-Marathon i Liechtenstein. Makan til fjelløp! Lørdag 10. juni gikk det for sjuende gang, med rundt 550 deltakere. Min bror Øistein (44) og undertegnede (53) var de første norske deltakerne siden 2001, og det var en uforglemmelig opplevelse.


Av Torodd Lybeck

Øistein Lybeck, bosatt i Vestfold, kom i kontakt med løpsleder og norgesvennen Hannes Willinger for et par år siden. Det fikk ham til å starte treninga med tanke på et nytt maratonløp, fem år etter at han "la opp". Jeg var heller ikke vanskelig å få med på dette!

Starten gikk i landets største by, Schaan (5800 innbyggere), som ligger ca. 420 moh nede i Rhindalen. Feltet la av gårde allerede klokka ni, og jeg lot meg ikke stresse av alle løperne som løp fra meg i starten. Jeg hadde faktisk ambisjoner om å komme inn blant de tre beste i klasse M50, men jeg hadde ikke studert løpets profil lenge før jeg skjønte at her var det viktig å spare på kreftene. En fart på 4.20 på de første flate kilometerne fikk greie seg.

Etter 3-4 km på flat asfalt løper vi et stykke på grus i skogen før vi kommer opp på østre bredd av Rhinen der det er bygd flott sykkelveg. Elva danner grense mot Sveits.

Ved 9 km kommer vi til hovedstaden Vaduz med 5100 innbyggere. Der begynner motbakkene! Jeg passerer 10 km på 45 minutter og er ferdig med ”oppvarminga”. Fyrsteborgen troner som et ørnereir oppe i fjellsida. Den reiser seg nesten loddrett opp fra hovedstaden.

Fyrstens residens

Et kvarters tid seinere løper vi nærmest gjennom borggården på oversida av borgen, som fortsatt er residens for lilleputtlandets fyrste. Det går videre oppover, mest på stier gjennom skogen, noen ganger på private gardsveger, av og til på smale offentlige asfaltveger. Først etter 19 km får vi noen minutters kvile i form av et flatt stykke, men enda er det noen motbakker igjen før første toppen er nådd ved 22 km, ca. 1600 moh.

Da bærer det bratt utfor, såpass at jeg kjenner en stikkende smerte i kneet litt før jeg er nede i landsbyen Steg på 25 km. Smerten går over når jeg roer ned litt, og fra Steg på ca. 1200 moh bærer det oppover igjen. Men det stiger bare opp til 1300 moh fra 25 til 30 km. Jeg holder farten på rundt 5 min pr. km på dette stykket og skjønner at kreftene skal holde greit til mål nå. Ikke en eneste løper har passert meg siden motbakkene begynte, bortsett fra et par i den bratteste utforbakken. Sjøl har jeg løpt forbi atskillige løpere.

Ei mils veg før mål kommer de bratteste motbakkene i løpet. Her, på stien med innlagte trappetrinn, må også jeg gå i stedet for å løpe. Like før 35 km passerer vi løypas høgeste punkt på ca. 1800 moh, og nå går det bratt utfor igjen. Kneet funker greit nå, men i stedet er det krampa som truer med å lamme meg. Den tar tak på framsida av begge låra mine samtidig. Heldigvis er det ikke så langt nedover. Ved 36,5 km kommer vi nesten helt ned i landsbyen Malbun, vel 1600 moh, der vi passerer bare 100 meter fra målområdet. Speaker er i ferd med å klokke inn de første løperne, hører jeg.
--------------------------------------------------------------------------
Les hele artikkelen i KONDIS!
 
Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer  i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende


Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
SEPTEMBER 2006
ÅRGANG 2006
KONDISARKIVET